etterkommere: Eller: «avkom; ætt». – Se Tillegg A2.

Jehova: Paulus siterer her fra 1Kg 19:10, 14, der profeten Elia henvender seg til Jehova Gud. I den hebraiske grunnteksten er Guds navn representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH). Paulus forkorter sitatet, og noen av setningene kommer i en annen rekkefølge. Han legger også til en direkte tiltale i begynnelsen av sitatet og viser på den måten at disse ordene var rettet til Gud. I eksisterende greske håndskrifter står det en form av ordet Kỵrios (Herre), men her brukes «Jehova» i hovedteksten, for i den beretningen Paulus siterer fra, og også i andre beretninger, bruker Elia alltid Jehovas egennavn når han tiltaler ham. (1Kg 17:20, 21; 18:36, 37; 19:4) Bakgrunnen for dette sitatet i De hebraiske skrifter tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. Flere oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker også Guds navn her.

livet: Det greske ordet psykhẹ, som blir oversatt med «sjel» i noen bibeloversettelser, sikter her til en persons liv. Uttrykket prøver de å ta livet av meg (bokst.: «søker de min sjel») kan også oversettes med «prøver (ønsker) de å drepe meg». Dette uttrykket gjenspeiler en ordlyd som er brukt i De hebraiske skrifter, for eksempel i 1Kg 19:10, 14, som Paulus siterer fra. – 2Mo 4:19, fotn.; 1Sa 20:1; se Ordforklaringer: «Sjel».

svarte Gud ham: Eller: «sier det guddommelige utsagnet til ham». Det greske substantivet khrematismọs betegner en uttalelse som kommer fra Gud. Her brukes det i forbindelse med det Gud sa til profeten Elia i 1Kg 19:18. De fleste ordbøker og bibeloversettelser bruker her slike gjengivelser som «Guds svar; svaret fra Gud; det guddommelige utsagnet». Ordet er beslektet med verbet khrematịzo, som forekommer flere ganger i De kristne greske skrifter. Et eksempel er Apg 11:26, der det står at Jesu disipler «ved Guds ledelse for første gang ble kalt kristne». – Se studienoter til Apg 10:22; 11:26.

Baal: En kanaaneisk gud. Noen av dem som tilba Baal, så på ham som himmelens eier og den som ga regn og fruktbarhet. Dette er den eneste gangen Baal blir omtalt i De kristne greske skrifter. Paulus siterer her fra 1Kg 19:18. I De hebraiske skrifter brukes det hebraiske ordet i bestemt form, habBạʽal (bokst.: «Baalen»), når det siktes til guden Baal. (Dom 2:13; 1Kg 16:31; 18:25) Det hebraiske ordet forekommer også i flertallsform («Baal-gudene»; bokst.: «Baalene») og refererer da etter alt å dømme til de forskjellige lokale gudene som man mente eide eller var herrer over bestemte steder. (Dom 2:11; 8:33; 10:6) Det hebraiske ordet bạʽal (uten den bestemte artikkelen) betyr «eier; herre; mester». – 2Mo 21:28; 22:8.

Gud: I dette verset siterer Paulus fra 5Mo 29:4 og Jes 29:10. I disse versene brukes ikke ordet «Gud» i den hebraiske teksten, men det er mulig at Paulus siterte fra Septuaginta, som ifølge de fleste håndskrifter har denne ordlyden i 5Mo 29:4 (29:3, LXX): «har ikke Herren Gud gitt ...» I Tillegg C1 forklares det hvorfor det er sannsynlig at de Septuaginta-avskriftene som fantes på Paulus’ tid, hadde ordlyden: «har ikke Jehova Gud gitt ...» Det finnes et fragment som inneholder 5Mo 29:4 i papyrussamlingen Fouad Inv. 266. Der står tetragrammet i den greske teksten etterfulgt av det greske ordet for «Gud». Paulus kan altså ha forkortet sitatet fra Septuaginta litt og bare brukt ordet «Gud». Det er det som er gjengivelsen i eksisterende greske håndskrifter til Ro 11:8. (Se også et lignende forkortet sitat i Apg 7:37; se studienote.) Den hebraiske teksten til både 5Mo 29:4 og Jes 29:10 bruker Guds navn, og det gjenspeiles i noen oversettelser av Ro 11:8 til hebraisk (omtalt som J^{7, 8, 10, 14, 15, 20} i Tillegg C4), som altså bruker tetragrammet her.

bord: Muligens en hentydning til et offerbord eller et festmåltid. Paulus siterer her fra Sl 69:22, der «bord» brukes som en parallell til «velstand» og tydeligvis betegner velsignelser. Paulus anvender denne salmen på jødene, for de fleste av dem ville forkaste Jesus og snuble. Noe av grunnen til at de snublet, var at de holdt fast ved at slektskapet med Abraham var nok for at Gud skulle fortsette å velsigne dem. (Mt 3:9; Joh 8:39) Denne feilaktige oppfatningen ville til slutt føre til «en straff» for dem.

