Romerne 2:1–29

2  Derfor har du ingen unnskyldning hvis du dømmer andre, du menneske, uansett hvem du er.+ For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv de samme tingene.+  Og vi vet at Guds dom er i samsvar med det som er sant, og at den vil ramme dem som praktiserer slike ting.  Men du som dømmer dem som praktiserer slike ting, enda du gjør det samme selv, tror du at du skal slippe unna Guds dom?  Eller forakter du Guds store godhet,+ overbærenhet+ og tålmodighet?+ Forstår du ikke at Gud i sin godhet vil hjelpe deg til å angre?+  Men fordi du er sta og ditt hjerte ikke vil angre, samler du vrede til deg selv på vredens dag, da Gud skal åpenbare sin rettferdige dom.+  Og han skal lønne hver og en etter det han har gjort:+  De som søker herlighet, ære og uforgjengelighet+ ved å gjøre det gode med utholdenhet, skal få evig liv.  Men de som ønsker strid og er ulydige mot sannheten og lar seg lede av det som er urett, skal bli rammet av vrede og harme.+  Det skal komme trengsel og nød over hvert menneske som gjør det som er ondt, først over jøden og så over grekeren. 10  Men den som gjør det gode, skal få herlighet, ære og fred – først jøden+ og så grekeren.+ 11  For Gud gjør ikke forskjell på folk.+ 12  Alle som har syndet uten Loven, skal også dø uten Loven,+ men alle som har syndet under Loven, skal bli dømt i samsvar med Loven.+ 13  For det er ikke de som hører Loven, som er rettferdige for Gud. Nei, det er de som følger Loven, som skal bli erklært rettferdige.+ 14  For når folk fra nasjonene, som ikke har Loven,+ av naturen gjør det Loven sier, viser de at de har en indre lov, selv om de ikke har Loven. 15  De viser at Lovens innhold er skrevet i deres hjerte. Samvittigheten deres fungerer som et vitne,* og de blir enten anklaget eller unnskyldt av* sine egne tanker. 16  Det jeg skriver om her, skal skje på den dagen da Gud ved Kristus Jesus dømmer det som er skjult hos menneskene.+ Dette er i samsvar med det gode budskap jeg forkynner. 17  Du som kaller deg jøde+ og støtter deg til Loven og er stolt av ditt forhold til Gud: 18  Du kjenner hans vilje og forstår hva som har stor verdi,* fordi du er blitt undervist ut fra Loven.+ 19  Du er overbevist om at du er en veileder for de blinde, et lys for dem som er i mørke, 20  en oppdrager av de ufornuftige og en lærer for små barn, og du er sikker på at du har* kunnskapens og sannhetens hovedtrekk i Loven. 21  Men du som underviser andre, underviser du ikke deg selv?+ Du som forkynner: «Du skal ikke stjele»,+ stjeler du? 22  Du som sier: «Du skal ikke være utro mot ektefellen din»,+ er du det selv? Du som avskyr avguder, stjeler du fra templer? 23  Du som er stolt av Loven, fører du skam over Gud ved å bryte Loven? 24  Det er som det står skrevet: «På grunn av dere snakker nasjonene blasfemisk om Guds navn.»+ 25  Omskjærelse+ er i virkeligheten bare til nytte hvis du holder Loven.+ Men hvis du bryter Loven, er du blitt som en uomskåret selv om du er omskåret. 26  Og hvis en som er uomskåret,+ oppfyller Lovens rettferdige krav, vil han ikke da bli regnet for å være omskåret selv om han er uomskåret?+ 27  Den som fysisk sett er uomskåret, men som holder Loven, vil dømme deg. For du bryter Loven enda du både har den skriftlige lovsamlingen og er omskåret. 28  Man er ikke jøde fordi man er det i det ytre,+ og omskjærelse er ikke noe som skjer i det ytre, på kroppen.+ 29  Nei, det er den som er jøde i det indre, som er jøde,+ og hans omskjærelse er en omskjærelse av hjertet+ ved hjelp av ånd og ikke på grunn av en skriftlig lov.+ Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.+

Fotnoter

El.: «vitner sammen med dem».
Bokst.: «mellom».
El.: «forstår hva som er viktig». El. muligens: «prøver (vurderer) det som skiller seg ut».
El.: «forstår».

