Apostlenes gjerninger 19:1–41

19  Mens Apọllos+ var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom ned til Ẹfesos.+ Der traff han noen disipler,  og han sa til dem: «Fikk dere hellig ånd da dere ble troende?»+ De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en hellig ånd.»  Så spurte han: «Hva slags dåp ble dere døpt med?» De svarte: «Med Johannes’ dåp.»+  Paulus sa da: «Johannes døpte med den dåp som var et symbol på anger,+ og sa til folk at de skulle tro på den som kom etter ham,+ det vil si Jesus.»  Etter at de hadde hørt dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.  Og da Paulus la hendene på dem, kom den hellige ånd over dem,+ og de begynte å snakke fremmede språk og å profetere.+  I alt var det omkring tolv menn.  Han gikk så inn i synagogen,+ og i tre måneder talte han der med frimodighet. Han holdt foredrag og resonnerte på en overbevisende måte om Guds rike.+  Men noen hadde harde hjerter og ville ikke tro,* og de snakket nedsettende om Veien+ mens alle hørte på. Da trakk han seg bort fra dem+ og tok med seg disiplene, og deretter holdt han hver dag foredrag i auditoriet i Tyrạnnus-skolen. 10  Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i provinsen Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. 11  Og Gud fortsatte å gjøre enestående mirakler* gjennom Paulus.+ 12  Folk tok til og med tørklær og arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar dem til de syke,+ og sykdommene forsvant, og de onde åndene fór ut.+ 13  Men noen av de jødene som reiste rundt og drev ut demoner, prøvde også å drive ut onde ånder ved å bruke Herren Jesu navn. De sa: «Ved Jesus, han som Paulus forkynner om, befaler jeg dere å fare ut.»+ 14  Dette gjorde for eksempel sju sønner av en jødisk overprest som het Skevas. 15  Men den onde ånden svarte dem: «Jeg kjenner Jesus,+ og jeg vet hvem Paulus er,+ men hvem er dere?» 16  Mannen med den onde ånden gikk da løs på dem, overmannet den ene etter den andre og behandlet dem så voldsomt at de flyktet nakne og forslåtte ut av huset. 17  Dette ble kjent for alle som bodde i Ẹfesos, både jøder og grekere. Alle ble svært redde, og Herren Jesu navn ble opphøyd. 18  Og mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente sine synder og fortalte åpent om det de hadde gjort. 19  Ganske mange av dem som hadde drevet med magiske kunster, samlet sammen bøkene sine og brente dem opp mens alle så på.+ Det ble regnet ut at de var verdt 50 000 sølvstykker. 20  Og Jehovas ord fortsatte å nå ut til flere og flere og å virke med stadig større kraft.+ 21  Etter dette bestemte Paulus seg* for å reise gjennom Makedọnia+ og Akaia og så til Jerusalem.+ Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også dra til Roma.»+ 22  Han sendte da to av medhjelperne sine, Timọteus+ og Erạstus,+ til Makedọnia, men selv ble han en tid i provinsen Asia. 23  På denne tiden oppsto det store uroligheter+ i forbindelse med Veien.+ 24  En sølvsmed som het Demẹtrius, laget små Ạrtemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter.+ 25  Han samlet disse og andre som arbeidet med slike ting, og sa: «Menn, dere vet godt at dette arbeidet er grunnlaget for velstanden vår. 26  Nå ser og hører dere at denne Paulus ikke bare i Ẹfesos,+ men i nesten hele provinsen Asia har overbevist mange og fått dem til å tro på det han sier – at de gudene som er laget med menneskehender, ikke er virkelige guder.+ 27  Det er ikke bare fare for at virksomheten vår skal få dårlig ord på seg, men også for at templet for den store gudinnen Ạrtemis vil bli sett på som verdiløst, og at hun som blir tilbedt i hele provinsen Asia, ja i hele verden, vil miste sin storhet og prakt.» 28  Da mennene hørte dette, ble de rasende og begynte å rope: «Stor er efesernes Ạrtemis!» 29  Urolighetene spredte seg i hele byen, og alle som en stormet til teatret og slepte med seg Gaius og Aristạrkus,+ to makedonere som Paulus hadde med seg på reisen.+ 30  Paulus var villig til å gå inn til folkemengden, men han fikk ikke lov av disiplene. 31  Også noen i komiteen for fester og leker som var vennlig innstilt til ham, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om å ikke våge seg inn i teatret. 32  Folkemengden var nå i forvirring. De ropte forskjellige ting i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen. 33  Jødene skjøv fram en som het Aleksander, og han ble ført ut av folkemengden. Aleksander ga nå tegn med hånden og ville holde en forsvarstale til folket. 34  Men da de ble klar over at han var jøde, ropte de alle i kor i omkring to timer: «Stor er efesernes Ạrtemis!» 35  Da byskriveren til slutt hadde fått folkemengden til å roe seg, sa han: «Menn fra Ẹfesos, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Ạrtemis og for statuen hennes som falt ned fra himmelen? 36  Dette kan ingen nekte for, og derfor bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt. 37  For dere har ført disse mennene hit, enda de verken er tempelrøvere eller snakker blasfemisk om vår gudinne. 38  Så hvis Demẹtrius+ og håndverkerne har en sak mot noen, holdes det rettssaker på bestemte dager, og vi har prokonsuler. Disse mennene får heller saksøke hverandre. 39  Men hvis dere ønsker å oppnå noe mer enn dette, må det avgjøres* i en lovlig folkeforsamling. 40  Vi risikerer faktisk å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, for vi kan ikke vise til noen gyldig grunn for disse urolighetene.» 41  Da han hadde sagt dette, fikk han forsamlingen til å gå.

