Matteus 9:1–38

9  Så gikk han om bord i båten, dro over til den andre siden og gikk inn i sin egen by.+  Der kom de til ham med en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær ved godt mot, mitt barn! Dine synder er tilgitt.»+  Noen av de skriftlærde sa da til seg selv: «Denne mannen snakker blasfemisk.»+  Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?+  Hva er lettest å si: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg og gå’?+  Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder ...» Så sa han til den lamme: «Reis deg, ta båren din og gå hjem.»+  Og mannen reiste seg og gikk hjem.  Da folkemengden så dette, ble de grepet av frykt, og de æret Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.  Jesus gikk videre derfra og fikk se en mann som satt på skattekontoret. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg.» Da reiste han seg og fulgte ham.+ 10  Senere, mens Jesus spiste hjemme hos Matteus, kom mange skatteoppkrevere og syndere og begynte å spise sammen med ham og disiplene hans.+ 11  Da fariseerne så det, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser læreren deres sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 12  Han hørte det og sa: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.+ 13  Gå derfor og finn ut hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’+ For jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men syndere.» 14  Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Både vi og fariseerne pleier å faste. Hvorfor faster ikke dine disipler?»+ 15  Jesus svarte: «Brudgommens venner+ har vel ingen grunn til å sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt fra dem,+ og da skal de faste. 16  Ingen bruker et nytt tøystykke for å lappe et gammelt klesplagg. Et slikt tøystykke vil jo krympe, og riften vil bli verre.+ 17  Man fyller heller ikke ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, revner vinsekkene. Vinen renner ut, og vinsekkene blir ødelagt. Man fyller i stedet ny vin i nye vinsekker, slik at begge deler blir bevart.» 18  Mens han sa dette, kom en synagogeforstander fram til ham. Mannen bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: «Nå er datteren min sikkert død, men kom og legg hånden din på henne, så blir hun levende igjen.»+ 19  Da reiste Jesus seg, og både han og disiplene hans ble med mannen. 20  En kvinne som hadde lidd av blødninger+ i tolv år, nærmet seg nå bakfra og rørte ved frynsekanten* på kappen hans,+ 21  for hun sa stadig til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved kappen hans, blir jeg frisk.»*+ 22  Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Ikke vær redd, min datter! Din tro har gjort deg frisk.»*+ Og fra da av var kvinnen frisk.+ 23  Da Jesus kom inn i huset til synagogeforstanderen og fikk se fløytespillerne og den støyende folkemengden,+ 24  sa han: «Gå ut herfra, for den lille jenta er ikke død – hun sover.»+ Da begynte de å le hånlig av ham. 25  Så snart folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn og tok hånden hennes,+ og hun reiste seg opp.+ 26  Ryktet om dette spredte seg naturligvis i hele området. 27  Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn+ etter ham, og de ropte: «Ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!» 28  Etter at Jesus hadde gått inn i et hus, kom de blinde til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?»+ De svarte ham: «Ja, Herre.» 29  Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal skje i samsvar med deres tro.» 30  Da ble øynene deres åpnet.+ Og Jesus ga dem streng beskjed: «Pass på at ingen får vite det.»+ 31  Men de gikk ut og fortalte om ham i hele området. 32  Da de var i ferd med å gå, kom noen til ham med en stum mann som var besatt av en demon.+ 33  Etter at demonen var blitt drevet ut, begynte den stumme å snakke.+ Folkemengden ble forbløffet og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.»+ 34  Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes hersker han driver demonene ut.»+ 35  Jesus la nå ut på en rundreise til alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte det gode budskap om Riket og helbredet alle slags sykdommer og plager.+ 36  Da han så alle menneskene, syntes han inderlig synd på dem,+ for de var mishandlet og hjelpeløse som sauer uten en gjeter.+ 37  Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.+ 38  Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere for å høste inn det som er hans.»+

Fotnoter

El.: «frynsen; borden; dusken».
El.: «frelst; reddet».
El.: «har frelst (reddet) deg».

Studienoter

sin egen by: Det vil si Kapernaum, byen som Jesus bodde i og brukte som base i området. (Mt 4:13; Mr 2:1) Det var ikke langt fra Kapernaum til disse stedene: Nasaret, der han vokste opp, Kana, der han forvandlet vann til vin, Nain, der han oppreiste sønnen til en enke, og Betsaida-traktene, der han ved et mirakel mettet 5000 menn og ga en blind mann synet tilbake.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

Der kom: Eller: «Se, der kom». – Se studienote til Mt 1:20.

så deres tro: Det at flertallspronomenet «deres» brukes, viser at Jesus la merke til hvor stor tro hele gruppen hadde, ikke bare den lamme mannen.

barn: Brukt av Jesus som en kjærlig tiltaleform. – 2Ti 1:2; Tit 1:4; Flm 10.

Hva er lettest: Det ville være lettere å si at man kunne tilgi synder, uten å sørge for noen synlige beviser som bekreftet en slik påstand. Men å si: Reis deg og gå ville kreve et mirakel som viste alle som så på, at Jesus også har myndighet til å tilgi synder. Denne beretningen og Jes 33:24 viser at det er en sammenheng mellom sykdom og vår syndige tilstand.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

til å tilgi synder ...: De tre prikkene angir at Jesus stoppet midt i setningen, og deretter understreket han poenget på en kraftfull måte ved å helbrede mannen så alle kunne se det.

