Josva 4:1–24
4 Da hele nasjonen hadde gått over Jordan, sa Jehova til Josva:
2 «Velg ut tolv menn av folket, én mann fra hver stamme,+
3 og gi dem denne befalingen: ‘Ta opp tolv steiner fra det stedet midt ute i Jordan der prestenes føtter sto stille,+ og bær dem med dere over, og legg dem ned på det stedet der dere skal overnatte.’»+
4 Så kalte Josva til seg de tolv mennene som han hadde utvalgt blant israelittene, én fra hver stamme,
5 og han sa til dem: «Gå foran Jehova deres Guds ark midt ut i Jordan, og løft hver deres stein opp på skulderen, én for hver av Israels stammer.
6 De skal være et tegn blant dere. Hvis barna* deres senere spør: ‘Hvorfor har dere disse steinene?’,+
7 skal dere si til dem: ‘Fordi vannet i Jordan ble stanset foran Jehovas paktsark.+ Da den krysset Jordan, ble vannet i Jordan stanset. Disse steinene er et varig minnesmerke* for Israels folk.’»+
8 Da gjorde israelittene akkurat som Josva hadde befalt. De tok opp tolv steiner midt ute i Jordan, like mange som israelittenes stammer, akkurat som Jehova hadde sagt til Josva. De bar dem med seg over til det stedet der de skulle overnatte, og la dem ned der.
9 Josva reiste også tolv steiner midt i Jordan, på det stedet der prestene sto med paktens ark,+ og steinene er der den dag i dag.
10 Prestene som bar Arken, ble stående midt i Jordan til alt det som Jehova hadde befalt Josva å si til folket at de skulle gjøre, var fullført, i samsvar med alt det Moses hadde befalt Josva. Imens skyndte folket seg over.
11 Da hele folket hadde gått over, bar prestene Jehovas ark over mens folket så på.+
12 Og rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme gikk over i kampformasjon+ foran de andre israelittene, akkurat som Moses hadde sagt til dem.+
13 Omkring 40 000 soldater som var rustet til kamp, gikk over framfor Jehova til Jerikos ørkensletter.
14 Den dagen gjorde Jehova Josva stor i hele Israels øyne,+ og de hadde dyp respekt for* ham hele hans liv, akkurat som de hadde hatt dyp respekt for Moses.+
15 Jehova sa nå til Josva:
16 «Befal prestene som bærer Vitnesbyrdets* ark,+ at de skal gå opp fra Jordan.»
17 Da befalte Josva prestene: «Gå opp fra Jordan.»
18 Da prestene som bar Jehovas paktsark,+ kom opp fra midten av Jordan og de satte føttene på tørt land, vendte vannet i Jordan tilbake igjen og flommet over sine bredder+ som før.
19 Folket gikk over Jordan den tiende dagen i den første måneden og slo leir i Gilgal+ ved Jerikos østgrense.
20 Og de tolv steinene som de hadde tatt opp av Jordan, reiste Josva i Gilgal.+
21 Han sa så til israelittene: «Når barna deres i framtiden spør fedrene sine: ‘Hva betyr disse steinene?’,+
22 skal dere forklare for barna: ‘Israel gikk over Jordan på tørt land+
23 da Jehova deres Gud tørket ut vannet i Jordan foran dem til de hadde gått over, akkurat som Jehova deres Gud gjorde med Rødehavet da han tørket det ut foran oss til vi hadde gått over.+
24 Han gjorde dette for at alle folk på jorden skal vite hvor sterk Jehovas hånd er,+ og for at dere alltid skal frykte Jehova deres Gud.’»
Fotnoter
^ Bokst.: «sønnene».
^ El.: «en varig påminnelse».
^ Bokst.: «fryktet».
^ Se Ordforklaringer.