Johannes 21:1–25

21  Etter dette viste Jesus seg igjen for disiplene, ved Tibẹrias-sjøen. Det skjedde på denne måten:  Simon Peter, Tomas (som ble kalt Tvillingen),+ Natạnael+ fra Kana i Galilẹa, Sebedẹus-sønnene+ og to andre disipler var sammen der.  Simon Peter sa til de andre: «Jeg drar ut for å fiske.» De sa til ham: «Vi blir med deg.» De gikk ut og gikk om bord i båten, men de fikk ingenting den natten.+  Da det begynte å bli lyst, sto Jesus på stranden, men disiplene skjønte ikke at det var ham.+  Jesus sa da til dem: «Mine barn, har dere noe å spise?» De svarte: «Nei.»  Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få noe.» Da kastet de det ut, og de fikk så mye fisk at de ikke klarte å trekke det inn.+  Den disippelen som Jesus var spesielt glad i,+ sa da til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kjortelen,* for den hadde han tatt av seg, og så kastet han seg i sjøen.  Men de andre disiplene kom etter i båten, og de slepte garnet med all fisken etter seg, for de var ikke langt fra land, bare omkring 90 meter.  Da de kom i land, så de et bål, og det lå fisk på glørne, og det var også brød der. 10  Jesus sa til dem: «Kom hit med noe av den fisken som dere nettopp har fått.» 11  Simon Peter gikk da om bord og trakk garnet på land, fullt av store fisker, 153 stykker. Og enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12  Jesus sa til dem: «Kom og få dere frokost.»+ Ingen av disiplene turte å spørre hvem han var, for de visste at det var Herren. 13  Jesus tok brødet og ga det til dem, og han gjorde det samme med fisken. 14  Dette var den tredje gangen+ Jesus viste seg for disiplene etter at han var blitt oppreist fra døden. 15  Da de hadde spist frokost, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er inderlig glad i deg.» Han sa til ham: «Sørg for at mine lam får mat.»+ 16  For andre gang sa han til ham: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er inderlig glad i deg.» Han sa til ham: «Vær hyrde for mine små sauer.»+ 17  Han sa til ham for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, er du inderlig glad i meg?» Peter ble lei seg for at Jesus for tredje gang spurte ham: «Er du inderlig glad i meg?» Derfor svarte han: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg er inderlig glad i deg.» Jesus sa til ham: «Sørg for at mine små sauer får mat.+ 18  Jeg sier deg i sannhet: Da du var yngre, pleide du selv å kle på deg og gå omkring hvor du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal kle på deg og føre deg dit du ikke vil.»+ 19  Han sa dette for å antyde hvordan Peter skulle dø og dermed ære Gud. Etter at han hadde sagt dette, sa han til ham: «Fortsett å følge meg.»+ 20  Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus var spesielt glad i,+ fulgte etter, han som ved kveldsmåltidet hadde lent seg tilbake mot Jesus og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?» 21  Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva med ham?» 22  Jesus svarte: «Hvis det er min vilje at han skal fortsette å være her fram til jeg kommer, er det da nødvendig for deg å vite det? Fortsett du å følge meg.» 23  Det ble derfor sagt blant brødrene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, men han sa: «Hvis det er min vilje at han skal fortsette å være her fram til jeg kommer, er det da nødvendig for deg å vite det?» 24  Dette er den disippelen+ som vitner om disse tingene, og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant.+ 25  Men det er også mange andre ting som Jesus har gjort, og hvis hver eneste detalj ble skrevet ned, mener jeg at ikke hele verden kunne romme de bokrullene som ble skrevet.+

Fotnoter

El.: «bandt han overkledningen om seg».