Fotnoter

El.: «noen fortsatte å forherde seg og trodde ikke».
El.: «usedvanlige kraftige gjerninger».
El.: «bestemte Paulus seg i sin ånd».
El.: «vil det bli avgjort».

Studienoter

Johannes’ dåp: Ved denne dåpen viste en person offentlig at han angret de syndene han hadde begått mot den loven som Jehova hadde gitt gjennom Moses, en lov som jødene hadde sagt at de ville være lydige mot. (2Mo 24:7, 8) Men etter pinsedagen i år 33 evt., da lovpakten opphørte, var Johannes’ dåp ikke lenger gyldig. (Ro 10:4; Ga 3:13; Ef 2:13–15; Kol 2:13, 14) Den eneste dåpen som Jehova fra da av godkjente, var den som Jesus hadde gitt sine disipler befaling om å utføre. (Mt 28:19, 20) Det som er beskrevet her i forbindelse med Apollos, skjedde omkring år 52 evt.

Med Johannes’ dåp: Se studienote til Apg 18:25.

Veien: En betegnelse som brukes i Apostlenes gjerninger om den kristne levemåte og lære og om den første kristne menighet. Det kan være at betegnelsen kommer av Jesu uttalelse i Joh 14:6: «Jeg er veien.» Det ble sagt om Jesu disipler at de tilhørte «Veien», det vil si at de holdt seg til en vei eller levemåte som innebar at de fulgte Jesu eksempel. (Apg 19:9) Det viktigste i Jesu liv var tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova. For de kristne innebar denne levemåten også å vise tro på Jesus Kristus. I Antiokia i Syria en gang etter år 44 ble Jesu disipler «ved Guds ledelse for første gang ... kalt kristne». (Apg 11:26) Men selv etter at dette navnet ble tatt i bruk, omtaler Lukas menigheten som «Veien». – Apg 19:23; 22:4; 24:22; se studienoter til Apg 18:25; 19:23.

