Johannes 16:1–33

16  Jeg har sagt dette til dere for at dere ikke skal snuble.  De skal utelukke dere fra synagogen.+ Ja, den tiden* kommer da alle som dreper dere,+ skal tro at de har utført en hellig tjeneste for Gud.  Dette skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far* eller meg.+  Men jeg har fortalt dere dette for at dere skal huske det når den tiden* kommer da dette skjer.+ Jeg fortalte dere ikke dette i begynnelsen, fordi jeg var hos dere.  Men nå går jeg til ham som har sendt meg,+ og likevel er det ingen av dere som spør meg: ‘Hvor går du?’  Men fordi jeg har fortalt dere dette, er deres hjerte blitt fylt av sorg.+  Likevel, jeg sier dere sannheten: Det er til deres eget beste at jeg går bort. For hvis jeg ikke går bort, vil ikke hjelperen+ komme til dere. Men når jeg går bort, vil jeg sende ham til dere.  Og når hjelperen kommer, skal han gi verden tydelige beviser i forbindelse med synd, rettferdighet og dom:  først i forbindelse med synd,+ fordi de ikke viser tro på meg;+ 10  så i forbindelse med rettferdighet, fordi jeg går til min Far og dere ikke skal se meg lenger; 11  så i forbindelse med dom, fordi denne verdens hersker er blitt dømt.+ 12  Jeg har fortsatt mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.+ 13  Men når denne kommer, sannhetens ånd,+ skal han lede dere til hele sannheten, for han skal ikke tale på eget initiativ, men det han hører, skal han si, og han skal gjøre dere kjent med det som skal komme.+ 14  Denne skal ære meg,+ for han skal få av det som er mitt, og gjøre dere kjent med det.+ 15  Alt det min Far har, er mitt.+ Det er derfor jeg sa at han får av det som er mitt, og gjør dere kjent med det. 16  Om en liten stund skal dere ikke se meg lenger,+ men etter enda en liten stund skal dere se meg.» 17  Noen av disiplene hans sa da til hverandre: «Hva mener han når han sier: ‘Om en liten stund skal dere ikke se meg, men etter enda en liten stund skal dere se meg’, og: ‘fordi jeg går til min Far’?» 18  De sa altså: «Hva mener han når han sier ‘en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19  Jesus visste at de ville spørre ham, så han sa til dem: «Spør dere hverandre om dette fordi jeg sa: ‘Om en liten stund skal dere ikke se meg, men etter enda en liten stund skal dere se meg’? 20  Jeg sier dere i sannhet: Dere skal gråte og klage,+ men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli vendt til glede.+ 21  Når en kvinne skal føde, har hun smerter* fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke smertene lenger, på grunn av gleden over at et menneske har kommet til verden. 22  Slik er det også med dere. Nå har dere sorg, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal juble,+ og ingen skal ta gleden fra dere. 23  Den dagen skal dere slett ikke spørre meg om noe. Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ber min Far om noe,+ skal han gi dere det i mitt navn.+ 24  Fram til nå har dere ikke bedt om noe som helst i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan bli fullstendig. 25  Jeg har sagt dette til dere ved hjelp av sammenligninger. Den tiden* kommer da jeg ikke lenger vil tale til dere ved hjelp av sammenligninger, men jeg vil fortelle dere rett ut om min Far. 26  Den dagen skal dere be til min Far i mitt navn. Når jeg sier dette, mener jeg ikke at jeg skal be på vegne av dere. 27  For min Far selv er inderlig glad i dere fordi dere har vært inderlig glad i meg+ og har trodd at jeg er kommet som Guds representant.+ 28  Jeg er kommet til verden som representant for min Far. Nå forlater jeg verden og går til min Far.»+ 29  Disiplene hans sa: «Nå taler du rett ut og bruker ikke sammenligninger. 30  Nå forstår vi at du vet alt, og at det ikke er nødvendig for deg at noen stiller deg spørsmål. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.» 31  Jesus svarte dem: «Tror dere nå? 32  Den time kommer, ja, den er kommet, da dere skal bli spredt og dra hver til sitt, og dere skal la meg bli igjen alene.+ Men jeg er ikke alene, for min Far er med meg.+ 33  Jeg har sagt dette til dere for at dere skal ha fred på grunn av meg.+ I verden vil dere møte vanskeligheter,*+ men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden.»+

