et liv: Eller: «en sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

å redde et liv eller å drepe: Eller: «å redde eller å drepe en sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

opprørt og full av sorg: Det er bare Markus som forteller hvordan Jesus reagerte da han så hvor ufølsomme hjerter de religiøse lederne hadde ved denne anledningen. (Mt 12:13; Lu 6:10) Peter, som var en mann med sterke følelser, kan ha vært kilden til denne levende beskrivelsen av Jesu følelser. – Se «Introduksjon til Markus».

tilhengerne av Herodes’ parti: Se Ordforklaringer.

begynte de straks å legge planer: Dette er den første av to ganger der Bibelen konkret nevner at disse to gruppene, fariseerne og tilhengerne av Herodes’ parti, som vanligvis var dypt uenige, rådfører seg med hverandre om hvordan de kan få tatt livet av Jesus. Den andre gangen var nesten to år senere, bare tre dager før Jesus ble drept. Dette tyder på at disse gruppene samarbeidet om å legge planer mot Jesus over en lengre tidsperiode. – Mt 22:15–22.

Galilea-sjøen: En ferskvannssjø i det nordlige Israel. Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11), Gennesaret-sjøen (Lu 5:1) og Tiberias-sjøen. (Joh 6:1) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred. Den største dybden er cirka 48 m. – Se Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».

sjøen: Det vil si Galilea-sjøen. – Se studienote til Mt 4:​18.

Idumea: På den tiden da Jesus utførte sin tjeneste, var Idumea den sørligste regionen i den romerske provinsen Judea. (Se Tillegg B10.) På gresk betyr navnet «edomittenes [land]». Edomittene bodde opprinnelig i området sør for Dødehavet. (Se Tillegg B3 og B4.) På 500-tallet fvt. ble de erobret av babylonerkongen Nabonid, og på 300-tallet fvt. hadde de arabiske nabateerne bosatt seg i edomittenes land. Edomittene flyttet derfor nordover og inn i Negev, helt til området rundt Hebron, og denne regionen ble kjent som Idumea. De ble erobret av hasmoneerne (makkabeerne) og tvunget til å la seg omskjære og leve etter jødisk lov, ellers ble de forvist. Forfedrene til Herodes-slekten var blant dem som underkastet seg jødisk lov og jødiske skikker.

fra den andre siden av Jordan: Det siktes tydeligvis til det området øst for Jordan-elven som også kalles Perea (fra det greske ordet pẹran, som betyr «den andre siden; bortenfor»).

ikke skulle gjøre kjent hvem han var: De urene åndene visste at Jesus var «Guds Sønn», og de tiltalte ham som det (vers 11), men Jesus ville ikke la demonene vitne om ham. De er utstøtte, de er opprørere, de hater det som er hellig, og de er Guds fiender. (Se studienote til Mr 1:​25.) Noe lignende skjedde den gangen «en spådomsdemon» fikk en tjenestejente til å si om Paulus og Silas at de var «slaver for Den Høyeste Gud», og at de forkynte «veien til frelse». Det fikk Paulus til å drive ånden ut av henne. – Apg 16:16–18.

Ti stille: Bokstavelig: «Få satt munnkurv på deg». Den urene ånden visste at Jesus var Kristus, eller Messias, og tiltalte ham som «Guds Hellige» (vers 24), men Jesus ville ikke la demonene vitne om ham. – Mr 1:34; 3:11, 12.

apostler: Eller: «utsendinger». Det greske ordet apọstolos er avledet av verbet apostẹllo, som er brukt senere i verset og er oversatt med «sende ... ut». – Se studienote til Mt 10:2.

apostlene: Eller: «som ble utsendt». Det greske ordet apọstolos er avledet av verbet apostẹllo, som betyr «å sende; å sende ut». (Mt 10:5; Lu 11:49; 14:32) Grunnbetydningen av ordet framgår av Jesu uttalelse i Joh 13:16, der det er oversatt med «en som er utsendt».

som han også ga navnet Peter: Det navnet Jesus ga Simon, betyr «klippestykke; stein». (Joh 1:42) Jesus, som kunne se at Natanael var en mann «som [var] uten svik» (Joh 1:47), kunne også se hva slags menneske Peter var. Peter hadde klippelignende egenskaper, noe som særlig kom til uttrykk etter Jesu død og oppstandelse. – Se studienote til Mt 10:2.