Matteus: Det greske navnet som blir gjengitt med Matteus, er sannsynligvis en kortform av det hebraiske navnet som blir gjengitt med «Mattitja» (1Kr 15:18), som betyr «Jehovas gave».

Matteus: Også kjent som Levi. – Se studienoter til Mr 2:14; Lu 5:27.

skattekontoret: Eller: «skatteoppkreverboden». Dette kunne være en liten bygning eller en bod der skatteoppkreveren satt og krevde inn skatt på eksportvarer, importvarer og varer som ble fraktet gjennom landet på vei til et annet. Matteus’ skattekontor lå i eller i nærheten av Kapernaum.

Matteus: Se studienoter til Mt Tittelen og 10:3.

Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» – Se studienote til Mr 2:14.

Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» Det greske verbet som er brukt i denne oppfordringen, har grunnbetydningen «å gå bak; å følge etter», men her betyr det «å følge noen som en disippel».

spiste: Eller: «lå til bords». – Se studienote til Mr 2:15.

hjemme hos Matteus: Bokstavelig: «i huset». – Mr 2:14, 15; Lu 5:29.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.

syndere: Bibelen viser at alle mennesker er syndere. (Ro 3:23; 5:12) Her blir ordet brukt i mer spesifikk betydning, tydeligvis om dem som var kjent for å praktisere synd, kanskje synd som hadde med umoral eller kriminelle handlinger å gjøre. (Lu 7:37–39; 19:7, 8) Dette ordet ble også brukt om ikke-jøder, og fariseerne brukte det om jøder som ikke fulgte rabbinske tradisjoner. – Joh 9:16, 24, 25.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

spiste: Eller: «lå ... til bords». Å ligge til bords med noen var en måte å omgås nært på. Jødene på Jesu tid ville normalt aldri ha ligget til bords, eller spist et måltid, sammen med ikke-jøder eller med jøder de så ned på.

barmhjertighet og ikke slaktoffer: Jesus viser til disse ordene fra Ho 6:6 to ganger (her og i Mt 12:7). Matteus, en foraktet skatteoppkrever som ble en av Jesu nærmeste medarbeidere, er den eneste evangelieskribenten som tar med dette sitatet og også illustrasjonen om den ubarmhjertige slaven. (Mt 18:21–35) Hans evangelium framhever at Jesus gjentatte ganger understreket at det i tillegg til ofre er nødvendig med barmhjertighet.

pleier å faste: Se studienote til Mt 6:16.

faster: Å faste vil si å avholde seg fra mat i en viss periode. (Se Ordforklaringer.) Jesus ga aldri disiplene befaling om å faste, men han sa heller ikke at de skulle unngå all faste. Under Moseloven kunne jøder gi uttrykk for anger over synder ved å faste med rett motiv og ydmyke seg framfor Jehova. – 1Sa 7:6; 2Kr 20:3.

Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». Et idiom brukt om bryllupsgjester, men særlig om brudgommens venner.

vin i ... vinsekker: I bibelsk tid var det vanlig å oppbevare vin i skinnflasker. (1Sa 16:20) Skinnflaskene ble laget av hele dyrehuder av husdyr, for eksempel sauer eller geiter. Gamle vinsekker av skinn ble stive og mistet elastisiteten. Nye vinsekker, derimot, var elastiske og kunne utvide seg, og dermed tålte de det trykket som oppsto når den nye vinen fortsatte å gjære. – Se Ordforklaringer: «Vinsekk».

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Denne mannen forsto tydeligvis at han snakket med en Guds representant som hadde makt til å helbrede mennesker. Det var passende å bøye seg ned som uttrykk for respekt for den som Jehova hadde utvalgt til å være konge. – Mt 9:18; les mer om det greske ordet som er brukt her, i studienote til Mt 2:2.

en synagogeforstander: I parallellberetningene i Markus og Lukas får vi vite at denne synagogeforstanderen (gresk: ạrkhon, som også kan oversettes med «leder; styresmann; hersker») het Jairus. – Mr 5:22; Lu 8:41.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». – Se studienote til Mt 8:2.

blødninger: Sannsynligvis kroniske menstruasjonsblødninger. Ifølge Moseloven var kvinnen seremonielt uren på grunn av dette. Hun skulle derfor ikke røre ved andre. – 3Mo 15:19–27.

datter: Den eneste hendelsen omtalt i evangeliene der Jesus tiltalte en kvinne direkte som «datter». Han gjorde det kanskje fordi situasjonen krevde takt og varsomhet, og fordi hun kom «skjelvende». (Lu 8:47) Ordet ble brukt som en kjærlig tiltaleform og antyder ingenting om kvinnens alder. Ved å bruke dette ordet viser Jesus at han har inderlig medfølelse med henne.

er ikke død – hun sover: I Bibelen blir døden ofte sammenlignet med søvn. (Sl 13:3; Joh 11:11–14; Apg 7:60; 1Kt 7:39; 15:51; 1Te 4:13) Jesus skulle gi denne jenta livet tilbake, så det kan være at han sa dette for å vise at det er mulig for mennesker å bli vekket opp fra døden akkurat som de kan vekkes fra en dyp søvn. Jesu makt til å gi jenta livet tilbake kom fra hans Far, «som gjør de døde levende og omtaler det som ikke er, som om det var». – Ro 4:17.

er ikke død – hun sover: Se studienote til Mr 5:39.