verden: I denne sammenhengen bruker Paulus det greske ordet kọsmos som en parallell til uttrykket folk fra nasjonene, det vil si ikke-jøder, eller hedninger. «Verden» blir altså stilt opp som en kontrast til Israels folk, som Gud hadde inngått en pakt med. Bibelskribentene brukte ofte ordet kọsmos om den delen av menneskeverdenen som Kristi disipler ikke er en del av. Det er bare Bibelen som bruker ordet kọsmos på denne måten. – Se studienote til Joh 15:19.

en apostel for nasjonene: Det vil si for ikke-jødene, eller hedningene. Da Paulus ble en kristen, sannsynligvis omkring år 34, sa den oppstandne Jesus: «Jeg har utvalgt denne mannen som et redskap som skal bringe mitt navn ut til nasjonene og til konger og til Israels folk.» (Apg 9:15) Paulus ble altså direkte utvalgt av Herren Jesus Kristus til å være «en apostel [betyr «en som er sendt ut»] for nasjonene». (Apg 26:14–18; Ro 1:5; Ga 1:15, 16; 1Ti 2:7) Selv om Paulus var overbevist om og hadde beviser for at han var en apostel, antyder Bibelen aldri at han erstattet en av «de tolv», og han regnet aldri seg selv blant dem. – 1Kt 15:5–8; se også studienote til Apg 1:23.

setter ... høyt: Eller: «ærer». Det greske verbet doksạzo (å ære; å gi ære til) er beslektet med ordet dọksa (ære; herlighet) og brukes ofte i forbindelse med det å ære Gud. (Mt 5:16; 9:8; Mr 2:12; Lu 2:20; 5:25, 26; Apg 4:21; 11:18; Ro 15:6, 9) I denne sammenhengen kan verbet formidle slike betydningsnyanser som «være stolt av; ta alvorlig; gjøre så mye som mulig ut av». Paulus viser at han virkelig verdsetter sin «tjeneste» og ser på den som den aller største ære.

min tjeneste: Da Jesus var her på jorden, befalte han disiplene sine å gjøre disipler av mennesker fra alle nasjoner. (Mt 28:19, 20) Paulus kalte dette arbeidet «forsoningens tjeneste». Sagt med Paulus’ ord «ber vi» mennesker i en verden som er fremmedgjort for Gud, om å «bli forsonet med Gud». (2Kt 5:18–20) Paulus tok sin tjeneste for nasjonene på alvor, men samtidig hadde han et inderlig ønske om at noen jøder også ville bli motivert til å ta de skrittene som var nødvendige for å bli frelst. (Ro 11:14) Grunnbetydningen av det greske ordet diakonịa er «tjeneste», og det beslektede verbet brukes noen ganger i Bibelen om personlige tjenester, for eksempel å varte opp ved bordet. (Lu 4:39; 17:8; Joh 2:5) Her sikter det til den kristne tjeneste. Det å gjøre noe for å dekke andres åndelige behov er en opphøyd form for tjeneste.

mitt eget folk: Eller: «mitt kjød». Paulus sikter her til sine landsmenn, israelittene. – Se også 1Mo 37:27.

roten ... grenene: Paulus sammenligner her gjennomføringen av Guds hensikt i forbindelse med Abrahamspakten med et oliventre. Jehova, treets rot, gir liv til det åndelige Israel. (Jes 10:20) Jesus, treets stamme, er den primære delen av Abrahams avkom. (Ga 3:16) Paulus sier at grenene sett under ett er «det fulle antall» av dem som utgjør den sekundære delen av Abrahams avkom. – Ro 11:25; Ga 3:29.

noen av grenene ble brukket av: Det vil si at de jødene som forkastet Jesus, selv ble forkastet.

du, enda du er en gren fra et vilt oliventre, ble podet inn: Paulus snakker fremdeles til kristne med ikke-jødisk bakgrunn. (Ro 11:13) Han fortsetter med illustrasjonen om et dyrket oliventre for å vise hvordan Guds hensikt i forbindelse med Abrahamspakten ble gjennomført. (Se studienote til Ro 11:16.) Til å begynne med var det bare jøder som kunne være med i denne pakten. Ikke-jøder, eller hedninger, ble sammenlignet med grener fra et annet tre, et vilt oliventre. Jehova åpnet muligheten for at hedninger kunne bli en del av Abrahams avkom som åndelige jøder. De ble i billedlig forstand podet inn på det dyrkede oliventreet. Menigheten i Roma besto både av kristne med jødisk bakgrunn og av kristne med ikke-jødisk bakgrunn, og det ble forventet av alle at de bar åndelig frukt. – Ro 2:28, 29.