Studienoter

angre: Det greske ordet som blir brukt her, kan bokstavelig gjengis med «å endre sinn». Det sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen har «anger» å gjøre med en persons forhold til Gud. – Se studienoter til Mt 3:8, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

frukt som viser at dere angrer: Eller: «frukt som passer for anger». Sikter til handlinger og andre synlige tegn som ville vise at de som hørte på Johannes, hadde forandret tenkemåte og holdning. – Lu 3:8; Apg 26:20; se studienoter til Mt 3:2, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

angre og vende om: Det greske ordet metanoẹo, «å angre», betyr bokstavelig «å endre sinn». Det sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen innebar anger at en person ønsket å reparere eller gjenopprette sitt forhold til Gud. En synder som virkelig angrer, er oppriktig lei seg for det gale han har gjort, og er bestemt på å ikke gjenta synden. (2Kt 7:10, 11; se studienoter til Mt 3:2, 8.) Ekte anger får dessuten en synder til å «vende om», det vil si å slutte med den gale handlemåten og gå inn for å handle i samsvar med Guds vilje. Både på hebraisk og på gresk betyr verbene for «å vende om» (hebraisk: sjuv; gresk: strẹfo; epistrẹfo) bokstavelig «å komme (dra) tilbake, å snu om». (1Mo 18:10; 50:14; Apg 15:36) Men når ordene er brukt i åndelig forstand, kan de sikte til at man vender om til Gud og slutter å følge en urett handlemåte. – 1Kg 8:33; Ese 33:11; se studienoter til Apg 15:3; 26:20.

angre: Det greske ordet som blir brukt her, kan bokstavelig gjengis med «å endre sinn». Det sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen er oppfordringen til å «angre» knyttet til uttrykket og vende om til Gud og har derfor å gjøre med en persons forhold til Gud. De som har ekte anger, må leve på en måte som viser at de angrer, eller «gjøre gjerninger som passer for anger». Måten en person lever og oppfører seg på, vil altså vise om det virkelig har funnet sted en forandring i tenkemåte eller holdning. – Se studienoter til Mt 3:2, 8; Lu 3:8 og Ordforklaringer: «Anger».

overbærenhet: Eller: «toleranse». Det greske substantivet anokhẹ forekommer bare her og i Ro 3:25 i De kristne greske skrifter. Ordet betyr bokstavelig «tilbakeholdelse» og kan også oversettes med «(selv)beherskelse». Et beslektet gresk verb forekommer i flere vers og blir oversatt med «holde ut med», ‘holde tålmodig ut’ eller ‘bære over med’ i forbindelse med vanskelige situasjoner. (Mt 17:17; 1Kt 4:12; Ef 4:2) Dette verbet blir også brukt i Septuaginta om det at Jehova behersker seg eller holder seg tilbake. (Jes 42:14; 64:12; LXX) Opp gjennom historien har Gud vist enestående godhet, toleranse og tålmodighet ved å utholde at hans navn er blitt hånt, at hans Sønn ble torturert og pælfestet, og at hans lojale tjenere er blitt dårlig behandlet. Gud viser disse egenskapene fordi han «vil hjelpe [mennesker] til å angre». Dette er noe apostelen Peter også understreket. – 2Pe 3:9.

å angre: Bokstavelig: «sinnsendring». I Bibelen sikter «anger» til en sinnsendring, til at man forandrer mening og holdning samtidig med at man føler oppriktig sorg på grunn av tidligere livsførsel, gale handlinger eller noe man har unnlatt å gjøre. I denne sammenhengen sikter det «å angre» til at en person ønsker å få eller å gjenopprette et godt forhold til Gud. Ekte anger fører til at man forandrer handlemåte. – Se studienoter til Mt 3:2, 8; Apg 3:19; 26:20 og Ordforklaringer.

uforgjengelighet: Se Ordforklaringer.

hvert menneske: Eller: «hvert menneskes sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

grekerne: I det første århundre evt. siktet ikke det greske ordet Hẹllen (greker) bare til personer som kom fra Hellas eller var av gresk opprinnelse. Når Paulus her snakker om alle som tror, og nevner «grekerne» sammen med «jødene», bruker han tydeligvis ordet «greker» i videre betydning om alle ikke-jødiske folkeslag. (Ro 2:9, 10; 3:9; 10:12; 1Kt 10:32; 12:13) Dette kommer utvilsomt av den fremtredende stillingen gresk språk og kultur hadde i hele Romerriket.

grekeren: Sikter her til hedninger, eller ikke-jøder, generelt. – Se studienote til Ro 1:16.

ikke gjør forskjell på folk: Eller: «ikke er partisk». Det greske uttrykket som er brukt her, kan bokstavelig oversettes med «ikke er en som tar imot (godtar) ansikter». Gud er upartisk og dømmer ikke noen etter deres ytre. Etnisk tilhørighet, nasjonalitet, sosial status eller andre ytre faktorer betyr ingenting for ham. Å etterligne Guds upartiskhet innebærer å ikke dømme folk etter deres ytre, men se under overflaten og legge merke til andres personlighet og egenskaper, særlig egenskaper som gjenspeiler egenskapene til vår fordomsfrie Skaper.