Studienoter

Mine barn: Eller: «Små barn». Det greske ordet paidịon (diminutiv av pais, «barn») er en øm og kjærlig tiltaleform som kan vitne om faderlig omsorg. Her blir tiltaleformen brukt for å uttrykke varmt vennskap.

noe å spise: Eller: «noe fisk». Det greske ordet prosfạgion forekommer bare her i De kristne greske skrifter. I ikke-bibelske tekster brukes det om noe som kan spises sammen med brød. I denne sammenhengen, der det blir brukt i et spørsmål rettet til en gruppe fiskere, sikter det opplagt til fisk.

han som Jesus var spesielt glad i: Dette er den første av fem ganger en bestemt disippel som «Jesus [eller: «han»] var spesielt glad i», blir nevnt. (Joh 19:26; 20:2; 21:7, 20) Det er generell enighet om at denne disippelen er apostelen Johannes, sønn av Sebedeus og bror til Jakob. (Mt 4:21; Mr 1:19; Lu 5:10) Én grunn til denne konklusjonen er at apostelen Johannes ikke er nevnt ved navn i dette evangeliet, bortsett fra at «Sebedeus-sønnene» er nevnt i Joh 21:2. En annen indikasjon finnes i Joh 21:20–24, der uttrykket «den disippelen som Jesus var spesielt glad i» brukes om skribenten av dette evangeliet. Dessuten sa Jesus om denne apostelen: «Hvis det er min vilje at han skal fortsette å være her fram til jeg kommer, er det da nødvendig for deg å vite det?» Dette tyder på at den disippelen som er omtalt, skulle leve mye lenger enn Peter og de andre apostlene, noe som passer på apostelen Johannes. – Se studienoter til Joh Tittelen og Joh 1:6; 21:20.

den disippelen som Jesus var spesielt glad i: Dette er den siste av fem ganger en bestemt disippel som «Jesus [eller: «han»] var spesielt glad i», blir nevnt. (Joh 13:23; 19:26; 20:2; 21:7) Det er generell enighet om at denne disippelen er apostelen Johannes, sønn av Sebedeus og bror til Jakob. (Mt 4:21; Mr 1:19; Lu 5:10; Joh 21:2) Som sammenhengen i Joh 21:20–24 viser, var «den disippelen som Jesus var spesielt glad i», den samme som «den disippelen ... som har skrevet dette», det vil si skribenten av Johannes’ evangelium. – Se studienoter til Joh Tittelen; 1:6; 13:23.

manglet klær: Bokstavelig: «var naken». Det greske ordet gymnọs kan bety «utilstrekkelig kledd; i bare undertøyet; uten ytterkledning». – Jak 2:15, fotn.

Den disippelen som Jesus var spesielt glad i: Dette er den fjerde av fem ganger en bestemt disippel som «Jesus [eller: «han»] var spesielt glad i», blir nevnt. (Joh 13:23; 19:26; 20:2; 21:20) Det er generell enighet om at denne disippelen er apostelen Johannes, sønn av Sebedeus og bror til Jakob. – Mt 4:21; Mr 1:19; Lu 5:10; Joh 21:2; grunnene til at man mener dette, er nevnt i studienoter til Joh 13:23; 21:20.

den hadde han tatt av seg: Bokstavelig: «han var naken». Det greske ordet gymnọs kan bety «utilstrekkelig kledd; i bare undertøyet; uten ytterkledning». – Jak 2:15, fotn.; se studienote til Mt 25:36.

omkring 90 meter: Bokstavelig: «omkring 200 alen». Det greske ordet pẹkhys (gjengitt med «alen» i Mt 6:27; Lu 12:25; Åp 21:17) sikter til et kort lengdemål som omtrent tilsvarer avstanden mellom albuen og tuppen av langfingeren. Israelittene brukte vanligvis en alen på cirka 44,5 cm. – Se Ordforklaringer: «Alen» ogTillegg B14.