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Boanerges: Et semittisk uttrykk som bare forekommer i Markus’ beretning. Jesus ga Jakob og Johannes dette navnet, sannsynligvis på grunn av deres brennende iver og engasjement. – Lu 9:54.

som betyr: Markus forklarer eller oversetter uttrykk som jødiske lesere var kjent med, noe som tyder på at han skrev sin beretning med ikke-jøder i tankene.

tordensønner: På hebraisk, arameisk og gresk kan uttrykket «sønn» eller «sønner» brukes for å framheve en bestemt egenskap eller et karakteristisk trekk ved en person eller for å beskrive en gruppe personer. – Se studienoten til Boanerges i dette verset og studienote til Apg 4:36.

sønn: På hebraisk, arameisk og gresk kan uttrykket «sønn» eller «sønner» brukes for å framheve en bestemt egenskap eller et karakteristisk trekk ved en person eller for å beskrive en gruppe personer. I 5Mo 3:18, for eksempel, blir noen «modige menn», eller sterke krigere, bokstavelig kalt «dyktighetens sønner». I Job 1:3 er det bokstavelig uttrykket «Østens sønner» oversatt med «alle som bodde i Østen». Uttrykket «dårlig menneske» i 1Sa 25:17 er en gjengivelse av det bokstavelige uttrykket «belial-sønn», det vil si «udugelighetens (verdiløshetens) sønn». I De kristne greske skrifter blir de som lever eller oppfører seg på en bestemt måte, eller som har spesielle karaktertrekk, omtalt med slike uttrykk som «den ondes sønner», «sønner av Den Høyeste» og «lysets sønner og dagens sønner». – Mt 13:38; Lu 6:35; 1Te 5:5.

Bartolomeus: Betyr «sønn av Tolmai». Man mener at han er identisk med Natanael, som Johannes omtaler. (Joh 1:45, 46) En sammenligning mellom evangeliene viser at Matteus og Lukas forbinder Bartolomeus og Filip med hverandre på samme måte som Johannes forbinder Natanael med Filip. – Mt 10:3; Lu 6:14.

Jakob – sønn av Alfeus: Tydeligvis den samme disippelen som i Mr 15:40 blir kalt «Jakob den lille». Man mener at Alfeus var den samme som Klopas. (Joh 19:25) Hvis det er riktig, var han gift med «den andre Maria». (Mt 27:56; 28:1; Mr 15:40; 16:1; Lu 24:10) Den Alfeus som er nevnt her, er tydeligvis ikke den samme som den Alfeus som er nevnt i Mr 2:14, faren til Levi.

Taddeus: I listen over apostlene i Lu 6:16 og Apg 1:13 er ikke navnet Taddeus med. I stedet nevnes «Judas, sønn av Jakob». Man trekker derfor den konklusjon at Taddeus er et annet navn på den apostelen som Johannes kaller «Judas, ikke Iskariot». (Joh 14:22) Det kan være at navnet Taddeus noen ganger ble brukt for å unngå faren for å forveksle ham med forræderen, Judas Iskariot.

Kananaios: Et tilnavn som brukes for å skille denne apostelen fra apostelen Simon Peter. (Mt 10:4) Man mener at dette uttrykket, som betyr «selot; entusiast», har hebraisk eller arameisk opprinnelse. Lukas omtalte Simon som «den ivrige». (Lu 6:15; Apg 1:13) Han brukte det greske ordet zelotẹs, som også betyr «selot; entusiast». Det er mulig at Simon tidligere hadde tilhørt selotene, et jødisk parti som var imot romernes styre, men det er også mulig at han fikk dette tilnavnet fordi han var veldig ivrig og entusiastisk.

Iskariot: Se studienote til Mt 10:4.

Iskariot: Betyr muligens «mann fra Kerijot». Judas’ far, Simon, blir også kalt «Iskariot». (Joh 6:71) De fleste mener at dette betyr at Simon og Judas var fra den judeiske byen Kerijot-Hesron. (Jos 15:25) Det betyr i så fall at Judas var den eneste judeeren blant de tolv apostlene, alle de andre var galileere.

Judas: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Judas som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jud 1.

