4. Mosebok 22:1–41

22  Israelittene brøt så opp og slo leir på Moabs ørkensletter, på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko.+  Balak,+ Sippors sønn, fikk vite om alt det Israel hadde gjort mot amorittene.  Og moabittene ble svært redde for folket fordi de var så mange. Ja, moabittene ble fylt av sterk frykt på grunn av israelittene.+  Moabittene sa derfor til de eldste i Midjan:+ «Nå kommer dette folket til å sluke alt som er rundt oss, akkurat som en okse beiter ned alt gresset på marken.» Balak, Sippors sønn, var konge i Moab på den tiden.  Han sendte budbringere til Bịleam, Beors sønn, i Petor,+ som ligger ved Elven* i hjemlandet hans. Han ba ham komme og sa: «Se, et folk har kommet ut av Egypt. De dekker jordens* overflate,*+ og de har slått seg ned rett foran meg.  Så kom nå og forbann dette folket for meg,+ for de er mektigere enn jeg er. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og at den du forbanner, er forbannet.»  De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro så av sted og hadde med seg spådomslønn. De kom til Bịleam+ og overbrakte budskapet fra Balak til ham.  Han sa til dem: «Bli her i natt, så skal jeg komme tilbake og fortelle dere hva Jehova sier til meg.» Moabs fyrster ble da hos Bịleam.  Gud kom* så til Bịleam og sa:+ «Hvem er disse mennene som er hos deg?» 10  Bịleam svarte den sanne Gud: «Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg og sagt: 11  ‘Se, det folket som kommer ut av Egypt, dekker jordens* overflate.* Kom nå og forbann dem for meg.+ Kanskje jeg vil klare å kjempe mot dem og drive dem ut.’» 12  Men Gud sa til Bịleam: «Du skal ikke bli med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»+ 13  Bịleam sto opp neste morgen og sa til Balaks fyrster: «Dra tilbake til landet deres, for Jehova har nektet meg å bli med dere.» 14  Da brøt Moabs fyrster opp og dro tilbake til Balak og sa: «Bịleam nektet å bli med oss.» 15  Men Balak sendte igjen fyrster, flere og høyere ansett enn dem i den første gruppen. 16  De kom til Bịleam og sa til ham: «Dette er hva Balak, Sippors sønn, har sagt: ‘Jeg ber deg, la ikke noe hindre deg i å komme til meg. 17  For jeg skal vise deg stor ære og gjøre hva som helst du ber meg om. Så kom nå, forbann dette folket for meg.’» 18  Men Bịleam svarte Balaks tjenere: «Om så Balak gir meg sitt eget hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå imot Jehova min Guds befaling, verken i stort eller i smått.+ 19  Men bli her natten over, dere også, så jeg kan få vite hva mer Jehova har å si til meg.»+ 20  Så kom Gud til Bịleam om natten og sa til ham: «Hvis disse mennene har kommet for å hente deg, så bli med dem. Men du skal bare si det jeg gir deg beskjed om å si.»+ 21  Neste morgen sto Bịleam opp, salte eselet sitt* og ble med Moabs fyrster.+ 22  Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Jehovas engel stilte seg på veien for å hindre ham. Bịleam red på eselet sitt og hadde med seg to av tjenerne sine. 23  Da eselet fikk se Jehovas engel stå på veien med løftet sverd i hånden, prøvde det å ta av fra veien og gå ut på marken. Men Bịleam begynte å slå eselet for å få det inn på veien igjen. 24  Jehovas engel stilte seg da på en smal sti mellom to vingårder, og det var steinmur på begge sider. 25  Da eselet så Jehovas engel, presset det seg mot muren og klemte foten til Bịleam mot muren, og Bịleam begynte igjen å slå eselet. 26  Jehovas engel gikk nå forbi igjen og stilte seg på et trangt sted der det ikke var plass til å gå utenom, verken til høyre eller til venstre. 27  Da eselet så Jehovas engel, la det seg ned under Bịleam. Og Bịleam ble rasende og slo løs på eselet med staven. 28  Til slutt fikk Jehova eselet til å snakke,*+ og det sa til Bịleam: «Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»+ 29  Bịleam svarte eselet: «Det er fordi du har gjort meg til latter. Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, skulle jeg ha drept deg!» 30  Eselet sa da til Bịleam: «Er ikke jeg eselet ditt, som du har ridd på hele ditt liv, helt til i dag? Har jeg noen gang gjort noe slikt mot deg før?» Han svarte: «Nei!» 31  Da åpnet Jehova Bịleams øyne,+ og han så Jehovas engel stå på veien med løftet sverd i hånden. Straks falt han på kne og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 32  Så sa Jehovas engel til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Jeg har kommet for å hindre deg, for det du gjør, er stikk i strid med min vilje.+ 33  Eselet så meg og prøvde å vike unna meg disse tre gangene.+ Tenk om det ikke hadde gjort det! Da ville jeg ha drept deg, men latt eselet leve.» 34  Bịleam sa til Jehovas engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at det var du som sto på veien for å møte meg. Hvis dette er ondt i dine øyne, skal jeg dra tilbake.» 35  Men Jehovas engel sa til Bịleam: «Bli med mennene, men du skal bare si det jeg gir deg beskjed om å si.» Så dro Bịleam videre sammen med Balaks fyrster. 36  Da Balak fikk høre at Bịleam hadde kommet, gikk han straks ut for å møte ham ved Moabs by, som ligger ved bredden av Arnon i utkanten av området. 37  Balak sa til Bịleam: «Sendte jeg ikke bud etter deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Trodde du ikke at jeg kunne belønne deg?»+ 38  Bịleam svarte Balak: «Vel, nå er jeg her. Men vil jeg få lov til å si noe? Jeg kan bare si de ordene som Gud legger i munnen på meg.»+ 39  Bịleam ble med Balak, og de kom til Kirjat-Husot. 40  Balak ofret kveg og sauer og sendte noe til Bịleam og de fyrstene som var med ham. 41  Neste morgen tok Balak med seg Bịleam og førte ham opp til Bamot-Baal. Derfra kunne han se hele folket.+

Fotnoter

Sannsynligvis Eufrat.
El.: «landets».
Bokst.: «øye».
Muligens representert ved en engel eller i et syn.
El.: «landets».
Bokst.: «øye».
Bokst.: «eselhoppen sin».
Bokst.: «åpnet Jehova munnen på eselhoppen».

Studienoter

Multimedia