Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

C3

Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i Efeserne

EFESERNE 2:21 «et hellig tempel for Jehova»

Kingdom Interlinear: «guddommelig bolig hellig i Herre»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Her viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som Herre. Vers 19 omtaler den kristne menighet som «Guds familie». Vers 20 viser at Jesus er «grunnhjørnesteinen» i denne bygningen, og vers 22 sier at dette templet er «et sted der Gud kan bo ved sin ånd». I vers 20 hentyder Paulus dessuten til den messianske profetien i Jesaja 28:16, der «Den Suverene Herre Jehova» sier: «Jeg legger en prøvd stein som grunnvoll i Sion, en dyrebar hjørnestein som en sikker grunnvoll.» Uttrykk i De hebraiske skrifter som ligner på kombinasjonen «tempel for Jehova», inneholder ofte tetragrammet. (2. Kongebok 18:16; 23:4; 24:13; 2. Krønikebok 26:16; 27:2; Jeremia 24:1; Esekiel 8:16; Haggai 2:15; se studienote til Lukas 1:9 og kommentar til Lukas 1:9 i Tillegg C3.) Det er dessuten verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios (Herre) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. På grunn av sammenhengen i kapitlet, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er det rimelig å knytte det templet som er omtalt her, til Jehovas navn.

STØTTE:

  • The New Interpreter’s Bible, 2000 (bd. 11, s. 402), har denne kommentaren til ordet «tempel» i Efeserne 2:21: «Det at bygningen kalles ‘tempel’, tar opp tråden fra v. 18, der det i overført betydning snakkes om å ha adgang til Gud.» Efeserne 2:18 sier: «Gjennom Kristus har vi, begge gruppene, fri adgang til vår Far ved hjelp av én ånd.»

  • New Century Bible Commentary: Ephesians av C. Leslie Mitton, 1973, forklarer uttrykket «i Herren» i dette verset slik: «Dette betyr enten at deres hellighet som Guds tempel kommer av at de tilhører Gud, og at Gud har tatt bolig i dem, eller at alt som skjer – Kirkens utbredelse og stadig større enhet – er Guds verk.» – Uthevet av oss.

  • New International Biblical Commentary: Ephesians, Colossians, Philemon av Arthur G. Patzia, 1990, sier om Efeserne 2:21: «I tidlig kristen teologi blir de troende omtalt som Guds hellige tempel, ikke i materiell betydning, men som en ‘åndelig bygning’ der Gud bor og manifesterer seg.» – Uthevet av oss.

  • Biblical Commentary on the New Testament av Hermann Olshausen, revidert av A.C. Kendrick, 1858, sier om dette verset: «Kirken blir her beskrevet som husrommet, der Gud selv tar bolig.» Det blir deretter henvist til 2. Korinter 6:16, der et lignende uttrykk tydelig sikter til Gud.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 16–18, 22–24, 28–31, 33, 36, 41, 47, 65, 66, 93–96, 100, 106, 115, 144, 146

EFESERNE 5:17 «Jehovas vilje»

Kingdom Interlinear«Herrens vilje»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Når det greske ordet for «vilje» (thẹlema) er brukt i De kristne greske skrifter, er det som oftest knyttet til Guds vilje. (Matteus 7:21; 12:50; Markus 3:35; Romerne 12:2; 1. Korinter 1:1; Hebreerne 10:36; 1. Peter 2:15; 4:2; 1. Johannes 2:17) Det er derfor logisk å trekke den slutning at Kỵrios (Herre) i dette uttrykket sikter til Gud. I Septuaginta blir det greske ordet thẹlema ofte brukt som en oversettelse av hebraiske uttrykk som dreier seg om Guds vilje, eller om ting Gud gleder seg over, og ordet forekommer i passasjer der Guds navn står. (Salme 40:8, 9 [39:9 (8), 10 (9), LXX]; 103:21 [102:21, LXX]; 143:9–11 [142:9–11, LXX]; Jesaja 44:24, 28; Jeremia 9:24 [9:23 (24), LXX]; Malaki 1:10) I betraktning av hvordan det greske ordet for «vilje» brukes i Bibelen, bakgrunnen for dette uttrykket i De hebraiske skrifter og bakgrunnen for ordet Kỵrios er Guds navn brukt i hovedteksten. Det er også noen oversettelser av De kristne greske skrifter som bruker Guds navn her.

STØTTE:

  • En studienote til Efeserne 5:17 i NIV Faithlife Study Bible, 2017, har denne kommentaren til uttrykket «Herrens vilje»: «Guds vilje er å bringe hele skapningen under Kristi myndighet (Ef[eserne] 1:9, 10).»