Gud gjør ikke forskjell på folk: Eller: «det er ingen partiskhet hos Gud». Det greske ordet for «partiskhet» (prosopolempsịa) kan bokstavelig oversettes med «det å ta imot (godta) ansikter». (Et beslektet ord drøftes i studienoten til Apg 10:34.) Det er dannet etter mønster av det hebraiske uttrykket nasạʼ panịm, som bokstavelig betyr «løfte opp ansiktet», og som er oversatt med «ta parti» i 3Mo 19:15. En orientalsk måte å hilse på var å bøye seg ydmykt ned med ansiktet mot jorden når man møtte en person av høyere rang enn en selv. Den andre kunne da vise at han anerkjente og tok imot ham som bøyde seg ned, ved å løfte opp ansiktet hans. Uttrykket kom etter hvert til å bli brukt i nedsettende betydning om partiskhet – det at korrupte personer misbrukte denne skikken som en måte å forskjellsbehandle folk på. Paulus’ poeng er at Gud ikke favoriserer noen, at han ikke løfter opp ansikter på noen, men ikke på andre. Han godtar både jøder og grekere. Dette er et tema som går igjen i Paulus’ brev. – Ef 6:9.

Loven ... Profetene: «Loven» sikter til de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. «Profetene» sikter til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Men når disse ordene er nevnt sammen, kan uttrykket betegne De hebraiske skrifter i sin helhet. – Mt 7:12; 22:40; Lu 16:16.

i deres lov: Sikter her til De hebraiske skrifter i sin helhet, ikke bare til Moseloven. Sitatet som følger, er fra Sl 82:6. Ordet «lov» er brukt i samme betydning i Joh 12:34; 15:25.

åndens lov ... syndens og dødens lov: I denne sammenhengen sikter ikke ordet «lov» til en bestemt lov eller regel, for eksempel en lov i Moseloven. Ordet brukes her i videre betydning om et prinsipp som styrer en persons handlinger – en sterk kraft som i likhet med en lov får en person til å handle på en bestemt måte. (Se studienote til Ro 2:12.) Paulus peker på motsetningen mellom to sterke krefter – Guds ånds lov, som fører til liv, og den ufullkomne naturs lov, som fører til synd og død. Alle Adams etterkommere merker den sterke kraften fra «syndens lov», som lett kan få dem til å tenke og handle galt. (Ro 7:23) Men de kan velge å følge Guds ånds lov, ikke sine fysiske lyster, slik at de påvirkes i positiv retning. – Ro 7:21–25.

under Loven ... i samsvar med Loven: Dette er de to første gangene det greske ordet for lov (nọmos) forekommer i Paulus’ brev til romerne. Uttrykket uten Loven i dette verset er en oversettelse av det greske ordet anọmos. I denne sammenhengen sikter ordet «lov» til Moseloven, noe det også gjør de fleste andre stedene det forekommer i Romerbrevet. Slik ordet «lov» er brukt i De kristne greske skrifter, kan det sikte til (1) en enkelt eller bestemt lov, (2) Guds lov gitt gjennom Moses, (3) de inspirerte hebraiske skrifter som et hele eller deler av dem eller (4) en lov som et veiledende prinsipp. – Se studienoter til Mt 5:17; Joh 10:34; Ro 8:2.

Samvittigheten: Det greske ordet syneidesis er sammensatt av syn (med, sammen med) og eidesis (kunnskap, viten). Så den bokstavelige betydningen er «medviten; samviten» eller «det å vite med seg selv». Paulus forklarer her at også mennesker som ikke kjenner Guds lover, har en samvittighet, det vil si evnen til å betrakte seg selv og avsi en dom over sin egen oppførsel. Men for at en samvittighet skal kunne bedømme ting riktig, må den være oppøvd i samsvar med Guds Ord og være våken for hva som er Guds vilje. Bibelen viser at ikke alle har en samvittighet som fungerer som den skal. Man kan ha en svak samvittighet (1Kt 8:12), en brennemerket samvittighet (1Ti 4:2) eller en uren samvittighet. (Tit 1:15) Paulus forklarte hvordan hans samvittighet fungerte, da han sa at hans samvittighet ‘bekreftet’ noe «under den hellige ånds ledelse». (Ro 9:1) Paulus’ mål var å «bevare en ren samvittighet overfor Gud og mennesker». – Apg 24:16.

