Roboter — hvor langt har teknologien kommet?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I JAPAN

ROBOTER. Hva tenker du på når du hører det ordet? Noen oppfatter roboter som vennlige — som menneskekjære medarbeidere eller hjelpere. Andre oppfatter dem som en trussel — som maskiner med overlegen intelligens som en vakker dag kan komme til å erstatte menneskene. Men for mange har roboter mer med science fiction å gjøre enn med det virkelige liv.

Hvilken rolle spiller robotene i dagens samfunn? Ifølge en rapport som ble utgitt av International Federation of Robotics i 2006, er nesten en million industriroboter i bruk verden over, og nesten halvparten av disse finnes i Asia. Hvorfor er det et så stort behov for roboter?

Hva roboter gjør

Forestill deg en arbeider som alltid er på jobb, som aldri klager, og som kan jobbe utrettelig 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Industriroboter gjør faktisk det. De masseproduserer bildeler, elektriske apparater og husholdningsartikler. Roboter lever opp til navnet sitt. Det kommer fra det tsjekkiske robota, som kan bety «tvangsarbeid» eller «slaveri». Ifølge et anslag var det i 2005 én robot for hver tiende arbeider i bilindustrien!

Men roboter blir ikke bare brukt i industrien. I dag er de utstyrt med slike ting som program for stemmegjenkjenning, gyroskoper, trådløs dataoverføring, GPS og en mengde sensorer som reagerer på varme, trykk, ultralyd, kjemiske stoffer og stråling. Robotene er sterkere og mer anvendelige enn før, og de kan derfor utføre oppgaver som tidligere virket umulige. Her er noen eksempler.

▪ Tjenester. På et sykehus i Storbritannia har de en robot med mekaniske armer som finner fram og dispenserer medisin på noen få sekunder. Postvesenet i USA har en mengde roboter som de bruker til å sortere, løfte og stable pakker. En slangearmrobot kan nå inn til vanskelig tilgjengelige steder — for eksempel inni en flyvinge — for å inspisere eller foreta reparasjoner.

 ▪ Selskap. På et sykehjem i Japan får de eldre pasientene etter tur kose med en søt, pelskledd robotselunge. Selen er følsom for berøring, lys, lyd og varme og reagerer til og med på den måten en holder den på. Den oppfører seg som en levende sel og lager små knurrelyder, blunker med øynene og beveger luffene. Det sies at robotselen dekker menneskets grunnleggende behov for selskap, og den blir brukt som en form for terapi.

▪ Operasjoner. En robot med tre armer står over en pasient. Noen meter bortenfor sitter en kirurg og ser ned i søkeren på et stort kontrollbord for å studere et tredimensjonalt bilde av pasientens hjerte. Kirurgen styrer robotens armer, som kutter og syr, slik at den defekte hjerteklaffen fungerer igjen. På grunn av robotens uhyre nøyaktige bevegelser trenger man ikke å foreta et større inngrep, og det fører derfor til færre belastninger for kroppen, mindre blodtap og raskere rekonvalesens.

▪ Husarbeid. Bare trykk på en knapp, og en skiveformet robot begynner å støvsuge gulvene dine. Den rengjør åpne flater ved å bevege seg i et spiralmønster, og den klarer å finne fram langs veggene og «lærer» etter hvert hvordan rommet ser ut. Den merker seg trapper og unngår dem. Roboten stopper automatisk når den er ferdig, og beveger seg da tilbake til ladestasjonen. Over to millioner slike robotstøvsugere er nå i bruk.

 ▪ Verdensrommet. Spirit, en mobil robot med seks hjul, utforsker overflaten på Mars. Ved hjelp av en robotarm som det er festet vitenskapelige instrumenter og redskaper til, kan dette kjøretøyet undersøke hva planetens overflate og steiner består av. Roboten har også med seg kameraer, og den har tatt mer enn 88 500 bilder av Mars, blant annet av terrenget, kratre, skyer, sandstormer og solnedganger. Det er for tiden flere romfartøyer som er i drift på Mars.

