Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1.

sin egen by: Det vil si Kapernaum, byen som Jesus bodde i og brukte som base i området. (Mt 4:13; Mr 2:1) Det var ikke langt fra Kapernaum til disse stedene: Nasaret, der han vokste opp, Kana, der han forvandlet vann til vin, Nain, der han oppreiste sønnen til en enke, og Betsaida-traktene, der han ved et mirakel mettet 5000 menn og ga en blind mann synet tilbake.

Kapernaum: Se studienote til Mt 4:​13.

hjemme: I mesteparten av de tre første årene av sin tjeneste oppholdt Jesus seg i og rundt Galilea, og han brukte Kapernaum som utgangspunkt for virksomheten sin. Det kan være at han bodde hjemme hos Peter og Andreas. – Mr 1:​29; se studienote til Mt 9:1.

fjernet de taket ... laget en åpning: Mange hus i det første århundre hadde flatt tak, som man kom opp til via en trapp eller en utvendig stige. Markus forteller ikke konkret hva taket på dette huset var laget av. Men takene ble gjerne bygd av trebjelker, og disse dekket man med grener og siv og med et jordlag som ble stampet så hardt at taket ble noenlunde vanntett. Enkelte hus hadde takstein. Ifølge Lukas’ beretning ble mannen firt ned etter at man hadde «fjernet noen takstein». (Se studienote til Lu 5:​19.) Vennene til den lamme mannen kunne lett lage en åpning som var stor nok til å fire ned båren i det overfylte rommet under.

fjernet noen takstein: Beretningen om at Jesus helbreder en lam mann, er nedskrevet i Matteus (9:1–8), Markus (2:1–12) og Lukas. De tre beretningene utfyller hverandre. Matteus nevner ikke noe om at mannen ble firt ned gjennom taket, mens Markus forklarer at mannens venner fjernet taket og laget en åpning, slik at de kunne fire mannen ned på en båre. Lukas sier at mannens venner «fjernet noen takstein». (Se studienote til Mr 2:4.) Det greske ordet som er gjengitt med «takstein» (kẹramos), kan sikte til leire, det materialet som taksteinene var laget av, men her ser det ut til at flertallsformen av det greske ordet sikter til takstein. Det finnes vitnesbyrd om at man brukte takstein i det gamle Israel. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hva slags tak beretningene i Markus og Lukas beskriver, men de enkelte taksteinene kan ha blitt lagt oppå jordtaket eller på en eller annen måte ha blitt festet i det. Uansett viser beretningene tydelig at den lamme mannens venner gjorde seg store anstrengelser for å få ham fram til Jesus. Disse handlingene var utvilsomt et uttrykk for sterk tro, for alle de tre beretningene nevner at Jesus «så deres tro». – Lu 5:20.

barn: Brukt av Jesus som en kjærlig tiltaleform. – 2Ti 1:2; Tit 1:4; Flm 10.

så deres tro: Se studienote til Mt 9:2.

Mitt barn: Se studienote til Mt 9:2.

så deres tro: Det at flertallspronomenet «deres» brukes, viser at Jesus la merke til hvor stor tro hele gruppen hadde, ikke bare den lamme mannen.

skriftlærde: De skriftlærdes opprinnelige oppgave var å lage avskrifter av Skriften, men på Jesu tid ble betegnelsen brukt om dem som var kyndige i Loven og underviste i den.

skriftlærde: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Skriftlærde».

skjønte: Bokstavelig: «visste ved sin ånd». Her sikter det greske ordet pneuma tydeligvis til Jesu oppfatningsevner. Jes 11:2, 3 sier om Messias: «Jehovas ånd skal hvile over ham», så han skulle ikke «dømme bare etter det hans øyne ser». Som følge av dette kunne Jesus oppfatte hvordan andre tenkte og resonnerte, og hvilke motiver de hadde. – Joh 2:24, 25.

Hva er lettest: Det ville være lett å si at man kunne tilgi synder, uten å sørge for noen synlige beviser som bekreftet en slik påstand. Men å si: Reis deg ... og gå ville kreve et mirakel som viste alle som så på, at Jesus hadde myndighet til å tilgi synder. Denne beretningen og Jes 33:24 viser at det er en sammenheng mellom sykdom og vår syndige tilstand.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:​20.

til å tilgi synder på jorden ...: Se studienote til Mt 9:6.

til å tilgi synder ...: De tre prikkene angir at Jesus stoppet midt i setningen, og deretter understreket han poenget på en kraftfull måte ved å helbrede mannen så alle kunne se det.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

sjøen: Det vil si Galilea-sjøen. – Mr 1:​16; se studienote til Mt 4:​18.