undervist: Det greske verbet katekhẹo betyr bokstavelig «å lyde ned» og kan romme tanken om muntlig undervisning. Når sannhetene i Guds Ord gjentatte ganger blir innprentet i sinnet og hjertet til en som blir undervist, blir han kvalifisert til å undervise andre. – Jevnfør Ga 6:6, der det samme greske ordet er brukt to ganger.

undervist: Eller: «muntlig undervist». Det greske verbet katekhẹo betyr bokstavelig «å lyde ned» og kan romme tanken om muntlig undervisning. – Se studienote til Apg 18:25.

små barn: I denne sammenhengen kan dette uttrykket sikte til mennesker som trenger å vokse i kunnskap, forståelse og modenhet.

hovedtrekk: Det greske ordet mọrfosis, som her er gjengitt med «hovedtrekk», overbringer tanken om en form, en skisse eller et omriss. I denne sammenhengen sikter ordet tydeligvis til de grunnleggende trekkene ved den kunnskapen og sannheten som Moseloven inneholdt. Loven ga bare hovedtrekk i den forstand at den ikke fortalte alt om Gud, hans vilje og hans hensikt. Mye mer ble åpenbart senere gjennom Jesus. (Joh 1:17) Men trofaste jøder kunne lære Jehova og hans rettferdige veier å kjenne ved å studere prinsippene i Loven. I mange hundre år ga dette jødene en fordel framfor alle andre folk. (5Mo 4:8; Sl 147:19, 20) Selv om Moseloven bare inneholdt «hovedtrekk», var man avhengig av den for å forstå Jehova og hans hensikt fullt ut.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

begår utroskap mot henne: Eller: «begår ekteskapsbrudd mot henne». Jesus tar her avstand fra den alminnelig utbredte rabbinske læren som gikk ut på at en mann hadde rett til å skille seg fra sin kone «av en hvilken som helst grunn». (Mt 19:3, 9) At en mann kunne begå utroskap mot sin kone, var en fremmed tanke for de fleste jøder. Rabbinerne deres lærte at en mann aldri kunne begå utroskap mot sin kone – det var bare en kvinne som kunne være utro. Ved å si at ektemannen var underlagt den samme moralske forpliktelsen som kona, hevet Jesus kvinnenes status og verdighet.

være utro mot ektefellen din: Eller: «begå ekteskapsbrudd». I Bibelen sikter dette uttrykket til det at en gift mann eller kvinne frivillig har seksuell omgang med en annen enn ektefellen. – Jevnfør studienote til Mt 5:32, som drøfter uttrykket «seksuell umoral», en gjengivelse av det greske ordet porneia, og studienote til Mr 10:11.

omskjærelse av hjertet: «Omskjærelse» brukes i overført betydning både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter. (Se Ordforklaringer: «Omskjærelse».) Gud krevde at også israelittene, som allerede var omskåret i bokstavelig forstand, ble omskåret på hjertet. Ifølge en bokstavelig oversettelse av 5Mo 10:16 og 30:6 (se fotnoter) sa Moses til Israel: «Dere må nå omskjære forhuden på deres hjerte», og: «Jehova din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte.» Jeremia minnet de egenrådige israelittene på hans tid om at de skulle gjøre det samme. (Jer 4:4) Å ‘omskjære hjertet’ vil si å «rense» det ved å kvitte seg med alt ved sin tenkemåte, sine tilbøyeligheter og sine motiver som Jehova misliker og ser på som urent, og som gjør hjertet uimottagelig. På lignende måte blir ører som ikke er følsomme og mottagelige for veiledning fra Jehova, omtalt som uomskårne. – Jer 6:10, fotn.; se studienote til Apg 7:51.