▪ Lete- og redningsaksjoner. Under de overopphetede, røykfylte ruinene av World Trade Center, under forvridde stålbjelker og knust betong, var 17 søke- og redningsroboter på størrelse med en fotball på leting etter overlevende. Siden den gang er det blitt utviklet mer avanserte roboter, som den som er avbildet nedenfor.

▪ Under vann. Forskere bruker selvstyrte undervannsroboter for å utforske jordens minst utforskede område — havet. De er ubemannede og selvdrevne. Noen av dem kan utføre minesveiping og søke- og reparasjonsoppgaver, inspisere telekommunikasjonskabler og dessuten oppspore og følge hvaler.

 Hvor mye ligner de på mennesker?

I mange hundre år har mennesker drømt om å lage en humanoid — en robot som ligner et menneske. Men den drømmen har virkelig budt på mange tekniske problemer. «De store utfordringene det er å lage superdatamaskiner, bygge skyskrapere og planlegge en hel by, blekner i forhold til det å utstyre maskiner med menneskelignende motorikk, syntetisk syn, luktesans, hørsel og berøringssans, i tillegg til noe som er tilnærmet lik menneskelig intelligens,» skriver bladet Business Week.

Tenk for eksempel på den tilsynelatende enkle oppgaven å lage en menneskelignende robot som kan gå. Etter elleve lange år med omhyggelig forskning og utvikling — og etter å ha brukt utallige millioner kroner — utførte japanske ingeniører den utrolige tekniske bragden i september i 1997. Siden den gang er det blitt laget menneskelignende roboter som kan gå i trapper, løpe, danse, bære ting på et serveringsbrett, trille en vogn og til og med reise seg igjen når de faller!

Roboter og framtiden

Hvordan blir det med roboter i framtiden? Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA holder for tiden på med å utvikle en «robonaut», en menneskelignende robot som kan foreta vanskelige operasjoner i verdensrommet. Dataeksperten Bill Gates sier at «roboter sannsynligvis kommer til å spille en viktig rolle når det gjelder å gi de eldre fysisk hjelp og til og med holde dem med selskap».

Regjeringen i Japan ser for seg at i 2025 kommer roboter til å eksistere side om side med mennesker og jobbe som omsorgsarbeidere, hjelpe til med barneoppdragelse og utføre husarbeid. Innen 2050 håper forskerne å se et fotballag bestående av roboter vinne over et fotballag bestående av mennesker. De håper også at de innen noen få tiår vil kunne utvikle maskiner som er mer intelligente enn mennesker.

Selv om noen kommer med slike dristige forutsigelser, er det ikke alle som tror at de vil bli oppfylt. I forbindelse med de tekniske utfordringene sier Jordan B. Pollack, som forsker på kunstig intelligens: «Vi har egentlig undervurdert naturens egen evne til å programmere.»

Hvor langt robotteknologien kommer, gjenstår å se. Men én ting er sikkert: Roboter vil aldri kunne legge kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt for dagen, slik mennesker gjør. Hvorfor ikke? Bibelen sier tydelig at det bare var mennesket som ble skapt i Guds bilde. (1. Mosebok 1: 27) Mennesker er ikke kalde, beregnende maskiner. De er skapninger med en fri vilje som har en samvittighet og er i stand til å tjene Gud. Måtte det få oss til å nærme oss vår Skaper, Jehova Gud! — Jakob 4: 8.

[Bilderettigheter på side 16]

Med tillatelse av Aaron Edsinger

Med tillatelse av OC Robotics

[Bilderettigheter på side 17]

Med tillatelse av AIST

© 2008 Intuitive Surgical, Inc.

Med tillatelse av iRobot Corp.

[Bilderettigheter på side 18]

Øverst: NASA/JPL-Solar System Visualization Team; til venstre: NASA/JPL/Cornell University

© The RoboCup Federation

Greg McFall/NOAA/Gray’s Reef National Marine Sanctuary

[Bilderettigheter på side 19]

© 2007 American Honda Motor Co., Inc.