Sakarja 1:1–21

1  I den åttende måneden i Dareios’ andre regjeringsår+ kom Jehovas ord til profeten Sakạrja,*+ sønn av Berẹkja, sønn av Iddo: 2  «Jehova ble svært harm på deres fedre.+ 3  Si til folket: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «‘Vend tilbake til meg’, sier hærstyrkenes Jehova, ‘så skal jeg vende tilbake til dere’,+ sier hærstyrkenes Jehova.»’ 4  ‘Bli ikke lik deres fedre. De tidligere profetene kunngjorde for dem: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger.’»’+ ‘Men de lyttet ikke, og de brydde seg ikke om meg’,+ sier Jehova. 5  ‘Hvor er deres fedre nå? Og levde profetene evig? 6  Men de ordene og påbudene som jeg ga mine tjenere, profetene, innhentet ikke de deres fedre?’+ Da vendte de tilbake til meg og sa: ‘Hærstyrkenes Jehova har gjengjeldt oss etter våre veier og våre gjerninger, slik han hadde bestemt seg for å gjøre.’»+ 7  På den 24. dagen i den ellevte måneden, det vil si måneden sjebat,* i Dareios’ andre regjeringsår,+ kom Jehovas ord til profeten Sakạrja, sønn av Berẹkja, sønn av Iddo. 8  «Jeg fikk et syn om natten. Jeg så en mann som red på en rød hest, og han stanset blant myrtetrærne i fjellkløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.» 9  Da spurte jeg: «Hvem er disse rytterne, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg skal vise deg hvem de er.» 10  Så sa mannen som sto stille blant myrtetrærne: «Dette er de som Jehova har sendt ut for å dra omkring på jorden.» 11  Og de sa til Jehovas engel, som sto blant myrtetrærne: «Vi har dratt omkring på jorden, og hele jorden er stille og har ro.»+ 12  Da sa Jehovas engel: «Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge skal du la være å vise barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda,+ som du har vært harm på i disse 70 årene?»+ 13  Jehova svarte engelen som talte med meg, med vennlige og trøstende ord. 14  Og engelen som talte med meg, sa til meg: «Rop ut: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Med brennende iver beskytter jeg Jerusalem og Sion.+ 15  Jeg er svært harm på de sorgløse nasjonene.+ For jeg var bare litt harm,+ men de gikk altfor langt og gjorde ulykken verre.»’+ 16  Derfor sier Jehova: ‘«Jeg skal vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighet,+ og mitt hus skal bygges der»,+ sier hærstyrkenes Jehova. «Og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.»’+ 17  Rop ut enda en gang: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Mine byer skal igjen flyte over av det som er godt, og Jehova skal igjen trøste Sion+ og igjen utvelge Jerusalem.»’»+ 18  Da løftet jeg blikket og så fire horn.+ 19  Jeg spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Han svarte: «Dette er de hornene* som spredte Juda,+ Israel+ og Jerusalem.»+ 20  Så viste Jehova meg fire håndverkere. 21  Jeg spurte: «Hva er det disse kommer for å gjøre?» Han sa: «Hornene er de som spredte Juda i så stor grad at ingen kunne løfte hodet. Disse andre skal komme for å skremme dem, for å brekke hornene på de nasjonene som løftet horn mot Juda for å spre folket.»

Fotnoter

Betyr «Jehova har husket».

Studienoter

Multimedia