med urene hender, det vil si uten å ha vasket dem: Markus’ forklaring her og i versene 3 og 4 ville være nyttig for lesere som ikke var kjent med uttrykket «urene hender» eller den jødiske tradisjonen med vasking av hendene. (Se «Introduksjon til Markus».) Det siktes her til seremoniell rensing i samsvar med tradisjonen, ikke til det å vaske hendene av hygieniske grunner. Senere stiller Den babylonske Talmud (Sotah 4b) det å spise med uvaskede hender i klasse med det å ha seksuell omgang med en prostituert, og den sier at de som ikke er nøye med å vaske hendene, vil bli «utryddet fra verden».

vasket hendene: Ifølge Moseloven skulle prestene vaske hendene og føttene før de gjorde tjeneste ved alteret eller gikk inn i møteteltet. (2Mo 30:18–21) Men som det blir forklart i studienoten til Mr 7:2, var det menneskers tradisjon fariseerne og andre jøder på Jesu tid overholdt når de renset seg seremonielt. Av de fire evangelieberetningene er det bare i Markus det står at den seremonielle håndvasken nådde opp til albuen.

har vasket seg: Mange gamle håndskrifter har det greske ordet baptịzo («å dyppe; å neddukke») her, et ord som i de fleste tilfeller blir brukt om den kristne dåp. Men i Lu 11:38 brukes dette ordet om et bredt spekter av gjentatte vaskeritualer som var rotfestet i jødisk tradisjon. I andre gamle håndskrifter brukes det greske ordet rhantịzo, som betyr «å stenke; å rense ved stenking». (He 9:13, 19, 21, 22) Uansett hvilke håndskrifter man baserer seg på, er den generelle meningen den samme: Gudfryktige jøder spiste ikke uten at de på en eller annen måte hadde renset seg seremonielt. Arkeologiske funn i Jerusalem viser at jødene på denne tiden brukte badekar og bassenger beregnet på rituelle bad, noe som i denne sammenhengen kan gi støtte til gjengivelsen baptịzo, «har neddukket seg».

dypper ... i vann: Eller: «døper». Her brukes det greske ordet baptismọs om renselsesritualer som noen religiøse jøder på Jesu tid praktiserte. De dyppet i vann, eller døpte, de begrene, kannene og kobberkarene de brukte ved måltidene.

korban: Det greske ordet korbạn er et lånord fra det hebraiske ordet qorbạn, som betyr «offergave». Det hebraiske ordet forekommer mange ganger i 3. og 4. Mosebok og blir brukt både om ofre som inneholder blod, og om ofre som ikke gjør det. (3Mo 1:2, 3; 2:1; 4Mo 5:15; 6:14, 21) Et beslektet ord, korbanạs, står i Mt 27:6, der det er gjengitt med «de hellige bidragene». – Se studienote til Mt 27:6.

noe man har lovt å gi til Gud: Eller: «en gave viet til Gud». De skriftlærde og fariseerne lærte folk at penger, eiendeler eller noe annet som en person lovte å gi til Gud, tilhørte templet. Ifølge denne tradisjonen kunne en sønn beholde en gave som var viet til Gud, og bruke den selv, samtidig som han sa at den var satt til side som en gave til templet. Det ser ut til at noen prøvde å slippe unna ansvaret for å ta seg av foreldrene sine ved å vie eiendelene sine til Gud på denne måten. – Mr 7:12.

Enkelte håndskrifter har her med ordene: «Hvis noen har ører å høre med, så la ham høre», men de forekommer ikke i viktige tidlige håndskrifter. Så disse ordene hører tydeligvis ikke med til Markus’ opprinnelige tekst. Men man finner lignende uttalelser i Mr 4:9, 23 som en del av de inspirerte skrifter. Noen bibelkommentatorer mener at en avskriver satte inn disse ordene her som en naturlig kommentar etter vers 14 og hentet ordlyden fra Mr 4:​9, 23. – Se Tillegg A3.