Jakob: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Jakob som er nevnt i Apg 12:17 (se studienote) og i Ga 1:19, og som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jak 1:1.

familien hans: Jesu halvbrødre Jakob og Judas, som skrev hver sin bok i Bibelen, kan ha vært blant disse. Navnet på Jesu fire halvbrødre er nevnt i Mt 13:55 og Mr 6:3. – Se studienote til Mt 13:55.

Beelsebub: Muligens en endret form av Baal-Sebub, som betyr «fluenes eier (herre)», den Baal-guden som filisterne i Ekron tilba. (2Kg 1:3) Enkelte greske håndskrifter bruker de alternative formene Beelsebul og Beesebul, som muligens betyr «den opphøyde boligs eier (herre)». Det kan eventuelt være et ordspill med det ikke-bibelske hebraiske ordet zẹvel (møkk; gjødsel). I så fall betyr det «møkk-eier; møkk-herre». Som det framgår av Mt 12:24, er dette en betegnelse som brukes om Satan – demonenes herre, eller fyrste.

Beelsebub: En betegnelse brukt om Satan. – Se studienote til Mt 10:25.

illustrasjoner: Se studienote til Mt 13:3.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

en husstand: Bokstavelig: «et hus». Ordet for «hus» på grunnspråket kan blant annet sikte til en enkelt familie eller til en stor husholdning, for eksempel en som var knyttet til et kongelig slott. (Apg 7:10; Flp 4:22) Ordet ble brukt om regjerende fyrsteslekter, for eksempel om den herodianske fyrsteslekten og om keiserne. Disse slektene var ofte preget av indre uenighet og strid, noe som virket ødeleggende.

kunne bestå: Eller: «kunne holde sammen». – Se studienoten til en husstand i dette verset.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

snakker blasfemisk mot den hellige ånd: Blasfemi sikter til ærekrenkende, ondskapsfull eller spottende tale mot Gud eller noe hellig. Siden den hellige ånd kommer fra Gud, er det å motarbeide den med vilje eller å fornekte dens virkning det samme som blasfemi mot Gud. Som det framgår av Mt 12:24, 28 og Mr 3:​22, kunne de jødiske religiøse lederne se at Guds ånd virket i Jesus når han utførte mirakler, og likevel sa de at det var Satan Djevelen som var kraften bak dette.

skyldig i evig synd: Ser ut til å sikte til overlagt synd som får evige konsekvenser. Det finnes ikke noe offer som kan dekke over slik synd. – Se studienoten til snakker blasfemisk mot den hellige ånd i dette verset og studienote til Mt 12:31 (parallellberetningen).

blasfemi: Sikter til ærekrenkende, ondskapsfull eller spottende tale mot Gud eller noe hellig. Siden den hellige ånd kommer fra Gud, er det å motarbeide ånden med vilje eller å fornekte dens virkning det samme som blasfemi mot Gud. Som det framgår av Mt 12:24, 28, kunne de jødiske religiøse lederne se at Guds ånd virket i Jesus når han utførte mirakler, og likevel sa de at det var Satan Djevelen som var kraften bak dette.

brødrene hans: Det vil si Jesu halvbrødre. Navnene deres er nevnt i Mt 13:55 og Mr 6:3. – Se studienote til Mt 13:55 om betydningen av ordet «bror».

brødrene: I Bibelen kan det greske ordet adelfọs brukes om åndelig slektskap, men her sikter det til Jesu halvbrødre, de yngre sønnene til Josef og Maria. Noen som mener at Maria fortsatte å være jomfru etter at Jesus var født, hevder at adelfọs her sikter til fettere. Men De kristne greske skrifter bruker et annet ord for «fetter» (gresk: anepsiọs i Kol 4:10). Og når «nevøen [bokst.: «søstersønnen»] til Paulus» blir omtalt, er det et annet uttrykk som blir brukt. (Apg 23:16) I Lu 21:16 forekommer dessuten flertallsformen av de greske ordene adelfọs og syggenẹs sammen (oversatt med «brødre» og «slektninger»). Disse eksemplene viser at ord som betegner slektskap, ikke blir brukt ukritisk eller tilfeldig i De kristne greske skrifter.

Se, dette er min mor og mine brødre!: Jesus skiller her mellom sine biologiske brødre – noen av dem trodde tydeligvis ikke på ham (Joh 7:5) – og sine åndelige brødre, disiplene. Han viser at uansett hvor mye familien betyr for ham, betyr forholdet til dem «som gjør Guds vilje», enda mer. – Mr 3:35.