  • The Anchor Bible–Ephesians, Translation and Commentary on Chapters 4–6 av Markus Barth, 1974 (bd. 34A), sier i en fotnote på side 584: «Uttrykket ‘Herrens vilje’ (Ef[eserne] 5:17) ser ut til å ha samme betydning som ‘Guds vilje’ ([Efeserne] 6:6; Rom[erne] 12:2).»

  • Biblical Commentary on the New Testament av Hermann Olshausen, revidert av A.C. Kendrick, 1858, sier at dette verset sikter til «Guds vilje».

  • Concordia Commentary, a Theological Exposition of Sacred Scripture: Ephesians av Thomas M. Winger, 2015, sier om dette verset: «Når [det greske ordet thẹlema, som betyr «vilje»] forekommer andre steder i Efeserne, sikter det vanligvis til Guds, det vil si Faderens, vilje ... Alt tatt i betraktning er det trolig Guds (Faderens) vilje Paulus har i tankene.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 32, 65, 66, 94, 100, 101, 106, 115, 125, 139, 145–147

EFESERNE 5:19 «Syng ... for Jehova»

Kingdom Interlinear«syngende ... for Herren»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: I dette tilfellet er det Gud som blir omtalt som Herren. Noe som støtter denne konklusjonen, er en lignende uttalelse som Paulus kom med i brevet til kolosserne, som ble skrevet omtrent på samme tid som brevet til efeserne. (Se «Introduksjon til Efeserne».) I Kolosserne 3:16 sier de eldste tilgjengelige greske håndskriftene: «Syng av hjertet for Gud.» (Se kommentar til Kolosserne 3:16.) Her er noen andre faktorer som støtter bruken av Guds navn i Efeserne 5:19: Mange vers i De hebraiske skrifter forteller at det ble sunget og spilt i forbindelse med tilbedelsen av Jehova. (2. Mosebok 15:1; Dommerne 5:3 og fotnoten; 2. Samuelsbok 22:50 og fotnoten; 1. Krønikebok 16:23; Salme 13:6 [12:6, LXX]; 96:1 [95:1, LXX]; 104:33 [103:33, LXX] 149:1; Jeremia 20:13) De kristne i det første århundre fortsatte å bruke de inspirerte salmene for å lovprise Jehova. Det greske ordet som er gjengitt med «salmer» (psalmọs) her i Efeserne 5:19, er brukt i Lukas 20:42; 24:44 og Apostlenes gjerninger 1:20; 13:33 om salmer i De hebraiske skrifter. De greske ordene som er brukt her for «syng» og «spill», brukes dessuten mange steder i Septuaginta som oversettelser av hebraiske uttrykk der Guds navn forekommer. (Se de skriftstedene som er nevnt ovenfor, og studienote til Efeserne 5:19.) Den lignende ordlyden i Kolosserne 3:16 og bakgrunnen i De hebraiske skrifter for de uttrykkene for å tilbe Gud med sang og musikk som Paulus bruker her i Efeserne 5:19, støtter bruken av Guds navn i hovedteksten.

STØTTE:

  • The Anchor Bible–Ephesians, Translation and Commentary on Chapters 4–6 av Markus Barth, 1974 (bd. 34A), har denne kommentaren på side 584: «Uttrykket ‘synge for Herren’ kan være lånt fra GT [Det gamle testamente] eller fra datidens tilbedelse i templet, og det kan sikte til Gud snarere enn Messias.»

  • Biblical Commentary on the New Testament av Hermann Olshausen, revidert av A.C. Kendrick, 1858, sier på side 131 om dette verset: «Den offentlige tilbedelsen av Gud i form av lovsanger, som har som formål å frambære takk til Gud i Kristi navn.»

  • An Exposition of the Epistle to the Ephesians, in a Series of Discourses av Joseph Lathrop, 1864, har på side 528 denne kommentaren til dette uttrykket: «Hvis syngingen er en del av religiøs tilbedelse, må den, i likhet med våre bønner, rettes til Gud.»

  • Notes, Explanatory and Practical, on the Epistles of Paul to the Ephesians, Philippians, and Colossians av Albert Barnes, 1850, sier på side 119: «Når vi synger, bør vi se på det som å tale direkte til Gud, og ordene bør derfor sies med et alvor og en ærefrykt som passer seg for slik direkte tale til den store Jehova.»

