Det første brevet til korinterne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. Den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶, viser at avskrivere brukte titler på bibelbøker. Denne kodeksen er den tidligste kjente samlingen av Paulus’ brev, ofte datert til omkring år 200. Den inneholder ni av brevene hans. I innledningen til Paulus’ første inspirerte brev til korinterne har denne kodeksen tittelen Pros Korịnthious A («Til korintere 1»). (Se Mediegalleri: «Paulus’ første brev til korinterne».) Andre tidlige håndskrifter, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus fra 300-tallet, inneholder den samme tittelen. I disse håndskriftene forekommer tittelen både i begynnelsen av brevet og på slutten.

Brevet til efeserne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. – Se studienote til 1Kt Tittelen og Mediegalleri: «Paulus’ brev til efeserne».

en apostel: Se studienote til Ro 1:1.

de hellige: Se studienote til Ro 1:7.

i Efesos: Man finner disse ordene i pålitelige gamle håndskrifter og i gamle oversettelser, men de mangler i enkelte av de gamle greske håndskriftene. Noen som tror at ordene ikke hører med til den opprinnelige teksten, mener at dette kan være det brevet som Paulus sendte til Laodikea. (Kol 4:16) Men ingen håndskrifter inneholder ordene «til [eller: «i»] Laodikea». Noe annet det er verdt å merke seg, er at alle de tidlige greske håndskriftene som ikke har med ordene «i Efesos» i dette verset, bruker overskriften «Til efeserne» i dette brevet. Og tidlige skribenter godtok det som brevet til efeserne. Dessuten er Efesos den eneste byen som blir nevnt her i de håndskriftene til dette brevet som oppgir et stedsnavn.

Efesos: I bibelsk tid var dette en rik handelsby som var et viktig religiøst senter. Byen lå på vestkysten av Lilleasia, tvers overfor øya Samos. Efesos var hovedstaden i den romerske provinsen Asia. – Se Ordforklaringer, Tillegg B13 og Mediegalleri: «Teatret i Efesos og omgivelsene rundt det».

forent med: Bokstavelig: «i». Dette uttrykket overbringer tanken om nært fellesskap, harmoni og enhet. I sitt brev til efeserne nevner Paulus flere ganger at salvede kristne er «forent med» Jesus Kristus, noe som framhever Kristi viktige rolle når det gjelder å skape enhet. – Se for eksempel Ef 1:4, 11; 2:13, 21.

vise dere ufortjent godhet og gi dere fred: Se studienote til Ro 1:7.

i himmelen: Paulus omtaler her salvede kristne som om de allerede hadde fått «alle åndelige velsignelser i himmelen», selv om de fremdeles levde på jorden. Sammenhengen viser at Gud hadde «utpekt [dem] til å være arvinger» sammen med hans Sønn til den himmelske arv, og at han hadde gitt dem en garanti for at de skulle få den arven. (Ef 1:11, 13, 14) Mens de salvede fortsatt er på jorden, blir de «oppreist», eller opphøyd, ved at de blir utpekt til å være arvinger. – Ef 1:18–20; 2:4–7.

verden ble grunnlagt: Se studienote til Lu 11:50.

forent med: Se studienote til Ef 1:1.

For han bestemte på forhånd: I den greske teksten er det også mulig å knytte dette uttrykket til det forrige verset. I så fall blir setningen slik: «For i kjærlighet [vers 5] bestemte han på forhånd».

han bestemte på forhånd at vi: Jehova bestemte på forhånd at en gruppe av Kristi disipler skulle bli adoptert som sønner av Gud for at de skulle regjere sammen med Jesus i himmelen. Han forutbestemte at det skulle finnes en slik gruppe, men ikke hvilke enkeltpersoner som skulle utgjøre den. Dette trekket ved Jehovas hensikt er med i profetien i 1Mo 3:15, som Jehova uttalte kort tid etter at Adam hadde syndet. – Ga 3:16, 29; se studienote til Ro 8:28.

at vi skulle bli adoptert som hans sønner: Se studienoter til Ro 8:15; Ga 4:5.