sa Jesus til Simon Peter: Denne samtalen mellom Jesus og Peter fant sted kort tid etter at Peter hadde fornektet Jesus tre ganger. Jesus stilte tre ransakende spørsmål om Peters følelser for ham, og til slutt ‘ble Peter lei seg’. (Joh 21:17) I den beretningen som er nedskrevet i Joh 21:15–17, blir det brukt to forskjellige greske verb: agapạo, som er gjengitt med elsker, og filẹo, som er gjengitt med er inderlig glad i (eller: «nærer hengivenhet for»). To ganger spurte Jesus Peter: «Elsker du meg?» Begge gangene bekreftet Peter oppriktig at han var «inderlig glad i» Jesus. Til slutt spurte Jesus: «Er du inderlig glad i meg?» Igjen forsikret Peter at han var det. Hver gang Peter bekreftet sin kjærlighet, understreket Jesus at denne kjærligheten måtte motivere Peter til å ta seg av Jesu disipler, som her blir kalt lam, eller «små sauer». Peter skulle sørge for at de fikk mat, og ‘være hyrde’ for dem. (Joh 21:16, 17; 1Pe 5:1–3) Jesus lot Peter bekrefte sin kjærlighet tre ganger og betrodde ham så ansvaret for å ta seg av sauene. På denne måten fjernet Jesus enhver tvil om at han hadde tilgitt Peter for å ha fornektet ham tre ganger.

Johannes: Ifølge enkelte gamle håndskrifter blir apostelen Peters far her kalt Johannes. I andre gamle håndskrifter blir han kalt Jona. I Mt 16:17 tiltaler Jesus Peter som «Simon, Jonas sønn». (Se studienote til Mt 16:17.) Ifølge noen bibelkommentatorer kan de greske formene av navnene Johannes og Jona være forskjellige stavemåter av det samme hebraiske navnet.

elsker du meg mer enn disse?: Grammatikalsk sett kan uttrykket «mer enn disse» oppfattes på mer enn én måte. Noen bibelkommentatorer holder en knapp på betydningen: «Elsker du meg mer enn du elsker disse andre disiplene?», eller: «Elsker du meg mer enn disse disiplene elsker meg?» Men den mest sannsynlige betydningen er: «Elsker du meg mer enn disse tingene?», det vil si de fiskene de hadde fanget, eller de tingene som var forbundet med fiskeryrket. Den generelle tanken i verset ser altså ut til å være: «Elsker du meg mer enn materielle ting og interesser? Sørg i så fall for at mine lam får mat.» Dette spørsmålet ville passe i betraktning av Peters fortid. Han var en av Jesu første disipler (Joh 1:35–42), men han fulgte ikke straks Jesus på heltid. Han vendte i stedet tilbake til fisket. Noen måneder senere kom Jesus og ba Peter forlate fiskerivirksomheten og i stedet bli ‘menneskefisker’. (Mt 4:18–20; Lu 5:1–11) Kort tid etter Jesu død meddelte Peter at han dro ut for å fiske, og andre apostler ble med ham. (Joh 21:2, 3) Det virker derfor sannsynlig at Jesus her understreker overfor Peter at det var nødvendig å treffe et viktig valg: Ville han først og fremst satse på å gjøre det godt i fiskerivirksomheten, representert ved haugen med fisk foran dem, eller ville han la oppgaven med å sørge for åndelig mat til Jesu lam, eller disipler, få førsteprioritet? – Joh 21:4–8.

Jonas sønn: Eller: «Bar-Jona». Mange hebraiske navn inneholdt det hebraiske ordet ben eller det arameiske ordet bar, som begge betyr «sønn», etterfulgt av farens navn, som dermed fungerte som et etternavn. Bruken av det arameiske låneordet bar i mange egennavn, for eksempel Bartolomeus, Bartimeus, Barnabas og Bar-Jesus, viser at det hebraiske språket på Jesu tid var blitt påvirket av arameisk.

