Dommerne 16:1–31

16  En gang gikk Samson til Gaza. Der så han en prostituert, og han gikk inn til henne.  Det ble sagt til innbyggerne i Gaza: «Samson har kommet hit.» Da omringet de ham og lå i bakhold mot ham i byporten den natten. De holdt seg i ro hele natten, for de sa til seg selv: «Når det blir lyst, dreper vi ham.»  Men Samson ble liggende der bare til midnatt. Da sto han opp og grep fatt i dørene i byporten og de to sidestolpene og rykket dem løs sammen med bommen. Han la alt sammen på skuldrene og bar det opp på toppen av det fjellet som ligger overfor Hebron.  Etter dette ble han forelsket i en kvinne i Sorek-dalen. Hun het Dalịla.+  Filisternes herskere kom til henne og sa: «Du må lokke ut av ham*+ hva det er som gir ham så stor styrke, og hvordan vi kan overmanne ham, binde ham og beseire ham. For dette skal hver av oss gi deg 1100 sølvstykker.»  Dalịla sa senere til Samson: «Vær så snill, fortell meg hvor din store styrke kommer fra, og hva man kan bruke for å binde deg og beseire deg.»  Samson sa til henne: «Hvis man binder meg med sju nye buestrenger* som ikke har tørket, blir jeg like svak som et vanlig menneske.»  Filisternes herskere kom så opp til henne med sju nye buestrenger som ikke hadde tørket, og hun bandt ham med dem.  Samtidig satt det folk på lur i det indre rommet, og hun ropte til ham: «Filisterne er her, Samson!» Da rev han over buestrengene, like lett som en lintråd* ryker når den kommer borti ild.+ Og hemmeligheten bak styrken hans ble ikke kjent. 10  Dalịla sa da til Samson: «Du har lurt* meg og løyet for meg. Fortell meg nå hva man kan binde deg med.» 11  Han sa til henne: «Hvis man binder meg med nye reip som aldri er blitt brukt til noe, blir jeg like svak som et vanlig menneske.» 12  Dalịla tok så nye reip og bandt ham med dem og ropte: «Filisterne er her, Samson!» (Imens satt det folk på lur i det indre rommet.) Da rev han reipene av armene sine som om de var tråder.+ 13  Etter dette sa Dalịla til Samson: «Hittil har du lurt meg og løyet for meg.+ Fortell meg hva man kan binde deg med.» Da sa han til henne: «Du kan veve de sju flettene på hodet mitt sammen med renningstråden fra veven.» 14  Så festet hun dem med en vevplugg og ropte til ham: «Filisterne er her, Samson!» Da våknet han av søvnen og rev ut vevpluggen og renningstråden. 15  Hun sa til ham: «Hvordan kan du si: ‘Jeg elsker deg’,+ når hjertet ditt ikke er med meg? Nå har du lurt meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor den store styrken din kommer fra.»+ 16  Fordi hun dag etter dag maste på ham og presset ham, ble han så lei at han helst ville dø.+ 17  Til slutt åpnet han derfor hjertet sitt for henne og sa: «Håret mitt er aldri blitt klipt,* for jeg har vært en Guds nasireer fra jeg ble født.*+ Hvis håret mitt blir klipt, vil jeg miste min styrke og bli like svak som alle andre mennesker.» 18  Da Dalịla skjønte at han hadde åpnet hjertet sitt for henne, tilkalte hun straks filisternes herskere+ og sa: «Kom hit, for denne gangen har han åpnet hjertet sitt for meg.» Da kom filisternes herskere opp til henne og hadde med seg pengene. 19  Hun fikk ham til å sovne i fanget hennes og tilkalte en mann som klipte av de sju flettene hans. Etter dette fikk hun makt over ham, for han mistet sin styrke. 20  Nå ropte hun: «Filisterne er her, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg slipper fri som de andre gangene+ og river meg løs.» Men han visste ikke at Jehova hadde forlatt ham. 21  Filisterne grep ham og stakk ut øynene hans. Så førte de ham ned til Gaza og bandt ham med to kobberlenker, og han ble satt til å dreie rundt kvernsteinen i fengselet. 22  Men håret på hodet hans begynte å vokse ut igjen etter at det var blitt klipt av.+ 23  Senere kom filisternes herskere sammen for å bære fram et stort offer til sin gud Dagon+ og for å feire, for de sa: «Vår gud har gitt vår fiende Samson i vår hånd!» 24  Da folket fikk se ham,* lovpriste de sin gud og sa: «Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet landet vårt+ og drepte så mange av oss.»+ 25  Fordi stemningen var høy,* sa de: «Hent Samson, så vi kan more oss over ham.» Så hentet de Samson fra fengselet for at han skulle underholde dem, og de stilte ham mellom søylene. 26  Da sa Samson til den gutten som holdt ham i hånden: «La meg få ta på de søylene som holder huset oppe, så jeg kan støtte meg til dem.» 27  (Huset var fullt av menn og kvinner. Alle filisternes herskere var der, og på taket var det omkring 3000 menn og kvinner som så på mens de moret seg over Samson.) 28  Samson+ ropte nå til Jehova: «Suverene Herre Jehova, husk på meg og gi meg styrke,+ det ber jeg deg om, bare denne ene gangen, Gud, og la meg ta hevn over filisterne for ett av mine to øyne.»+ 29  Så støttet Samson seg til de to midtsøylene som holdt huset oppe, og han presset seg mot dem med høyre hånd på den ene og venstre hånd på den andre. 30  Samson ropte: «La meg dø sammen med filisterne!» Deretter dyttet han av all kraft, og huset styrtet sammen over herskerne og alle som var der.+ Slik drepte han flere ved sin død enn han hadde drept mens han levde.+ 31  Senere kom brødrene hans og hele farens familie ned for å hente ham. De førte ham opp og gravla ham mellom Sora+ og Ẹsjtaol i graven til faren, Manọah.+ Samson hadde vært dommer i Israel i 20 år.+

Fotnoter

El.: «overtale ham til å fortelle».
El.: «friske sener».
El.: «tråd av stry».
El.: «drevet gjøn med».
El.: «Det har aldri kommet en barberkniv på hodet mitt».
Bokst.: «fra min mors livmor».
Sikter sannsynligvis til avguden.
El.: «deres hjerte var muntert».

Studienoter

Multimedia