sin egen by: Det vil si Kapernaum, byen som Jesus bodde i og brukte som base i området. (Mt 4:13; Mr 2:1) Det var ikke langt fra Kapernaum til disse stedene: Nasaret, der han vokste opp, Kana, der han forvandlet vann til vin, Nain, der han oppreiste sønnen til en enke, og Betsaida-traktene, der han ved et mirakel mettet 5000 menn og ga en blind mann synet tilbake.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

Der kom: Eller: «Se, der kom». – Se studienote til Mt 1:20.

så deres tro: Det at flertallspronomenet «deres» brukes, viser at Jesus la merke til hvor stor tro hele gruppen hadde, ikke bare den lamme mannen.

barn: Brukt av Jesus som en kjærlig tiltaleform. – 2Ti 1:2; Tit 1:4; Flm 10.

Hva er lettest: Det ville være lettere å si at man kunne tilgi synder, uten å sørge for noen synlige beviser som bekreftet en slik påstand. Men å si: Reis deg og gå ville kreve et mirakel som viste alle som så på, at Jesus også har myndighet til å tilgi synder. Denne beretningen og Jes 33:24 viser at det er en sammenheng mellom sykdom og vår syndige tilstand.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

til å tilgi synder ...: De tre prikkene angir at Jesus stoppet midt i setningen, og deretter understreket han poenget på en kraftfull måte ved å helbrede mannen så alle kunne se det.

Matteus: Det greske navnet som blir gjengitt med Matteus, er sannsynligvis en kortform av det hebraiske navnet som blir gjengitt med «Mattitja» (1Kr 15:18), som betyr «Jehovas gave».

Matteus: Også kjent som Levi. – Se studienoter til Mr 2:14; Lu 5:27.

skattekontoret: Eller: «skatteoppkreverboden». Dette kunne være en liten bygning eller en bod der skatteoppkreveren satt og krevde inn skatt på eksportvarer, importvarer og varer som ble fraktet gjennom landet på vei til et annet. Matteus’ skattekontor lå i eller i nærheten av Kapernaum.

Matteus: Se studienoter til Mt Tittelen og 10:3.

Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» – Se studienote til Mr 2:14.

Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» Det greske verbet som er brukt i denne oppfordringen, har grunnbetydningen «å gå bak; å følge etter», men her betyr det «å følge noen som en disippel».

spiste: Eller: «lå til bords». – Se studienote til Mr 2:15.

hjemme hos Matteus: Bokstavelig: «i huset». – Mr 2:14, 15; Lu 5:29.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.

syndere: Bibelen viser at alle mennesker er syndere. (Ro 3:23; 5:12) Her blir ordet brukt i mer spesifikk betydning, tydeligvis om dem som var kjent for å praktisere synd, kanskje synd som hadde med umoral eller kriminelle handlinger å gjøre. (Lu 7:37–39; 19:7, 8) Dette ordet ble også brukt om ikke-jøder, og fariseerne brukte det om jøder som ikke fulgte rabbinske tradisjoner. – Joh 9:16, 24, 25.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

spiste: Eller: «lå ... til bords». Å ligge til bords med noen var en måte å omgås nært på. Jødene på Jesu tid ville normalt aldri ha ligget til bords, eller spist et måltid, sammen med ikke-jøder eller med jøder de så ned på.

barmhjertighet og ikke slaktoffer: Jesus viser til disse ordene fra Ho 6:6 to ganger (her og i Mt 12:7). Matteus, en foraktet skatteoppkrever som ble en av Jesu nærmeste medarbeidere, er den eneste evangelieskribenten som tar med dette sitatet og også illustrasjonen om den ubarmhjertige slaven. (Mt 18:21–35) Hans evangelium framhever at Jesus gjentatte ganger understreket at det i tillegg til ofre er nødvendig med barmhjertighet.

pleier å faste: Se studienote til Mt 6:16.

faster: Å faste vil si å avholde seg fra mat i en viss periode. (Se Ordforklaringer.) Jesus ga aldri disiplene befaling om å faste, men han sa heller ikke at de skulle unngå all faste. Under Moseloven kunne jøder gi uttrykk for anger over synder ved å faste med rett motiv og ydmyke seg framfor Jehova. – 1Sa 7:6; 2Kr 20:3.

Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». Et idiom brukt om bryllupsgjester, men særlig om brudgommens venner.

vin i ... vinsekker: I bibelsk tid var det vanlig å oppbevare vin i skinnflasker. (1Sa 16:20) Skinnflaskene ble laget av hele dyrehuder av husdyr, for eksempel sauer eller geiter. Gamle vinsekker av skinn ble stive og mistet elastisiteten. Nye vinsekker, derimot, var elastiske og kunne utvide seg, og dermed tålte de det trykket som oppsto når den nye vinen fortsatte å gjære. – Se Ordforklaringer: «Vinsekk».

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Denne mannen forsto tydeligvis at han snakket med en Guds representant som hadde makt til å helbrede mennesker. Det var passende å bøye seg ned som uttrykk for respekt for den som Jehova hadde utvalgt til å være konge. – Mt 9:18; les mer om det greske ordet som er brukt her, i studienote til Mt 2:2.

en synagogeforstander: I parallellberetningene i Markus og Lukas får vi vite at denne synagogeforstanderen (gresk: ạrkhon, som også kan oversettes med «leder; styresmann; hersker») het Jairus. – Mr 5:22; Lu 8:41.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». – Se studienote til Mt 8:2.

blødninger: Sannsynligvis kroniske menstruasjonsblødninger. Ifølge Moseloven var kvinnen seremonielt uren på grunn av dette. Hun skulle derfor ikke røre ved andre. – 3Mo 15:19–27.

datter: Den eneste hendelsen omtalt i evangeliene der Jesus tiltalte en kvinne direkte som «datter». Han gjorde det kanskje fordi situasjonen krevde takt og varsomhet, og fordi hun kom «skjelvende». (Lu 8:47) Ordet ble brukt som en kjærlig tiltaleform og antyder ingenting om kvinnens alder. Ved å bruke dette ordet viser Jesus at han har inderlig medfølelse med henne.

er ikke død – hun sover: I Bibelen blir døden ofte sammenlignet med søvn. (Sl 13:3; Joh 11:11–14; Apg 7:60; 1Kt 7:39; 15:51; 1Te 4:13) Jesus skulle gi denne jenta livet tilbake, så det kan være at han sa dette for å vise at det er mulig for mennesker å bli vekket opp fra døden akkurat som de kan vekkes fra en dyp søvn. Jesu makt til å gi jenta livet tilbake kom fra hans Far, «som gjør de døde levende og omtaler det som ikke er, som om det var». – Ro 4:17.

er ikke død – hun sover: Se studienote til Mr 5:39.

Davids sønn: Uttrykket framhever at Jesus er arvingen til den pakten om Riket som skulle oppfylles på en i Davids slektslinje.

David, kongen: Selv om flere konger er nevnt i dette slektsregistret, er det bare David som blir skilt ut med tittelen «konge». Israels kongelige dynasti ble omtalt som «Davids hus». (1Kg 12:19, 20) Ved å omtale Jesus som «Davids sønn» i vers 1 framhever Matteus temaet Riket, og han viser at Jesus er arvingen til det kongedømmet som det ble gitt løfte om i pakten med David. – 2Sa 7:11–16.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» gir disse mennene uttrykk for tro på at Jesus er arvingen til Davids trone og dermed er Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6.

underviste ... forkynte: Det er forskjell på å undervise og å forkynne. En som underviser, gjør mer enn å kunngjøre et budskap. Han veileder, forklarer, bruker overbevisende argumenter og legger fram beviser. – Se studienoter til Mt 3:1; 28:20.

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.

underviste ... forkynte: Se studienote til Mt 4:23.

det gode budskap: Se studienote til Mt 4:23.

syntes han inderlig synd på: Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

mishandlet: Det greske ordet betydde opprinnelig «flådd», og bildet som brukes, er sauer som har fått huden revet i stykker av ville dyr eller av tornebusker og skarpe steinblokker der de har streifet omkring. Etter hvert begynte man å bruke ordet billedlig i betydningen «mishandlet, plaget, skadet».

hjelpeløse: Bokstavelig: «kastet omkring». Bildet som brukes her, er sauer som blir kastet overende, hjelpeløse og medtatte. Billedlig sikter det til at disse menneskene var motløse, forsømte og hjelpeløse.