Fotnoter

Bokst.: «timen».
Bokst.: «Faren», her og i v. 10, 15, 17, 23, 25, 26, 27, 2832.
Bokst.: «timen».
Bokst.: «sorg».
Bokst.: «timen».
El.: «trengsler».

Studienoter

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagogene og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 23:34; Mr 13:9; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

utføre hellig tjeneste for ham: Eller: «tilbe ham». Det greske verbet latreuo har den grunnleggende betydningen «å tjene». Det er brukt i Bibelen om det å utføre tjeneste for Gud eller i forbindelse med tilbedelsen av ham (Mt 4:10; Lu 2:37; 4:8; Apg 7:7; Ro 1:9; Flp 3:3; 2Ti 1:3; He 9:14; 12:28; Åp 7:15; 22:3) og om det å tjene i helligdommen eller templet. (He 8:5; 9:9; 10:2; 13:10) I noen sammenhenger kan uttrykket derfor også oversettes med «å tilbe». Noen få ganger er det også brukt i forbindelse med falsk tilbedelse – om det å tjene eller tilbe det skapte. – Apg 7:42; Ro 1:25.

utelukke dere fra synagogen: Eller: «ekskommunisere dere; utstøte dere av synagogen». Det greske adjektivet aposynạgogos (bokst.: «bort fra synagogen») forekommer bare tre ganger, her og i Joh 9:22 og 12:42. En som ble utelukket, ville bli foraktet i samfunnet, og ingen ville ha noe med en slik person å gjøre. Å bli utelukket fra fellesskapet med andre jøder på denne måten ville få alvorlige økonomiske konsekvenser for familien. Synagogene, som først og fremst ble brukt til undervisning, ble tydeligvis noen ganger brukt som sete for lokale domstoler som hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. (Se studienote til Mt 10:17.) Ved å forutsi at disiplene ville bli utelukket fra synagogen, advarte Jesus dem om de konsekvensene det kunne få å følge ham. Selv om Jesus tidligere hadde sagt at verden ville hate disiplene hans, var dette den første gangen han sa rett ut at noen av dem kom til å bli drept.

en hellig tjeneste: Det greske ordet som er brukt her, er latreia, og det sikter til en tilbedelseshandling. I De kristne greske skrifter forekommer dette substantivet utelukkende i betydningen tjeneste for Gud. (Ro 9:4; 12:1; He 9:1, 6) – Les mer om det beslektede greske verbet latreuo i studienote til Lu 1:74.

hjelper: Eller: «trøster; talsmann; forsvarer; advokat». Bibelen bruker det ordet som er oversatt med «hjelper» (parạkletos), både om den hellige ånds rolle (Joh 14:16, 26; 15:26; 16:7) og om Jesu rolle. (1Jo 2:1) Bokstavelig kan ordet gjengis med «en som blir kalt til noens side» for å gi hjelp. Da Jesus omtalte den hellige ånd, en upersonlig kraft, som en hjelper og sa at denne hjelperen skulle «lære dere», «vitne», «gi verden tydelige beviser», «lede», «tale», ‘høre’ og «få» (Joh 14:26; 15:26; 16:7–15), brukte han en form for billedspråk som kalles personifisering – det vil si å omtale noe upersonlig eller livløst som om det var levende. Det er ikke uvanlig i Bibelen at noe som egentlig ikke er en person, blir personifisert. Noen eksempler på dette er visdommen, døden, synden og den ufortjente godhet. (Mt 11:19; Lu 7:35; Ro 5:14, 17, 21; 6:12; 7:8–11) Det sier seg selv at ikke noe av dette er personer. Guds ånd blir ofte nevnt sammen med andre upersonlige krefter eller ting, noe som også taler for at den ikke er en person. (Mt 3:11; Apg 6:3, 5; 13:52; 2Kt 6:4–8; Ef 5:18) Noen påpeker at det på gresk brukes pronomener i hankjønn om denne «hjelperen», og mener at den hellige ånd derfor må være en person. (Joh 14:26) Men gresk grammatikk krever hankjønnspronomen når virksomheten til denne «hjelperen» beskrives, ettersom ordet for «hjelper» er et hankjønnsord. (Joh 16:7, 8, 13, 14) Men når det greske intetkjønnsordet pneuma (ånd) er brukt, brukes pronomener i intetkjønn. – Se studienote til Joh 14:17.