sa Jesus til Simon Peter: Denne samtalen mellom Jesus og Peter fant sted kort tid etter at Peter hadde fornektet Jesus tre ganger. Jesus stilte tre ransakende spørsmål om Peters følelser for ham, og til slutt ‘ble Peter lei seg’. (Joh 21:17) I den beretningen som er nedskrevet i Joh 21:15–17, blir det brukt to forskjellige greske verb: agapạo, som er gjengitt med elsker, og filẹo, som er gjengitt med er inderlig glad i (eller: «nærer hengivenhet for»). To ganger spurte Jesus Peter: «Elsker du meg?» Begge gangene bekreftet Peter oppriktig at han var «inderlig glad i» Jesus. Til slutt spurte Jesus: «Er du inderlig glad i meg?» Igjen forsikret Peter at han var det. Hver gang Peter bekreftet sin kjærlighet, understreket Jesus at denne kjærligheten måtte motivere Peter til å ta seg av Jesu disipler, som her blir kalt lam, eller «små sauer». Peter skulle sørge for at de fikk mat, og ‘være hyrde’ for dem. (Joh 21:16, 17; 1Pe 5:1–3) Jesus lot Peter bekrefte sin kjærlighet tre ganger og betrodde ham så ansvaret for å ta seg av sauene. På denne måten fjernet Jesus enhver tvil om at han hadde tilgitt Peter for å ha fornektet ham tre ganger.

elsker ... er inderlig glad i: Se studienote til Joh 21:15.

små sauer: Det greske ordet probạtion som her og i vers 17 er oversatt med «små sauer», er diminutivformen av det greske ordet for «sauer». I De kristne greske skrifter blir diminutiv ofte brukt til å angi hengivenhet og fortrolighet. – Se Ordforklaringer: «Diminutiv».

for tredje gang: Peter hadde fornektet sin Herre tre ganger, og nå ga Jesus ham anledning til å bekrefte sin kjærlighet til ham tre ganger. Hver gang Peter gjorde dette, sa Jesus at Peter måtte vise sin kjærlighet ved å sette sin hellige tjeneste foran alt annet. Sammen med andre ansvarlige brødre skulle Peter sørge for at Kristi hjord av trofaste disipler fikk mat og ble styrket, og de skulle være hyrder for dem. Disse disiplene var salvede, men de trengte likevel å få åndelig mat. – Lu 22:32.

Johannes: Det vil si døperen Johannes. Han som nedskrev dette evangeliet, apostelen Johannes, omtaler døperen Johannes 19 ganger, men i motsetning til de andre evangelieskribentene bruker han aldri betegnelsen «døperen». (Se studienoter til Mt 3:1; Mr 1:4.) Når apostelen Johannes skrev om de tre kvinnene som het Maria, spesifiserte han hvem han mente. (Joh 11:1, 2; 19:25; 20:1) Men han trengte ikke å spesifisere hvem han mente når han omtalte døperen Johannes, siden han aldri nevner seg selv ved navn og ingen ville misforstå hvilken Johannes det dreide seg om. Dette er enda en faktor som bekrefter at det var apostelen Johannes som nedskrev dette evangeliet. – Se «Introduksjon til Johannes» og studienote til Joh Tittelen.

Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig». Den som har skrevet dette evangeliet, er ikke nevnt ved navn. Men på 100- og 200-tallet evt. var det blitt en vanlig oppfatning at skribenten var apostelen Johannes. Hver gang navnet Johannes forekommer i dette evangeliet, sikter det til døperen Johannes, med unntak av Joh 1:42 og 21:15–17, der Jesus sa at Peter var sønn av Johannes. (Se studienoter til Joh 1:42 og 21:15.) Selv om apostelen Johannes aldri blir nevnt ved navn, siktes det til ham og hans bror Jakob med uttrykket «Sebedeus-sønnene». (Joh 21:2; Mt 4:21; Mr 1:19; Lu 5:10; se studienote til Joh 1:6.) I de avsluttende versene i evangeliet omtaler skribenten seg selv som «den disippelen som Jesus var spesielt glad i» (Joh 21:20–24), og det er gode grunner til å knytte dette uttrykket til apostelen Johannes. – Se studienote til Joh 13:23.