  • The Epistles to the Colossians, to Philemon, and to the Ephesians av F.F. Bruce, 1984, sier på side 380: «Munnen deres vil bli fylt med ord som bygger opp andres liv og bringer ære til den levende og sanne Gud.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 16, 23, 28–32, 65, 93, 100, 101, 115, 138, 139, 145–147, 163

EFESERNE 6:4 «oppdra ... i samsvar med Jehovas vilje»

Kingdom Interlinear: «i Herres oppdragelse»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: I eksisterende greske håndskrifter står det «Herre» (gresk: Kỵrios) her. Som det blir forklart i Tillegg C1, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. I De hebraiske skrifter blir Jehova Gud beskrevet som den som gir sine tjenere opplæring, korrigering og rettledning. (5. Mosebok 11:2) I Hebreerne 12:5 siterer Paulus for eksempel fra Ordspråkene 3:11, der det står: «Min sønn, avvis ikke Jehovas rettledning.» I det verset Paulus siterer, står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. Navnet «Jehova» er derfor brukt i hovedteksten til Hebreerne 12:5 i Ny verden-oversettelsen. Det greske ordet som er oversatt med «rettledningen» i Hebreerne 12:5 og med «oppdra» her i Efeserne 6:4, er det samme som det Septuaginta bruker for «rettledning» i Ordspråkene 3:11. Så det uttrykket Paulus bruker her, «oppdra ... i samsvar med Jehovas vilje», er trolig en hentydning til dette ordspråket i De hebraiske skrifter. Uttrykket kan også være en hentydning til Jesaja 50:5 ifølge Septuaginta, der den setningen som bokstavelig lyder «Herres rettledning åpner mine ører», er en gjengivelse av den hebraiske setningen «den Suverene Herre Jehova har åpnet mitt øre». Det er også verdt å merke seg at i Efeserne 6:4 ble den bestemte artikkelen ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • A Non-Ecclesiastical New Testament av Frank Daniels, 2016, gjengir Efeserne 6:4 slik: «Og dere fedre, ikke irriter barna deres. Oppfostre dem derimot i Yahwehs opplæring og formaning.» I de innledende bemerkningene til forfatteren står det under overskriften «Guds navn»: «I alle tilfellene der tetragrammet sto i et sitat fra den hebraiske bibelen (gjengitt med Κυριος [Herre] i LXX), bruker denne oversettelsen egennavnet, Yahweh. Det er også andre steder i NT [Det nye testamente] der Κυριος uten en artikkel viser til Guds navn. Også i disse tilfellene blir formen Yahweh brukt.»

  • ΙΗΣΟΥΣ ΚΥΡΙΟΣ [Iesous KỵriosTheir Usage and Sense in Holy Scripture av Herman Heinfetter, 1857, fører opp Efeserne 6:4 som en av de passasjene der «utelatelsen av artikkelen foran Κυριος [Kỵrios] ... viser at tittelen refererer til Den Allmektige Gud».

  • I en kommentar til bakgrunnen i De hebraiske skrifter for Efeserne 6:4 sier Concordia Commentary, a Theological Exposition of Sacred Scripture: Ephesians av Thomas M. Winger, 2015: «GT [Det gamle testamente] holder konsekvent fedre ansvarlige for om de følger eller bryter Guds bud, og for om de holder seg til den sanne tilbedelsen av YHWH.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 22, 24, 32, 33, 65, 90, 94, 96, 100, 101, 106, 115

 EFESERNE 6:7 «som for Jehova og ikke for mennesker»

Kingdom Interlinear: «som for Herren og ikke for mennesker»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Tilgjengelige greske håndskrifter sier «for Herren» (toi Kyrịoi) i dette verset. I De kristne greske skrifter brukes tittelen Kỵrios (Herre) ofte om Jehova Gud eller om Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Den kan også brukes om mennesker som har myndighet over andre. I dette kapitlet blir det greske ordet kỵrios (herre) brukt flere ganger. I Efeserne 6:5, 9 er flertallsformen gjengitt med «herrer», og i Efeserne 6:9 inngår kỵrios i uttrykket «Herre over både dem og dere». Her i Efeserne 6:7 er det opplagt at kỵrios ikke sikter til en menneskelig herre. Man får en pekepinn om hvem «Herren» sikter til her, i den lignende veiledningen som Paulus gir til slaver i brevet til kolosserne. (Se «Introduksjon til Efeserne».) Ifølge tilgjengelige greske håndskrifter til Kolosserne 3:22 bruker Paulus uttrykket «fryktende Herren». Alle andre steder i De kristne greske skrifter der det greske verbet for «å frykte» er brukt i betydningen ærefrykt, er det Gud som blir vist denne ærefrykten. Det vil derfor være naturlig å forstå det slik at «Herren» i Kolosserne 3:22 sikter til Gud. Dette uttrykket gjenspeiler også formuleringer i Septuaginta som brukes som gjengivelse av det hebraiske ordet for «å frykte» og tetragrammet. Noen eksempler finnes i 5. Mosebok 6:13; 10:12, 20; 13:4 (13:5 [4], LXX). I betraktning av hvordan det greske ordet for «å frykte» er brukt i De kristne greske skrifter, og i betraktning av bakgrunnen for dette uttrykket i De hebraiske Skrifter er gjengivelsen «dyp respekt for Jehova» brukt i hovedteksten til Kolosserne 3:22. Dette bygger opp under den konklusjonen at den «Herren» som er omtalt i den svært lignende sammenhengen her i Efeserne 6:7, er Jehova. En annen indikasjon på at «Herren» i dette verset sikter til Jehova Gud, er frasen «gjør Guds vilje av hele deres sjel» i Efeserne 6:6. Både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter er beskrivelser av det å gjøre noe av hele sin sjel alltid knyttet til Jehova Gud. – 5. Mosebok 6:5; Matteus 22:37.

