Klagesangene 5:1–22
5 Jehova, husk det som har rammet oss.
Se hit, se vår skam!+
2 Vår eiendom* er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.+
3 Vi er blitt farløse, våre mødre er som enker.+
4 Vi må betale for å drikke vårt eget vann,+ og vår egen ved må vi kjøpe.
5 De som forfølger oss, puster oss i nakken.
Vi er utslitt, men får ingen hvile.+
6 Vi rekker ut hånden mot Egypt+ og mot Assyria+ for å få brød å spise.
7 Våre forfedre som syndet, er ikke mer, men vi må ta konsekvensene av det gale de gjorde.
8 Tjenere hersker nå over oss, det er ingen som redder oss ut av deres hånd.
9 Vi henter brød med fare for livet,+ for sverdet truer i ødemarken.
10 Den gnagende sulten har gjort huden vår het som en ovn.+
11 Kvinnene i Sion er blitt ydmyket,* jomfruene i Judas byer.+
12 Fyrster ble hengt opp etter hånden,+ de eldste ble ikke vist respekt.+
13 Unge menn må bære håndkvernen, gutter segner om under vedbøren.
14 De eldste sitter ikke lenger i byporten,+ de unge mennene har sluttet å spille musikk.+
15 Gleden i vårt hjerte er borte, dansen er forvandlet til sorg.+
16 Kronen har falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
17 Derfor er vårt hjerte sykt,+derfor er våre øyne blitt svake.+
18 For Sion-fjellet ligger øde,+ rever streifer omkring på det.
19 Jehova, du sitter på tronen for evig.
Din trone består i generasjon etter generasjon.+
20 Hvorfor skulle du glemme oss for alltid og være borte fra oss i så lang tid?+
21 Før oss tilbake til deg, Jehova, og vi skal villig vende tilbake til deg.+
La alt bli som før, som i gamle dager.+
22 Men du har forkastet oss fullstendig.
Du er fortsatt meget harm på oss.+