han som Jesus var spesielt glad i: Dette er den første av fem ganger en bestemt disippel som «Jesus [eller: «han»] var spesielt glad i», blir nevnt. (Joh 19:26; 20:2; 21:7, 20) Det er generell enighet om at denne disippelen er apostelen Johannes, sønn av Sebedeus og bror til Jakob. (Mt 4:21; Mr 1:19; Lu 5:10) Én grunn til denne konklusjonen er at apostelen Johannes ikke er nevnt ved navn i dette evangeliet, bortsett fra at «Sebedeus-sønnene» er nevnt i Joh 21:2. En annen indikasjon finnes i Joh 21:20–24, der uttrykket «den disippelen som Jesus var spesielt glad i» brukes om skribenten av dette evangeliet. Dessuten sa Jesus om denne apostelen: «Hvis det er min vilje at han skal fortsette å være her fram til jeg kommer, er det da nødvendig for deg å vite det?» Dette tyder på at den disippelen som er omtalt, skulle leve mye lenger enn Peter og de andre apostlene, noe som passer på apostelen Johannes. – Se studienoter til Joh Tittelen og Joh 1:6; 21:20.

rett ved siden av Jesus: Eller: «foran Jesu bryst». Uttrykket sikter til den måten folk var plassert på ved et spisebord på Jesu tid. Gjestene lå på sin venstre side og hvilte venstre albue på en pute. En gjest kunne lene seg tilbake mot brystet til en venn som lå ved siden av ham, og ha en fortrolig samtale. (Joh 13:25) Å ligge «ved siden av» noen, eller «foran noens bryst», betydde at man hadde et godt forhold til den personen, og det var en måte å omgås nært på. Denne skikken er tydeligvis bakgrunnen for de uttrykkene som blir brukt i Lu og Joh. – Se studienoter til Lu 16:22, 23; Joh 1:18.

den disippelen som Jesus var spesielt glad i: Dette er den siste av fem ganger en bestemt disippel som «Jesus [eller: «han»] var spesielt glad i», blir nevnt. (Joh 13:23; 19:26; 20:2; 21:7) Det er generell enighet om at denne disippelen er apostelen Johannes, sønn av Sebedeus og bror til Jakob. (Mt 4:21; Mr 1:19; Lu 5:10; Joh 21:2) Som sammenhengen i Joh 21:20–24 viser, var «den disippelen som Jesus var spesielt glad i», den samme som «den disippelen ... som har skrevet dette», det vil si skribenten av Johannes’ evangelium. – Se studienoter til Joh Tittelen; 1:6; 13:23.

han som ... hadde lent seg tilbake mot Jesus: Se studienote til Joh 13:23.

fram til jeg kommer: Disse ordene kan ha gitt de andre apostlene inntrykk av at apostelen Johannes skulle leve lenger enn dem. Og faktum er at han levde i nesten 70 år til og tjente Jehova trofast. Sannsynligvis var han den siste apostelen som døde. Uttrykket «fram til jeg kommer» kan også ha minnet disiplene om det Jesus hadde sagt om at ‘Menneskesønnen skulle komme i sitt rike’. (Mt 16:28) I en viss forstand fortsatte Johannes ‘å være der’ fram til Jesus kom. Mens Johannes mot slutten av sitt liv var forvist til øya Patmos, mottok han Åpenbaringen med alle dens storslagne profetiske bilder av det som skulle skje i løpet av «Herrens dag», da Jesus skulle komme som Konge i Riket. Disse enestående synene gjorde så dypt inntrykk på Johannes at da Jesus sa: «Ja, jeg kommer raskt», utbrøt Johannes: «Amen! Kom, Herre Jesus.» – Åp 1:1, 9, 10; 22:20.