podet inn: Poding vil si at man får en gren eller en kvist fra et tre som bærer god frukt, til å vokse sammen med et tre som bærer dårligere frukt. Når de har vokst sammen, vil de innpodede grenene bære frukt av like god kvalitet som det treet de ble tatt fra. Paulus omtaler det at grener fra et dårligere tre ble podet inn på et dyrket tre, som noe som var «mot naturen», men likevel gjorde noen jordbrukere i det første århundre tydeligvis dette. (Se studienote til Ro 11:24.) Det greske ordet for «å pode» forekommer bare i Romerne, kapittel 11.

mot naturen podet inn på et dyrket oliventre: Vanligvis var det grener fra et dyrket oliventre som ble podet inn på et vilt oliventre. Det ville oliventreet produserte da bedre frukt, like god som frukten på det treet grenen var tatt fra. Det motsatte – å pode inn grener fra et vilt oliventre på et dyrket tre – var i strid med den vanlige praksisen og ville normalt ikke gi gode resultater. Men å pode inn en gren fra et vilt oliventre på et dyrket oliventre forekom blant jordbrukere i det første århundre. (Se Mediegalleri: «Innpoding av en olivengren».) Ved å nevne nettopp en slik metode, som ville oppfattes som uvanlig – til og med unaturlig, eller mot naturen – får Paulus fram poenget i illustrasjonen enda tydeligere. Han bruker det dyrkede oliventreet for å illustrere hvordan Guds hensikt i forbindelse med Abrahamspakten ble gjennomført. Han sammenligner dem som blir en del av Abrahams avkom, med grener på dette symbolske oliventreet. (Ro 11:21) De ikke-jødiske kristne blir sammenlignet med grener fra et vilt oliventre, for tidligere hadde de vært fremmedgjort for Guds folk, Israel, som var Abrahams fysiske etterkommere og arvinger til den pakten som ble inngått med Abraham. (Ef 2:12) Men da noen jøder, som sammenlignes med de naturlige grenene, viste mangel på tro, ble de forkastet av Gud og «brukket av». (Ro 11:20) Jehova sørget for at ikke-jøder ble podet inn for å erstatte de uproduktive grenene. (Ga 3:28, 29) Akkurat som grener fra et vilt oliventre kunne vokse og trives når de ble podet inn på et dyrket oliventre, kunne de ikke-jødiske kristne få store velsignelser når de «fikk del i næringen [bokst.: «fedmen»] fra oliventreets rot». Dette framhevet Guds ufortjente godhet mot de ikke-jødiske kristne og gjorde det klart at de ikke hadde noen grunn til å ha høye tanker om seg selv. – Ro 11:17; se også Mt 3:10; Joh 15:1–10.

et dyrket oliventre: Det greske ordet som er brukt her, kalliẹlaios, er sammensatt av ordet for «oliventre» og et prefiks som kommer fra ordet kalọs. Det betyr «god; edel; utmerket» og betegner noe som er godt tilpasset formålet – akkurat som et oliventre som blir dyrket for at det skal bære frukt og være produktivt. Her blir et dyrket, eller edelt, oliventre stilt opp som en kontrast til et vilt oliventre (agriẹlaios).

Og på denne måten skal hele Israel bli frelst: Det vil si hele det åndelige Israel, «Guds Israel». (Ga 6:16; Ro 2:29) Guds hensikt er å la 144 000 åndelige israelitter bli frelst og regjere sammen med hans Sønn i himmelen. Den hensikten skal bli gjennomført «på denne måten», det vil si ved at grener fra «et vilt oliventre» billedlig talt blir podet inn, slik at Guds hensikt med det ‘dyrkede oliventreet’ kan bli gjennomført – at det skal være fullt av produktive grener. (Ro 11:17–25; Åp 7:4; 14:1, 3) Dette innebar å la ikke-jødiske kristne bli en del av det åndelige Israel. Noen mener at det greske uttrykket i begynnelsen av verset skal gjengis med «og da» eller «og til slutt», men gjengivelsen «og på denne måten» har støtte i mange ordbøker og andre bibeloversettelser.

Befrieren: Eller: «Frelseren». Paulus siterer her fra Septuaginta-gjengivelsen av Jes 59:20, og han anvender profetien på kristne som er medlemmer av «Guds Israel». (Ga 6:16) Han viser at profetien vil være fullstendig oppfylt når hele antallet av åndelige israelitter er fullt.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:13 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. De greske uttrykkene som er oversatt med «lært ... sinn å kjenne» og «blitt hans rådgiver», følger ordlyden i Jes 40:13 ifølge Septuaginta.

Amen: Se studienote til Ro 1:25.