5. Mosebok 15:1–23

15  Ved slutten av hvert sjuende år skal du ettergi gjeld.+  Slik skal ettergivelsen foregå: Den som har lånt ut noe til en annen, skal ettergi ham gjelden. Han skal ikke kreve betaling av sin neste eller sin bror, for det skal kunngjøres en ettergivelse til ære for Jehova.+  Du kan kreve betaling av en utlending,+ men du skal ettergi kravet mot din bror, uansett hva han skylder deg.  Ingen hos deg skal behøve å bli fattig, for Jehova skal velsigne deg+ i det landet som Jehova din Gud gir deg som arv,  men bare hvis du virkelig adlyder Jehova din Gud og nøye følger alle disse budene som jeg gir deg i dag.+  For Jehova din Gud skal velsigne deg, slik han har lovt deg. Du skal låne ut* til mange nasjoner, men selv skal du ikke trenge å låne.+ Og du skal herske over mange nasjoner, men de skal ikke herske over deg.+  Hvis en av dine brødre blir fattig hos deg i en av byene i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du ikke gjøre ditt hjerte hardt eller være gjerrig mot din fattige bror.+  Nei, du skal gavmildt åpne din hånd+ for ham og villig låne ham* alt det han trenger eller mangler.  Pass på at du ikke slipper til denne onde tanken i ditt hjerte: ‘Det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg’,+ og du blir gjerrig mot din fattige bror og ikke gir ham noe. Hvis han roper til Jehova på grunn av deg, er det en synd fra din side.+ 10  Du skal gavmildt gi ham,+ og du* skal ikke gi motvillig. Da vil Jehova din Gud velsigne alt du gjør og foretar deg.+ 11  For det kommer alltid til å være fattige i landet.+ Derfor befaler jeg deg: ‘Du skal gavmildt åpne din hånd for din nødstilte og fattige bror i landet.’+ 12  Hvis en av dine brødre, en hebraisk mann eller kvinne, er blitt solgt til deg og har tjent deg i seks år, skal du i det sjuende året gi ham friheten tilbake.+ 13  Og når du gir ham friheten tilbake, skal du ikke sende ham tomhendt bort. 14  Du skal gavmildt gi ham noe fra småfeet ditt, fra treskeplassen din og fra olje- og vinpressen din, alt etter hvordan Jehova din Gud har velsignet deg. 15  Husk at du var slave i Egypt, og at Jehova din Gud løskjøpte deg. Derfor befaler jeg deg i dag å gjøre dette. 16  Men hvis han sier til deg: ‘Jeg vil ikke dra bort fra deg!’, fordi han er glad i deg og din husstand og har hatt det godt hos deg,+ 17  da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans og inn i døren, og han skal være slaven din resten av livet. Du skal gjøre det samme med slavekvinnen din. 18  Ta det ikke tungt når du gir en slave friheten tilbake og han forlater deg, for hans tjeneste for deg i seks år var verdt dobbelt så mye som en leiearbeiders tjeneste, og Jehova din Gud har velsignet deg i alt som ble gjort. 19  Hver førstefødt av hankjønn blant storfeet og småfeet skal du hellige til Jehova din Gud.+ Du skal ikke utføre noe arbeid med det førstefødte av storfeet* og ikke klippe det førstefødte av småfeet. 20  Hvert år skal du og din husstand spise det framfor Jehova din Gud på det stedet som Jehova velger ut.+ 21  Men hvis dyret har en feil – hvis det er halt eller blindt eller har en annen alvorlig feil – skal du ikke ofre det til Jehova din Gud.+ 22  Du skal spise det i byene* dine. Både den urene og den rene kan spise det, som om det var gasell eller hjort.+ 23  Men du må ikke spise blodet.+ Du skal helle det ut på jorden som vann.+

Fotnoter

El.: «låne ut mot pant».
El.: «låne ut til ham mot pant».
Bokst.: «ditt hjerte».
Bokst.: «oksen».
Bokst.: «innenfor portene».

Studienoter

Multimedia