Veien: Som det blir forklart i studienoten til Apg 9:2, ble uttrykket «Veien» brukt om den første kristne menighet. Sann kristendom handler ikke om det som vises på utsiden, eller rett og slett om formelle tilbedelseshandlinger. Det er en levemåte som dreier seg om tilbedelsen av Gud, og som er ledet av hans ånd. (Joh 4:23, 24) Den syriske bibeloversettelsen Peshitta har gjengivelsen «Guds vei», og den latinske Vulgata (editio Clementina) har gjengivelsen «Herrens vei». Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J17, 18 i Tillegg C4) bruker Guds navn her og har gjengivelsen «Jehovas vei».

Veien: Se studienoter til Apg 9:2; 19:23 og Ordforklaringer.

auditoriet i Tyrannus-skolen: Eller: «Tyrannus’ forelesningssal». Det står ikke noe om hva slags skole dette var, men Paulus fikk tydeligvis lov til å bruke lokalene der, kanskje noen timer hver dag. Enkelte gamle håndskrifter tilføyer: «fra den femte til den tiende timen», det vil si fra cirka kl. 11 til cirka kl. 16. Det at disse ordene mangler i en rekke tidlige håndskrifter, tyder på at de ikke var en del av den opprinnelige teksten. Men selv om kommentaren ikke var med i den opprinnelige teksten, mener noen at tidsangivelsen passer godt til den daglige rutinen Paulus kan ha fulgt mens han bodde i Efesos. Det betyr i så fall at Paulus utnyttet muligheten til å undervise disiplene på denne varmeste, men også roligste tiden av dagen, da mange tok en pause i arbeidet for å hvile.

provinsen Asia: Se Ordforklaringer: «Asia».

tørklær og arbeidsforklær: Paulus kan ha brukt et tørkle rundt pannen for ikke å få svette ned i øynene. Det at han brukte arbeidsforkle, kan tyde på at han brukte den ledige tiden sin til å arbeide hardt som teltmaker, kanskje tidlig om morgenen. – Apg 20:34, 35.

magiske kunster: Det greske ordet som er oversatt med «magiske kunster», perịerga, kan bety «nysgjerrighet». En ordbok definerer ordet som det å ha «en overdreven og upassende form for nysgjerrighet ... som når man praktiserer magi». (A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature, tredje utgave, 2000) Ordet brukes om kunstene til dem som nysgjerrig undersøker forbudte ting ved hjelp av onde ånder. Det var mange i Efesos som drev med magi og andre former for demonisme. Da Paulus under inspirasjon skrev sitt brev til efeserne, oppfordret han dem til å ta på seg hele rustningen fra Gud, så de kunne kjempe mot de onde åndemaktene. – Ef 6:11, 12.

50 000 sølvstykker: Hvis det med «sølvstykker» menes drakmer eller denarer, ville en arbeider måtte bruke 50 000 dager, eller omkring 137 år med sju dagers arbeidsuke, på å tjene så mye penger.

Jehovas ord: Dette uttrykket har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der det forekommer som en kombinasjon av et hebraisk ord for «ord» og Guds navn. Det står i omkring 200 vers. (Man finner eksempler på dette i 2Sa 12:9; 24:11; 2Kg 7:1; 20:16; Jes 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jer 1:4; 2:4; Ese 1:3; 6:1; Ho 1:1; Sak 9:1.) Dette uttrykket forekommer i Sak 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, der det greske ordet lọgos etterfølges av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. I Tillegg C3 innledning; Apg 8:25 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas ord» i hovedteksten til Apg 8:25 selv om det i mange eksisterende greske håndskrifter står «Herrens ord».

Veien: En betegnelse som brukes i Apostlenes gjerninger om den kristne levemåte og lære og om den første kristne menighet. Det kan være at betegnelsen kommer av Jesu uttalelse i Joh 14:6: «Jeg er veien.» Det ble sagt om Jesu disipler at de tilhørte «Veien», det vil si at de holdt seg til en vei eller levemåte som innebar at de fulgte Jesu eksempel. (Apg 19:9) Det viktigste i Jesu liv var tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova. For de kristne innebar denne levemåten også å vise tro på Jesus Kristus. I Antiokia i Syria en gang etter år 44 ble Jesu disipler «ved Guds ledelse for første gang ... kalt kristne». (Apg 11:26) Men selv etter at dette navnet ble tatt i bruk, omtaler Lukas menigheten som «Veien». – Apg 19:23; 22:4; 24:22; se studienoter til Apg 18:25; 19:23.