mange andre ting som Jesus har gjort: Johannes brukte en hyperbol da han skrev at hele verden ikke kunne romme alle de bokrullene (den bokformen som da var i bruk) som trengtes hvis man skulle skrive ned alle detaljer om Jesu liv og tjeneste. Det greske ordet Johannes brukte for «verden» (kọsmos), kan ha blitt oppfattet i den vide betydningen «hele menneskesamfunnet» (med de bibliotekene som da eksisterte). Men noen ganger ble ordet brukt i verdslig gresk litteratur om hele universet, det vil si det største rommet man kunne tenke seg. (Se også studienote til Apg 17:24.) Johannes’ poeng var at det kunne ha vært skrevet mye mer, men det står tilstrekkelig i Johannes’ ‘bokrull’ og i resten av de inspirerte skrifter til å bevise «at Jesus er Kristus, Guds Sønn». (Joh 20:30, 31) Johannes’ skrevne beretning er forholdsvis kort, men inneholder en vakker skildring av Guds Sønn.

verden: Det greske ordet kọsmos er nært knyttet til menneskeheten. Slik er det i verdslig gresk litteratur, og slik er det spesielt i Bibelen. (Se studienote til Joh 1:10.) Men noen ganger ble ordet brukt i verdslig gresk litteratur om universet og om skaperverket generelt. Det er mulig at Paulus, som prøvde å skape en felles plattform med sine greske tilhørere, brukte ordet i den betydningen her.

Multimedia

Restene av en galileisk fiskebåt
Restene av en galileisk fiskebåt

Tørke i 1985/1986 fikk vannstanden i Galilea-sjøen til å synke, noe som førte til at deler av skroget til en gammel båt kom til syne i mudderet der. Restene viser at båten var 8,2 m lang og 2,3 m bred og på det høyeste 1,3 m. Arkeologer sier at den ble bygd en gang mellom det første århundre fvt. og det første århundre evt. Denne animasjonen rekonstruerer båten og viser hvordan den kan ha sett ut da den seilte på sjøen for cirka 2000 år siden. I dag er båten utstilt på et museum i Israel.

Fiskebåt i det første århundre
Fiskebåt i det første århundre

Denne tegningen er basert på restene av en fiskebåt fra det første århundre som er funnet i mudderet ved bredden av Galilea-sjøen, og også på en mosaikk som er funnet i et hus fra det første århundre i byen Migdal ved Galilea-sjøen. Denne typen båt kan ha vært utstyrt med mast og seil og hatt et mannskap på fem – fire roere og en rormann som sto på et lite akterdekk. Båten var cirka 8 m lang, og på midten var den omtrent 2,5 m bred og 1,25 m dyp. Det ser ut til at det kunne være 13 eller flere om bord.

Fiskearter i Galilea-sjøen
Fiskearter i Galilea-sjøen

Bibelen nevner fisk, fisking og fiskere en rekke ganger i forbindelse med Galilea-sjøen. Det finnes rundt 18 fiskearter i denne sjøen. Av disse er det bare rundt ti som fiskere er interessert i. Disse kan deles inn i tre kommersielt viktige grupper. Den ene gruppen omfatter tre barbe-arter (bildet viser Barbus longiceps) (1). De har fått det semittiske navnet biny, som betyr «hår», fordi de har skjeggtråder rundt munnen. De lever av snegler og andre bløtdyr og av småfisk. En av disse fiskene, en langhodet barbe-art, kan bli 75 cm lang og veie over 7 kg. Den andre gruppen kalles musht (bildet viser Tilapia galilea) (2), som på arabisk betyr «kam». Dette navnet kommer av at de fem artene i denne gruppen har en kamlignende ryggfinne. Én type musht kan bli omkring 45 cm lang og veie rundt 2 kg. Den tredje gruppen er sardinen Acanthobrama terrae sanctae (3), som minner om en liten sild. Helt fra gammel tid har man konservert denne sardinen ved å legge den i saltlake.