hjelperen: Se studienote til Joh 14:16.

denne: Både «denne» og «han» i versene 13 og 14 viser tilbake til den «hjelperen» som er nevnt i Joh 16:7. Jesus brukte uttrykket «hjelperen» (hankjønn på gresk) som en personifisering av den hellige ånd (intetkjønn på gresk), som er en upersonlig kraft. – Se studienote til Joh 14:16.

hjelperen: Bokstavelig: «denne». Både «denne» og «han» i dette verset viser tilbake til den «hjelperen» som er nevnt i det forrige verset. (Se studienote til Joh 16:13.) Jesus brukte en form for billedspråk som kalles personifisering, da han omtalte den hellige ånd, en upersonlig kraft, som en hjelper. Han sa at denne hjelperen skulle «lære dere», «vitne», ‘gi beviser’, «lede», «tale», ‘høre’ og «få». (Joh 14:26; 15:26; 16:7–15) Personifisering vil si å omtale noe upersonlig eller livløst som om det var levende. I denne sammenhengen skulle ånden gi verden tydelige beviser i forbindelse med synd i den forstand at det ville bli avslørt at verden ikke viste tro på Guds Sønn. Ånden skulle også gi tydelige beviser i forbindelse med rettferdighet i den forstand at Jesu himmelfart beviste at han var rettferdig. Ånden skulle vise hvorfor Satan, «denne verdens hersker», fortjener en streng dom. (Joh 16:9–11) Det greske ordet som her er oversatt med «gi ... tydelige beviser», er elẹgkho, som også kan oversettes med «irettesette». – 1Ti 5:20; Tit 1:9.

hjelper: Eller: «trøster; talsmann; forsvarer; advokat». Bibelen bruker det ordet som er oversatt med «hjelper» (parạkletos), både om den hellige ånds rolle (Joh 14:16, 26; 15:26; 16:7) og om Jesu rolle. (1Jo 2:1) Bokstavelig kan ordet gjengis med «en som blir kalt til noens side» for å gi hjelp. Da Jesus omtalte den hellige ånd, en upersonlig kraft, som en hjelper og sa at denne hjelperen skulle «lære dere», «vitne», «gi verden tydelige beviser», «lede», «tale», ‘høre’ og «få» (Joh 14:26; 15:26; 16:7–15), brukte han en form for billedspråk som kalles personifisering – det vil si å omtale noe upersonlig eller livløst som om det var levende. Det er ikke uvanlig i Bibelen at noe som egentlig ikke er en person, blir personifisert. Noen eksempler på dette er visdommen, døden, synden og den ufortjente godhet. (Mt 11:19; Lu 7:35; Ro 5:14, 17, 21; 6:12; 7:8–11) Det sier seg selv at ikke noe av dette er personer. Guds ånd blir ofte nevnt sammen med andre upersonlige krefter eller ting, noe som også taler for at den ikke er en person. (Mt 3:11; Apg 6:3, 5; 13:52; 2Kt 6:4–8; Ef 5:18) Noen påpeker at det på gresk brukes pronomener i hankjønn om denne «hjelperen», og mener at den hellige ånd derfor må være en person. (Joh 14:26) Men gresk grammatikk krever hankjønnspronomen når virksomheten til denne «hjelperen» beskrives, ettersom ordet for «hjelper» er et hankjønnsord. (Joh 16:7, 8, 13, 14) Men når det greske intetkjønnsordet pneuma (ånd) er brukt, brukes pronomener i intetkjønn. – Se studienote til Joh 14:17.