Dermed slo han fast at all mat er ren: Den greske teksten gir rom for å oppfatte disse ordene som en fortsettelse av det Jesus sa, men de regnes vanligvis for å være Markus’ kommentar til konsekvensen av det Jesus nettopp hadde forklart. Uttalelsen betyr ikke at Jesus erklærte at jøder nå kunne spise visse typer mat som ble betraktet som urene ifølge Moseloven. Loven ble ikke opphevet før etter at Jesus hadde dødd på pælen. Markus’ kommentar må forstås i lys av denne historiske bakgrunnen. (3Mo, kap. 11; Apg 10:9–16; Kol 2:13, 14) De tradisjonsbundne religiøse lederne mente at selv «ren» mat ville gjøre en person uren hvis han spiste den uten først å gjennomgå omstendelige renselsesritualer som ikke var påbudt i Loven. Markus’ kommentar skal tydeligvis forstås slik at Jesus slo fast at mat som var «ren» ifølge Moseloven, ikke kunne gjøre den som spiste den, uren bare fordi han ikke hadde vasket hendene sine på en rituell måte i samsvar med menneskelagde tradisjoner. Noen forstår det slik at Markus’ kommentar også gjelder konsekvensen av Jesu ord for de kristne i framtiden. Da Markus skrev sitt evangelium, hadde Peter hatt det synet der han ble fortalt – med ord som lignet på denne passasjen i Markus – at «Gud har renset» mat som tidligere ble betraktet som uren ifølge Moseloven. (Apg 10:13–15) Uansett ser det ut til at disse ordene er Markus’ inspirerte oppsummering av konsekvensen av Jesu ord, ikke ord som Jesus selv uttalte.

seksuell umoral: Se studienote til Mt 15:19.

utroskap: Eller: «ekteskapsbrudd». Her brukes flertallsformen av det greske ordet for «utroskap» (moikheia). – Se Ordforklaringer: «Utroskap».

skamløs oppførsel: Eller: «frekk og respektløs oppførsel». Det greske ordet asẹlgeia blir brukt om oppførsel som er en alvorlig krenkelse av Guds lover, og som gjenspeiler en frekk eller foraktfull holdning. – Se Ordforklaringer.

misunnelse: Bokstavelig: «et ondt (dårlig) øye». Ordet «øye» kan i overført betydning sikte til en persons ønsker, tilbøyeligheter eller følelser. – Se studienoter til Mt 6:​23; 20:15.

gresk: Denne ikke-israelittiske kvinnen var sannsynligvis av gresk avstamning.

syrisk-fønikisk: At kvinnen blir omtalt som både «syrisk» og «fønikisk», skyldes trolig at Fønikia var en del av den romerske provinsen Syria. – Se studienote til Mt 15:22, der kvinnen blir omtalt som «fønikisk», eller «kanaaneisk».

barna ... hundevalpene: Siden hunder ifølge Moseloven var urene, bruker Bibelen ofte ordet «hund» i nedsettende betydning. (3Mo 11:27; Mt 7:6; Flp 3:2; Åp 22:15) Men i både Matteus’ (15:26) og Markus’ gjengivelse av det Jesus sa, brukes diminutivformen av ordet, slik at det kan oversettes med «liten hund» eller «hundevalp», noe som mildner sammenligningen. Det er altså mulig at Jesus brukte et varmt uttrykk som kunne brukes om kjæledyr som noen ikke-jøder hadde i hjemmet sitt. Ved å sammenligne israelitter med ‘barn’ og ikke-jøder med ‘hundevalper’ sa Jesus tydeligvis noe om prioritering. I et hjem der det var både barn og hunder, ville barna få mat først.

Dekapolis-området: Se Ordforklaringer og Tillegg B10.

en mann som var døv og hadde talevansker: Det er bare Markus som forteller at Jesus helbreder denne mannen som var døv og hadde talevansker. – Mr 7:31–37.

førte ham da bort fra folkemengden, slik at de var for seg selv: Dette var ikke noe Jesus pleide å gjøre når han helbredet syke. Han ville kanskje unngå å gjøre mannen forlegen. Jesus ønsket å hjelpe ham på en så hensynsfull måte som mulig.

spyttet: Blant både jøder og ikke-jøder var det noen som så på spytting som en metode eller et tegn i forbindelse med helbredelse av sykdom. Det kan derfor være at Jesus spyttet for å vise mannen at han skulle til å helbrede ham. Jesus brukte uansett ikke sitt spytt som et naturlegemiddel.

sukket dypt: Markus beskriver ofte Jesu følelser, kanskje slik han hadde fått det fortalt gjennom Peter, som var en mann med sterke følelser. (Se «Introduksjon til Markus».) Dette verbet kan beskrive et sukk kombinert med stille bønn og kan gjenspeile Jesu medfølelse med mannen eller også Jesu smerte over alle menneskers lidelse. I Ro 8:22 brukes et beslektet verb om at alt det skapte ‘sukker’.

Effata: En gresk transkripsjon som noen mener kommer fra et hebraisk rotord som blir oversatt med «lukkes opp» i Jes 35:5. Jesu bruk av dette uttrykket må ha gjort uutslettelig inntrykk på et øyenvitne, muligens Peter, som kan ha gjenfortalt det ordrett til Markus. Som i tilfellet med uttrykket «Talita kumi» (Mr 5:41) er dette en av de få gangene Jesus blir sitert ordrett.