Salme 40:1–17
Til dirigenten. Av David. En sang.
40 Jeg håpet inderlig* på Jehova,og han vendte sitt øre til meg* og hørte mitt rop om hjelp.+
2 Han dro meg opp fra en dyp grop med brusende vann,fra søle og gjørme.
Og han satte mine føtter på en klippe,han ga meg et sikkert fotfeste.
3 Så la han en ny sang i min munn,+en lovsang til vår Gud.
Mange skal se på i ærefryktog sette sin lit til Jehova.
4 Lykkelig er den som stoler på Jehova,og som ikke vender seg til de trassige eller de falske.*
5 Du har virkelig gjort mange fantastiske ting,Jehova, min Gud,og dine tanker til beste for oss er mange.+
Ingen kan sammenlignes med deg.+
Hvis jeg skulle prøve å fortelle om alt sammen,ville det være mer enn jeg kunne regne opp!+
6 Slaktoffer og offergave ønsket du ikke,*+men du åpnet mine ører så jeg kunne høre.+
Du ba ikke om brennofre og syndofre.+
7 Da sa jeg: «Se, jeg har kommet.
I bokrullen står det skrevet om meg.+
8 Å gjøre din vilje, min Gud, er min store glede,*+og din lov er dypt i mitt indre.+
9 Jeg forkynner det gode budskap om rettferdighet i den store menighet.+
Jeg holder ikke mine lepper lukket.+
Jehova, du vet det.
10 Din rettferdighet holder jeg ikke skjult i mitt hjerte.
Jeg forkynner om din trofasthet og din frelse.
Jeg skjuler ikke din lojale kjærlighet og din sannhet i den store menighet.»+
11 Jehova, vis meg alltid din barmhjertighet.
La din lojale kjærlighet og din sannhet alltid beskytte meg.+
12 Jeg er omgitt av flere ulykker enn jeg kan telle.+
Jeg er så overveldet av mine mange synder at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.+
De er flere enn hårene på mitt hode,og jeg har mistet motet.
13 Vær så snill, Jehova: Redd meg!+
Jehova, skynd deg og hjelp meg.+
14 Måtte alle som vil ta livet av meg,bli til skamme og bli vanæret.
Måtte de som gleder seg over min ulykke,trekke seg tilbake i ydmykelse.
15 Måtte de som sier til meg: «Ha, ha!»,bli forskrekket på grunn av den skammen som vil ramme dem.
16 Men la dem som søker deg,+juble og glede seg på grunn av deg.+
La dem som elsker den frelse du gir, alltid si:
«Måtte Jehova bli opphøyd.»+
17 Men jeg er hjelpeløs og fattig.
Måtte Jehova være oppmerksom på meg.
Du er min hjelper og befrier.+
Min Gud, ikke vent for lenge.+
Fotnoter
^ El.: «ventet tålmodig».
^ El.: «han bøyde seg ned og lyttet til meg».
^ El.: «de som lyver».
^ El.: «gledet du deg ikke over».
^ El.: «mitt sterke ønske».