denne: Både «denne» og «han» i versene 13 og 14 viser tilbake til den «hjelperen» som er nevnt i Joh 16:7. Jesus brukte uttrykket «hjelperen» (hankjønn på gresk) som en personifisering av den hellige ånd (intetkjønn på gresk), som er en upersonlig kraft. – Se studienote til Joh 14:16.

verden: I denne sammenhengen sikter det greske ordet kọsmos til den delen av menneskeverdenen som Guds tjenere står utenfor, det urettferdige menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud. Johannes er den eneste av evangelieskribentene som siterer denne uttalelsen av Jesus om at hans disipler ikke er en del av verden, eller at de ikke tilhører verden. Den samme tanken blir uttrykt to ganger til i den siste bønnen Jesus ber sammen med sine trofaste apostler. – Joh 17:14, 16.

verden: I denne sammenhengen sikter det greske ordet kọsmos til den delen av menneskeverdenen som Guds tjenere står utenfor, det urettferdige menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud. – Jevnfør studienote til Joh 15:19.

hele verden: Grunnbetydningen av det greske ordet kọsmos, som oftest oversatt med «verden», er «orden; ordning; arrangement». I verdslig gresk litteratur kan det sikte til menneskeverdenen, og det er ofte brukt i den betydningen i De kristne greske skrifter. (Se studienoter til Joh 1:9, 10; 3:16.) Men kọsmos er ikke rett og slett et synonym til menneskeheten. I Bibelen beholder det sin grunnbetydning «orden» eller «ordning» i den forstand at menneskeverdenen har en viss struktur fordi den består av forskjellige kulturer, folkegrupper, nasjoner og økonomiske systemer. (1Jo 3:17; Åp 7:9; 14:6) Det er det som ligger i ordet «verden» i denne og enkelte andre sammenhenger. I århundrenes løp og etter hvert som menneskene er blitt mange, er det systemet som omgir og påvirker det menneskelige livet, blitt stadig mer omfattende og komplekst. – Se studienote til Joh 16:21.

kommet til verden: Jesus bruker her et menneskes fødsel som en illustrasjon på hvordan vanskeligheter og sorg kan «bli vendt til glede». (Joh 16:20) En fødende kvinne opplever store smerter, men gleden over at et nytt liv har kommet til verden, overskygger smertene og får henne til å glemme dem. I denne sammenhengen sikter ordet «verden» (gresk: kọsmos) til det organiserte menneskesamfunnet som barnet blir født inn i – det systemet som omgir og påvirker det menneskelige livet. Noen ganger bruker Bibelen ordet «verden» i denne betydningen. – 1Kt 14:10; 1Ti 6:7; se studienote til Lu 9:25.

ber min Far om noe: I tillegg til de emnene som Jesus tok opp i mønsterbønnen (Mt 6:9–13), nevner Bibelen en rekke omstendigheter og situasjoner som påvirker Guds tjenere, og som det er passende å ta med i bønner. Personlige bønner kan derfor omfatte praktisk talt alle sider av livet. – Flp 4:6; 1Pe 5:7; 1Jo 5:14.

illustrasjonen: Eller: «sammenligningen». Johannes er den eneste evangelieskribenten som bruker det greske ordet paroimịa. (Joh 10:6; 16:25, 29) Det betyr omtrent det samme som det greske ordet parabolẹ («illustrasjon» eller «lignelse»), som er vanlig i de andre evangeliene, men som ikke forekommer i det hele tatt i Johannes’ beretning. (Se studienote til Mt 13:3.) Ordet paroimịa kan dessuten romme tanken om en sammenligning eller analogi. Peter brukte det samme ordet om det «ordtaket» som handler om hunden som vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som velter seg i søla igjen. (2Pe 2:22) Det samme substantivet brukes som tittel på bibelboken Ordspråkene i Septuaginta.