Galilea-sjøen: En ferskvannssjø i det nordlige Israel. Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11), Gennesaret-sjøen (Lu 5:1) og Tiberias-sjøen. (Joh 6:1) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred. Den største dybden er cirka 48 m. – Se Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».

Jakob – sønn av Alfeus: Tydeligvis den samme disippelen som i Mr 15:40 blir kalt «Jakob den lille». Man mener at Alfeus var den samme som Klopas. (Joh 19:25) Hvis det er riktig, var han gift med «den andre Maria». (Mt 27:56; 28:1; Mr 15:40; 16:1; Lu 24:10) Den Alfeus som er nevnt her, er tydeligvis ikke den samme som den Alfeus som er nevnt i Mr 2:14, faren til Levi.

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 blir denne disippelen kalt Matteus. Markus og Lukas bruker navnet Levi når de omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever (Lu 5:27, 29), men de bruker navnet Matteus når de nevner ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen oppgir ikke om Levi hadde navnet Matteus allerede før han ble en disippel av Jesus. Markus er den eneste av evangelieskribentene som forteller at Matteus Levi var sønn av Alfeus. – Se studienote til Mr 3:​18.

Alfeus: Tydeligvis ikke samme person som den Alfeus som er omtalt i Mr 3:18 (se studienote til Mr 3:18), som var far til Jakob, han som er nevnt som den niende av de tolv apostlene. – Mt 10:3; Lu 6:15.

skattekontoret: Eller: «skatteoppkreverboden». Dette kunne være en liten bygning eller en bod der skatteoppkreveren satt og krevde inn skatt på eksportvarer, importvarer og varer som ble fraktet gjennom landet på vei til et annet. Levi, også kjent som Matteus, arbeidet på et skattekontor som lå i eller i nærheten av Kapernaum.

Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» Det greske verbet som er brukt i denne oppfordringen, har grunnbetydningen «å gå bak; å følge etter», men her betyr det «å følge noen som en disippel».

Jakob – sønn av Alfeus: Tydeligvis den samme disippelen som i Mr 15:40 blir kalt «Jakob den lille». Man mener at Alfeus var den samme som Klopas. (Joh 19:25) Hvis det er riktig, var han gift med «den andre Maria». (Mt 27:56; 28:1; Mr 15:40; 16:1; Lu 24:10) Den Alfeus som er nevnt her, er tydeligvis ikke den samme som den Alfeus som er nevnt i Mr 2:14, faren til Levi.

spiste: Eller: «lå ... til bords». Å ligge til bords med noen var en måte å omgås nært på. Jødene på Jesu tid ville normalt aldri ha ligget til bords, eller spist et måltid, sammen med ikke-jøder eller med jøder de så ned på.

hjemme hos Levi: Bokstavelig: «i hans hus». – Mt 9:​10; Lu 5:​29.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.

syndere: Se studienote til Mt 9:​10.

syndere: Bibelen viser at alle mennesker er syndere. (Ro 3:23; 5:12) Her blir ordet brukt i mer spesifikk betydning, tydeligvis om dem som var kjent for å praktisere synd, kanskje synd som hadde med umoral eller kriminelle handlinger å gjøre. (Lu 7:37–39; 19:7, 8) Dette ordet ble også brukt om ikke-jøder, og fariseerne brukte det om jøder som ikke fulgte rabbinske tradisjoner. – Joh 9:16, 24, 25.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:​46.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

pleide å faste: Se studienote til Mt 6:16.

faster: Å faste vil si å avholde seg fra mat i en viss periode. (Se Ordforklaringer.) Jesus ga aldri disiplene befaling om å faste, men han sa heller ikke at de skulle unngå all faste. Under Moseloven kunne jøder gi uttrykk for anger over synder ved å faste med rett motiv og ydmyke seg framfor Jehova. – 1Sa 7:6; 2Kr 20:3.

Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». – Se studienote til Mt 9:​15.

Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». Et idiom brukt om bryllupsgjester, men særlig om brudgommens venner.

vin i ... vinsekker: Se studienote til Mt 9:17.

vin i ... vinsekker: I bibelsk tid var det vanlig å oppbevare vin i skinnflasker. (1Sa 16:20) Skinnflaskene ble laget av hele dyrehuder av husdyr, for eksempel sauer eller geiter. Gamle vinsekker av skinn ble stive og mistet elastisiteten. Nye vinsekker, derimot, var elastiske og kunne utvide seg, og dermed tålte de det trykket som oppsto når den nye vinen fortsatte å gjære. – Se Ordforklaringer: «Vinsekk».

gjennom kornåkrene: Kanskje de gikk på stier som skilte de forskjellige jordstykkene fra hverandre.

gjennom kornåkrene: Se studienote til Mt 12:1.

sabbat: Se Ordforklaringer.

noe som ikke er tillatt: Se studienote til Mt 12:2.

noe som ikke er tillatt: Jehova hadde befalt israelittene at de ikke skulle gjøre noe arbeid på sabbaten. (2Mo 20:8–10) De jødiske religiøse lederne mente at de hadde rett til å definere nøyaktig hva som utgjorde arbeid. Ifølge dem gjorde Jesu disipler seg skyldige i å høste (plukke) og treske (gni) korn. (Lu 6:1, 2) Men en slik definisjon gikk ut over det Jehova hadde befalt.

Ifølge beretningen om: Eller: «I beretningen om». Den greske preposisjonen epị som er brukt her, kan betegne et tidspunkt eller et sted, for eksempel en passasje i Skriftene. Mange oversettelser sier i dette verset «den gangen (Abjatar var ...)». Men den historiske hendelsen som Jesus omtaler (1Sa 21:1–6), gjør det mer sannsynlig at den greske preposisjonen her sikter til et sted, nemlig til en beretning et sted i Skriftene, slik det blir forklart i studienoten til overpresten Abjatar i dette verset. En lignende konstruksjon i den greske teksten forekommer i Mr 12:26 og Lu 20:37, der mange oversettelser bruker vendingen «i fortellingen (avsnittet) om».

overpresten Abjatar: Det greske ordet som er brukt her, kan gjengis med «øversteprest» eller «overprest». Den siste gjengivelsen passer best på Abjatar, siden hans far, Akimelek, var øversteprest da hendelsen fant sted. (1Sa 21:1–6) Abjatar blir først nevnt etter at David hadde gått inn i Guds hus og spist skuebrødene. Det ser ut til at Abjatar, som sønn av øverstepresten Akimelek, allerede tjente som en fremtredende prest, en overprest, på det tidspunktet. Han var den eneste av Akimeleks sønner som overlevde edomitten Doegs nedslakting. (1Sa 22:18–20) Senere ble han øversteprest, etter alt å dømme under Davids regjeringstid. Gjengivelsen «øversteprest» kan også brukes, for den greske konstruksjonen «ifølge (eller: i) beretningen om» er en rund formulering og kan sikte til hele passasjen i 1. Samuelsbok, kapitlene 21 til 23, der Abjatar, som senere ble en kjent øversteprest, blir nevnt flere ganger. Enkelte greskkyndige anbefaler gjengivelsen «den gangen Abjatar var øversteprest», som også kan sikte til en mer omfattende tidsperiode, innbefattet den tiden da Abjatar senere var blitt øversteprest. Uansett hva forklaringen er, kan vi være trygge på at Jesu uttalelse er i harmoni med de historiske kjensgjerningene.

Guds hus: Sikter her til tabernaklet. Den hendelsen Jesus omtaler (1Sa 21:1–6), fant sted mens tabernaklet sto i Nob, en by som tydeligvis lå i Benjamins område, i nærheten av Jerusalem. – Se Tillegg B7 (innfelt kart).

de framlagte brødene: Se studienote til Mt 12:4 og Ordforklaringer: «Skuebrød».

de framlagte brødene: Eller: «skuebrødene». Den hebraiske betegnelsen betyr bokstavelig «ansiktsbrød». Brødene lå i symbolsk forstand framfor Jehova som et konstant offer til ham. – 2Mo 25:30. Se Ordforklaringer og Tillegg B5.

Herre over sabbaten: Jesus bruker dette uttrykket om seg selv (Mt 12:8; Lu 6:5) og gjør på den måten kjent at han hadde lov til å bruke sabbaten til å utføre det arbeidet som hans himmelske Far hadde gitt ham. (Se også Joh 5:19; 10:37, 38.) Jesus utførte noen av sine største mirakler på sabbaten, deriblant å helbrede syke. (Lu 13:10–13; Joh 5:5–9; 9:1–14) Dette var tydeligvis forhåndsglimt av alt det gode han skal gjøre under Rikets styre, som vil være som en sabbatshvile. – He 10:1.