utfridd ved en løsepenge: Se studienoter til Mt 20:28; Ro 3:24 og Ordforklaringer: «Løsepenger».

ved hans blod: Det vil si ved Jesu Kristi blod. Noen bibeloversettelser bruker ordet «død» her, men den bokstavelige gjengivelsen «blod» stemmer overens med Bibelens lære om at blodet har sonende kraft. (Se Ordforklaringer: «Soning».) På soningsdagen ble bestemte dyr ofret. Øverstepresten tok noe av blodet fra dyrene med inn i Det aller helligste i tabernaklet eller i templet og bar det fram for Gud. (3Mo 16:2–19) Det som foregikk på soningsdagen, var et forbilde på ting som Jesus oppfylte, noe Paulus forklarer i sitt brev til hebreerne. (He 9:11–14, 24, 28; 10:11–14) På samme måte som øverstepresten tok med offerblodet inn i Det aller helligste på soningsdagen, bar Jesus fram verdien av sitt livsblod for Gud i himmelen.

Så rik er Guds ufortjente godhet: Efesos var en materielt rik by, men Paulus understreker i brevet sitt at det er åndelig rikdom som er knyttet til Guds ufortjente godhet. (Ef 1:18; 2:7; 3:8) Paulus bruker det greske ordet som er oversatt med «ufortjent godhet», tolv ganger i sitt brev til efeserne. Da han en gang tidligere hadde et møte med de eldste fra Efesos, nevnte han også denne flotte egenskapen. – Apg 20:17, 24, 32; se studienote til Apg 13:43 og Ordforklaringer: «Ufortjent godhet».

den hellige hemmelighet om sin vilje: Paulus bruker uttrykket ‘hellig hemmelighet’ flere ganger i sitt brev til efeserne. Generelt sett dreier Jehovas «hellige hemmelighet» seg om Jesus Kristus. (Kol 2:2; 4:3) Men det er mange trekk ved Guds hellige hemmelighet. De innbefatter: Jesu identitet som det lovte avkommet, eller Messias, og hans rolle i Guds hensikt. (1Mo 3:15) En himmelsk regjering, Guds messianske rike. (Mt 13:11; Mr 4:11) Menigheten av åndssalvede kristne, som Jesus er hodet for. (Ef 5:32; Kol 1:18; Åp 1:20) Den rollen som disse salvede har som Jesu medarvinger til Riket. (Lu 22:29, 30) Og det at de salvede blir valgt ut blant både jøder og ikke-jøder. – Ro 11:25; Ef 3:3–6; Kol 1:26, 27; se studienoter til Mt 13:11; 1Kt 2:7.

en måte å administrere tingene på: Eller: «en administrasjon». Det greske ordet som er brukt her (oikonomịa), betyr bokstavelig «en husholdning; en forvaltning av et hus». Det sikter ikke til en regjering, men til en måte å administrere, eller ta hånd om, ting på. Denne forståelsen stemmer med den måten ordet er brukt på i Ef 3:9. (Se også Lu 16:2; Ef 3:2; Kol 1:25, der det samme greske ordet er brukt.) Det er ikke snakk om Guds messianske rike. Det dreier seg i stedet om den måten Jehova velger å ta hånd om tingene på i sin universelle familie, eller i sin husstand. Ved hjelp av denne måten «å administrere tingene på» blir de som skal regjere i det himmelske rike, samlet inn, og alle Guds fornuftutstyrte skapninger blir forent. Det fører til fred og enhet med Gud gjennom Jesus Kristus.