sammenligninger: Eller: «språkbilder». – Se studienote til Joh 10:6.

er inderlig glad i dere: Det greske verbet filẹo blir blant annet oversatt med være «inderlig glad i», «vil gjerne ha», «elsker» og «kysser». (Mt 23:6; Joh 12:25; Mr 14:44) Dette greske ordet kan brukes om et veldig nært forhold, som forholdet mellom ekte venner. Da Jesus «lot tårene strømme» på vei til Lasarus’ grav, sa de som så ham: «Se hvor glad han var i [en form av det greske verbet filẹo] ham!» (Joh 11:35, 36) Det greske ordet kan også brukes om det nære forholdet mellom foreldre og barn. (Mt 10:37) Her i Joh 16:27 brukes ordet for å beskrive de sterke, varme og personlige følelsene Jehova har for sin Sønns disipler, og også for å vise hvor varme følelser disiplene hadde for Guds Sønn. I Joh 5:20 brukes det samme greske ordet om Farens sterke følelser for Sønnen.

forent med: Bokstavelig: «i». I denne sammenhengen brukes den greske preposisjonen en for å betegne et nært forhold. Denne måten å bruke preposisjonen på er spesielt fremtredende i det Johannes og Paulus har skrevet. (Ga 3:28; Ef 2:13, 15; 6:1) I 1Jo 3:24 og 4:13, 15 brukes preposisjonen om en kristens forhold til Gud. Enda et moment som støtter gjengivelsen «forent med», er den måten preposisjonen er brukt på i Joh 17:20–23, der den står fem ganger.

han har ikke noe tak på meg: Eller: «han har ingen makt over meg». Bokstavelig: «i meg har han ingenting». Jesus hadde ikke noen ufullkommenhet eller noe galt ønske som Satan kunne utnytte for å få ham til å slutte å tjene Gud. Det greske uttrykket som er oversatt med «har ikke noe tak på meg», gjenspeiler muligens et hebraisk idiom som brukes i juridiske sammenhenger i betydningen «han har ikke noe å gjøre krav på hos meg». Som en kontrast til dette klarte Satan å ‘gå inn i’ Judas og få taket på ham. – Joh 13:27.

på grunn av meg: Eller: «i forening med meg». I denne sammenhengen kan den greske preposisjonen (en) både betegne det å fungere som redskap («på grunn av») og et nært forhold og enhet («i forening med»). – Se studienote til Joh 10:38.

Jeg har seiret over verden: I denne sammenhengen sikter det greske ordet kọsmos (verden) til det urettferdige menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud. Ordet «verden» brukes i lignende betydning i Joh 12:31; 15:19; 2Pe 2:5; 3:6; 1Jo 2:15–17; 5:19. I det store og hele har folk i denne «verden» en oppførsel og innstilling som ikke er i harmoni med Guds vilje, slik den er uttrykt i Bibelen. (1Jo 2:16) Denne siste kvelden som menneske på jorden kunne Jesus med rette si: «Jeg har seiret over verden.» Han seiret over verden ved å ikke bli lik den – ved å ikke la tenkemåten og oppførselen i det urettferdige menneskesamfunnet påvirke ham på noen måte. Ved sin tro, lojalitet og integritet beviste Jesus at «verdens hersker», Satan, ikke hadde «noe tak på» ham. (Se studienote til Joh 14:30.) I den bønnen som er nedskrevet i Johannes, kapittel 17, sa Jesus at verken han eller disiplene hans var en del av denne verden. (Joh 17:15, 16) Og under rettssaken hos den romerske stattholderen Pilatus sa Jesus: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Joh 18:36) Over 60 år etter rettssaken mot Jesus ble Johannes inspirert til å skrive: «Det som har seiret over verden, er vår tro.» – 1Jo 5:4, 5.

Multimedia