STØTTE:

  • Biblical Commentary on the New Testament av Hermann Olshausen, revidert av A.C. Kendrick, 1858, sier på side 144 om dette verset: «Selv om slaven i sin stilling derfor retter seg etter Guds vilje ... den som tjener sin herre som om han tjente Gud, vil aldri falle for fristelsen til å ofre Guds vilje til fordel for sin herres.»

  • Notes, Explanatory and Practical, on the Epistles of Paul to the Ephesians, Philippians, and Colossians av Albert Barnes, 1850, sier på side 137: «Han bør utføre sine plikter i trofasthet og føle at han utfører en tjeneste for Gud som Han kan godta. ... En samvittighetsfull slave kan finne glede i å underordne seg Gud.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 32, 65, 100, 101, 106, 115, 125, 145–147

EFESERNE 6:8 «Jehova vil gi hver enkelt igjen»

Kingdom Interlinear: «han skal bære for seg selv ved siden av Herre»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Grunnene til å bruke Guds navn i hovedteksten til dette verset er i det store og hele de samme som grunnene til å bruke det i Efeserne 6:7. (Se  kommentar til Efeserne 6:7.) Det er også verdt å merke seg at det foran Kỵrios ikke står noen bestemt artikkel på gresk der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Formuleringen «Jehova vil gi hver enkelt igjen for det gode han gjør» kan også gjengis «det gode hver enkelt gjør, skal han få igjen fra Jehova». Ordene «fra Jehova» er her en gjengivelse av det greske uttrykket parạ Kyrịou, som også forekommer andre steder i De kristne greske skrifter. Alle disse stedene er det gode grunner til å bruke Guds navn i gjengivelsen av uttrykket. (Matteus 21:42; Markus 12:11; Lukas 1:45; 2. Timoteus 1:18) Dette greske uttrykket forekommer også i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske uttrykk der Guds navn ofte er brukt. Som i Efeserne 6:8 beskriver noen av disse versene Jehova som den som velsigner dem som trofast tjener ham, og lønner dem for det gode de gjør. (Rut 2:12; 1. Samuelsbok 1:20; Salme 24:5 [23:5, LXX]; 37:39 [36:39, LXX]; 121:2 [120:2, LXX]) I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er Guds navn brukt i hovedteksten.

STØTTE:

  • En studienote til Efeserne 6:8 i NIV Faithlife Study Bible, 2017, har denne kommentaren til uttrykket «Herre vil lønne»: «Gud tar hensyn til den godheten og gavmildheten folk viser hverandre.»

  • Concordia Commentary, a Theological Exposition of Sacred Scripture: Ephesians av Thomas M. Winger, 2015, sier om Efeserne 6:8: «De bør i tro overgi seg fullstendig til Gud

  • Notes, Explanatory and Practical, on the Epistles of Paul to the Ephesians, Philippians, and Colossians av Albert Barnes, 1850, sier på side 138: «Hvis de føler at mennesker har gjort dem urett, kan de føle at de vil få sin rett av Gud.»

  • The New Testament of Our Lord and Saviour Jesus Christ, in the Original Greek: With Introductions and Notes av Christopher Wordsworth, 1867 (bd. 2), sier om dette verset på gresk: «Alt hva hver person vil ha gjort, det skal han få tilbake av Gud. ... Jo mer de gjorde og led for Gud, jo mer ville de heretter få av Gud.»

ANDRE OVERSETTELSER: J22, 24, 32, 33, 65, 90, 94, 96, 100, 101, 106, 115, 125, 145–147