Veien: Som det blir forklart i studienoten til Apg 9:2, ble uttrykket «Veien» brukt om den første kristne menighet. Sann kristendom handler ikke om det som vises på utsiden, eller rett og slett om formelle tilbedelseshandlinger. Det er en levemåte som dreier seg om tilbedelsen av Gud, og som er ledet av hans ånd. (Joh 4:23, 24) Den syriske bibeloversettelsen Peshitta har gjengivelsen «Guds vei», og den latinske Vulgata (editio Clementina) har gjengivelsen «Herrens vei». Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J17, 18 i Tillegg C4) bruker Guds navn her og har gjengivelsen «Jehovas vei».

Artemis-templer: Efesernes Artemis var en fruktbarhetsgudinne som ble tilbedt i byer i hele Lilleasia. (Apg 19:27) Artemis-statuene var dekorert med noe som er blitt identifisert som mange bryster, egg eller testikler fra ofrede okser. På den mumielignende nedre halvparten av kroppen var det forskjellige symboler og dyr. Grekerne hadde en jomfruelig jaktgudinne som ble kalt Artemis, men den Artemis som ble tilbedt i Efesos, har ikke så mye til felles med den greske gudinnen fra den klassiske mytologien. Artemis tilsvarte romernes Diana.

noen i komiteen for fester og leker: Bokstavelig: «noen av asiarkene». Disse høytstående embetsmennene eller ledende mennene i den romerske provinsen Asia ble tydeligvis valgt inn i denne komiteen fordi de hadde stor innflytelse og var rike. De ledet og finansierte de offentlige lekene eller kampene som ble holdt i provinsen.

byskriveren: Det vil si lederen for bystyret.

prokonsuler: En prokonsul var den øverste stattholderen i en provins som var underlagt det romerske senatet. Han hadde juridisk og militær makt. Han utgjorde den høyeste myndigheten i provinsen, men var ansvarlig overfor senatet for hvordan han utførte sin oppgave. Det var bare én prokonsul i en provins, så flertallsformen brukes her tydeligvis i generell betydning. Efesos var hovedstaden i den romerske provinsen Asia, og prokonsulen bodde der. – Se Ordforklaringer: «Asia».

Multimedia

Innskrift som nevner sølvsmeder i Efesos
Innskrift som nevner sølvsmeder i Efesos

Det er blitt funnet flere innskrifter i Efesos som nevner sølvsmedene i byen. Den som er vist her, er datert til 200-tallet evt. og forteller at sølvsmedene æret prokonsulen Valerius Festus som sin velgjører og for hans arbeid med havnen. Innskriften bekrefter at sølvsmedene var betydningsfulle, og at de var organisert i en forening, eller et laug. Apostlenes gjerninger forteller at de fikk i stand opptøyer fordi de var redde for å miste inntekter fra salget av «små Artemis-templer i sølv». – Apg 19:24.

Teatret i Efesos og omgivelsene rundt det
Teatret i Efesos og omgivelsene rundt det

Det teatret som vises i denne videoen, hadde plass til 25 000 og var dermed det største teatret i Lilleasia på Paulus’ tid. Teatret lå der to av Efesos’ hovedgater møttes, og var en viktig del av livet i byen. Romerske teatre ble ikke bare brukt til teaterforestillinger, men det ble også holdt debatter der. Det var til dette teatret folkemengden slepte med seg Paulus’ reisefeller da sølvsmeden Demetrius og andre håndverkere fikk i stand opptøyer mot Paulus. – Apg 19:23–28.

1. Teater

2. Agora (torg)

3. Arcadius-gaten

4. Gymnasium (bygd i slutten av det første århundre evt.)