Omskjærelse: Ifølge Moseloven var omskjærelse et krav til menn som tilba Jehova. (3Mo 12:2, 3; se Ordforklaringer.) Også utlendinger måtte omskjæres før de fikk spise påskemåltidet. (2Mo 12:43–49) Men i år 49 evt., bare sju år før Paulus skrev sitt brev til romerne, hadde det styrende råd i Jerusalem besluttet at ikke-jøder som tok imot det gode budskap, ikke trengte å bli omskåret og følge den jødiske loven. (Apg 15:1, 2, 28, 29) Da Paulus skrev til romerne, bekreftet han denne inspirerte avgjørelsen, og under ledelse av den hellige ånd utdypet han saken her og i de følgende versene. Heller ikke under lovpakten var det nok å være omskåret, for man måtte også være lydig mot Loven. – 3Mo 18:5; 5Mo 30:16; Jer 9:25; se studienote til Ro 2:29.

jøde ... omskjærelse: Her bruker Paulus betegnelsene billedlig for å vise at det ikke spiller noen rolle hvilken nasjon medlemmene av den kristne menighet tilhører, eller hvilken fysisk avstamning de har. – Se Ordforklaringer: «Jøde»; «Omskjærelse».

deres hjerte og ører er lukket: Bokstavelig: «uomskårne på hjerter og ører». Denne billedlige måten å bruke ordet «uomskåret» på i betydningen å være sta og uimottagelig har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter. (3Mo 26:41, fotn.; Jer 9:25, 26; Ese 44:7, 9) I Jer 6:10 (fotn.) er det bokstavelige uttrykket «øret deres er uomskåret» gjengitt med «ørene deres er lukket». Hjerter og ører som ikke er følsomme og mottagelige for veiledning fra Gud, kan altså omtales som uomskårne.

jøde: Det greske ordet Ioudaios tilsvarer det hebraiske ordet jehudhị, som betyr «av [tilhørende] Juda» og er oversatt med «jøde(r); jødisk» i De hebraiske skrifter. Spesielt etter at jødene vendte tilbake fra eksilet, ble ordet «jøde» synonymt med et medlem av nasjonen Israel. (Se Ordforklaringer: «Jøde».) I 1Mo 29:35 blir navnet Juda knyttet til det hebraiske verbet som blir gjengitt med «lovprise», så man mener at navnet betyr «lovprist; gjenstand for lovprisning». Noen mener at Paulus brukte et ordspill basert på betydningen av det hebraiske ordet for «jøde; Juda». Han kan ha gjort det for å vise at en som virkelig er jøde, får ros, eller blir lovprist, av Gud fordi han har et omskåret hjerte og tjener Ham med rene motiver. (Se studienoten til omskjærelse av hjertet i dette verset.) Paulus sier at Gud gir sin godkjennelse, den aller fineste ros, eller lovprisning, et menneske kan få, på en upartisk måte, helt uavhengig av fysisk avstamning. De kristne i det første århundre var åndelige jøder, medlemmer av «Guds Israel». – Ga 6:16.

omskjærelse av hjertet: «Omskjærelse» brukes i overført betydning både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter. (Se Ordforklaringer: «Omskjærelse».) Gud krevde at også israelittene, som allerede var omskåret i bokstavelig forstand, ble omskåret på hjertet. Ifølge en bokstavelig oversettelse av 5Mo 10:16 og 30:6 (se fotnoter) sa Moses til Israel: «Dere må nå omskjære forhuden på deres hjerte», og: «Jehova din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte.» Jeremia minnet de egenrådige israelittene på hans tid om at de skulle gjøre det samme. (Jer 4:4) Å ‘omskjære hjertet’ vil si å «rense» det ved å kvitte seg med alt ved sin tenkemåte, sine tilbøyeligheter og sine motiver som Jehova misliker og ser på som urent, og som gjør hjertet uimottagelig. På lignende måte blir ører som ikke er følsomme og mottagelige for veiledning fra Jehova, omtalt som uomskårne. – Jer 6:10, fotn.; se studienote til Apg 7:51.

Multimedia

Synagoge i byen Ostia
Synagoge i byen Ostia

Det som er vist her, er et bilde av restene av en synagoge i Ostia, som var Romas havneby. Bygningen er riktignok blitt renovert og ombygd, men man mener at det opprinnelige byggverket ble oppført som en synagoge i siste halvdel av det første århundre evt. Det at det fantes en synagoge her, viser at det bodde jøder i nærheten av Roma i lang tid. Selv om keiser Claudius forviste jødene fra Roma omkring år 49–50, er det mulig at noen jødiske samfunn ble igjen i området. (Apg 18:1, 2) Etter at Claudius døde i år 54, var det mange jøder som dro tilbake til Roma. Da Paulus skrev sitt brev til de kristne i Roma, omkring år 56, besto menigheten av både jøder og ikke-jøder. Dette forklarer hvorfor Paulus tok opp spørsmål som berørte begge gruppene, for å hjelpe dem til å leve sammen i enhet. – Ro 1:15, 16.

1. Roma

2. Ostia