Davids sønn: Uttrykket framhever at Jesus er arvingen til den pakten om Riket som skulle oppfylles på en i Davids slektslinje.

David, kongen: Selv om flere konger er nevnt i dette slektsregistret, er det bare David som blir skilt ut med tittelen «konge». Israels kongelige dynasti ble omtalt som «Davids hus». (1Kg 12:19, 20) Ved å omtale Jesus som «Davids sønn» i vers 1 framhever Matteus temaet Riket, og han viser at Jesus er arvingen til det kongedømmet som det ble gitt løfte om i pakten med David. – 2Sa 7:11–16.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» gir disse mennene uttrykk for tro på at Jesus er arvingen til Davids trone og dermed er Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6.

underviste ... forkynte: Det er forskjell på å undervise og å forkynne. En som underviser, gjør mer enn å kunngjøre et budskap. Han veileder, forklarer, bruker overbevisende argumenter og legger fram beviser. – Se studienoter til Mt 3:1; 28:20.

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.

underviste ... forkynte: Se studienote til Mt 4:23.

det gode budskap: Se studienote til Mt 4:23.

syntes han inderlig synd på: Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

mishandlet: Det greske ordet betydde opprinnelig «flådd», og bildet som brukes, er sauer som har fått huden revet i stykker av ville dyr eller av tornebusker og skarpe steinblokker der de har streifet omkring. Etter hvert begynte man å bruke ordet billedlig i betydningen «mishandlet, plaget, skadet».

hjelpeløse: Bokstavelig: «kastet omkring». Bildet som brukes her, er sauer som blir kastet overende, hjelpeløse og medtatte. Billedlig sikter det til at disse menneskene var motløse, forsømte og hjelpeløse.

Multimedia

Den nordlige bredden av Galilea-sjøen, mot nordvest
Den nordlige bredden av Galilea-sjøen, mot nordvest

1. Gennesaret-sletten. Dette var en fruktbar, trekantet slette som var cirka 5 km lang og 2,5 km bred. Det var langs bredden i dette området Jesus oppfordret fiskerne Peter, Andreas, Jakob og Johannes til å følge ham i tjenesten. – Mt 4:18–22.

2. Ifølge tradisjonen var det her Jesus holdt Bergprekenen. – Mt 5:1; Lu 6:17, 20.

3. Kapernaum. Jesus bosatte seg i denne byen, og det var i eller i nærheten av Kapernaum han møtte Matteus. – Mt 4:13; 9:1, 9.

Jesus oppfordrer Matteus til å bli en disippel
Jesus oppfordrer Matteus til å bli en disippel

Etter at Jesus har undervist en folkemengde i Kapernaum, får han se skatteoppkreveren Matteus som sitter på et skattekontor. Skatteoppkrevere ble foraktet fordi mange av dem beriket seg selv på folkets bekostning. Men Jesus ser noe godt i Matteus og oppfordrer ham til å bli hans disippel. Matteus reagerer positivt med en gang og blir den femte disippelen som begynner å følge Jesus i hans tjeneste. (Lu 5:1–11, 27, 28) Senere velger Jesus ham ut til å bli en av de tolv apostlene. (Mt 10:2–4; Mr 3:16–19) Det evangeliet Matteus skrev, gjenspeiler ofte hans bakgrunn. Han er for eksempel nøyaktig når han kommer inn på tall og pengebeløp. (Mt 17:27; 26:15; 27:3) Han framhever også Guds barmhjertighet ved blant annet å vise at Gud lot ham, en foraktet skatteoppkrever, få mulighet til å angre og bli en forkynner av det gode budskap. – Mt 9:9–13; 12:7; 18:21–35.

Dyrehuder brukt til oppbevaring av vin
Dyrehuder brukt til oppbevaring av vin

Skinnflasker ble ofte laget av hele dyrehuder av sauer, geiter eller kveg. Man skar hodet og føttene av det døde dyret og trakk så huden forsiktig av kroppen for å få en hel hud uten skader. Etter at huden var blitt garvet, ble alle åpningene sydd igjen, unntatt åpningen etter halsen eller et av bena. Den skulle fungere som flaskens åpning og kunne stenges med en propp eller knytes igjen med en snor. Skinnflasker ble ikke brukt bare til å oppbevare vin, men også melk, smør, ost, olje og vann.

Synagoge i det første århundre
Synagoge i det første århundre

Denne illustrasjonen, som er basert på noen av trekkene ved en synagoge fra det første århundre som er funnet i Gamala, omkring 10 km nordøst for Galilea-sjøen, viser hvordan en synagoge i oldtiden kan ha sett ut.