å samle alt sammen i Kristus: Den måten Gud administrerer tingene på, består av to faser. Den første fasen går ut på å samle det i himmelen, det vil si de som skal regjere sammen med Kristus i himmelen. (Ro 8:16, 17; Ef 1:11; 1Pe 1:4) Denne fasen begynte på pinsedagen i år 33. (Apg 2:1–4) Den andre fasen går ut på å samle det på jorden, det vil si de som skal leve i paradiset på jorden som undersåtter av den himmelske regjeringen. – Joh 10:16; Åp 7:9, 10; 21:3, 4.

vi ble utvalgt på forhånd: Se studienote til Ef 1:5.

beseglet: I bibelsk tid ble et segl brukt som signatur for å vise hvem som eide noe, for å bekrefte at noe var ekte, eller for å stadfeste en avtale. Når det gjelder salvede kristne, har Gud billedlig talt beseglet dem med sin hellige ånd ved hjelp av Kristus for å vise at han eier dem, og at de har håp om å få himmelsk liv. – Se studienote til 2Kt 1:22.

som: Viser til Guds «hellige ånd», eller virksomme kraft, som er nevnt i det forrige verset. Enkelte håndskrifter bruker et gresk pronomen i hankjønn her, men det er solid støtte for ordlyden med et pronomen i intetkjønn, gjengitt med «som». Bruken av intetkjønnspronomenet stemmer med hvordan Guds ånd blir omtalt i andre bibelvers. Noen bibelkommentatorer mener at senere avskrivere brukte et gresk pronomen i hankjønn for å få det til å se ut som om den hellige ånd er en person. – Se studienoter til Mt 28:19; Joh 14:17.

en garanti for at vi skal få vår arv: Eller: «et pant på forhånd (et forskudd) på vår arv». Paulus bruker her et juridisk uttrykk (arrabọn) som ofte sikter til en forhåndsbetaling av et mindre beløp enn hele summen. Dette greske ordet forekommer tre ganger i De kristne greske skrifter, og hver gang brukes det i overført betydning om det at Gud salver kristne «med den lovte hellige ånd», eller sin virksomme kraft. (Ef 1:13, 14; 2Kt 1:22; 5:5) Den hellige ånd virker på en spesiell måte på de salvede – den er som et forskudd på, eller en garanti for, en framtidig betaling. Fordi salvede kristne har fått denne garantien for, eller dette pantet på, sin himmelske arv, er de overbevist om sitt håp. Håpet deres blir fullt ut oppfylt når de får en uforgjengelig kropp i himmelen. – 2Kt 5:1–5.

vår arv: Det vil si den himmelske arv som kristne som er salvet med Guds hellige ånd, skal få. Ånden tjener som «en garanti for» at de skal få sin arv. (1Pe 1:4, 5) For salvede kristne innebærer denne arven mer enn et liv i himmelen. De er «det i himmelen» som skal samles under Jesus for å være «Guds arvinger og Kristi medarvinger». (Ef 1:10; Ro 8:16, 17) Den grunnleggende betydningen av det greske verbet for «å arve» er at en arving mottar noe han er berettiget til å få. Ofte skjer det på grunn av slektskap, for eksempel at en sønn får en arv fra sin far. (Ga 4:30) Men her, som de fleste stedene dette ordet forekommer i De kristne greske skrifter, brukes det i videre betydning, nemlig om det å motta noe som en gave fra Gud. – Mt 19:29; 1Kt 6:9.

Guds eget folk: Bokstavelig: «eiendommen». Dette folket er menigheten av kristne som er salvet med Guds ånd. (Apg 20:28) I 1Pe 2:9 blir disse kristne omtalt som «et folk som skal være Guds spesielle eiendom».

åpenbarer: Se studienote til Ro 16:25.

deres hjertes øyne: Dette uttrykket sikter til en persons symbolske syn, eller oppfatningsevne. (Jes 44:18; Jer 5:21; Ese 12:2, 3; Mt 13:13–16) Paulus sier til salvede kristne at Gud har opplyst dem, «så [de] kan forstå hvilket håp han har kalt [dem] til». Slik åndelig innsikt overbeviser salvede kristne om at de skal få en fantastisk belønning – et håp som ble gjort sikkert ved at Gud viste sin store makt da han oppreiste Jesus fra døden.

denne verdensordningen: Eller: «denne tidsalderen». I denne sammenhengen sikter det greske ordet aiọn til den nåværende, urettferdige verdensordningen. (Ga 1:4) Paulus skriver også om en verdensordning, eller en tidsalder, som skal komme. Den skal styres av en regjering under Kristi myndighet. – Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».