3. Mosebok 7:1–38

7  Dette er loven om skyldofferet:+ Det er høyhellig.  De skal slakte skyldofferet på samme sted som de slakter brennofrene, og blodet+ skal stenkes på alle sidene av alteret.+  Presten* skal bære fram alt fettet:+ fetthalen, fettet som dekker innvollene,  og begge nyrene med fettet som er på dem, ja det som er ved hoftene. Sammen med nyrene skal han også ta ut fettet på leveren.+  Presten skal brenne alt dette på alteret som et ildoffer til Jehova.+ Det er et skyldoffer.  Alle menn som er prester, kan spise det,+ og det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.+  Loven om syndofferet gjelder også skyldofferet. Det tilhører den presten som gjør soning med det.+  Når presten bærer fram et brennoffer for noen, skal presten få skinnet+ av det brennofferet som er blitt båret fram.  Hvert kornoffer som er bakt i ovn, tilberedt i gryte eller stekt på bakstehelle,+ tilhører den presten som bærer det fram. Det skal bli hans.+ 10  Men hvert kornoffer som er blandet med olje,+ eller som er tørt,+ skal tilhøre alle Arons sønner. De skal få like mye hver. 11  Dette er loven om fellesskapsofferet+ som bæres fram for Jehova: 12  Hvis noen bærer det fram som et uttrykk for takknemlighet,+ skal han sammen med takkofferet bære fram usyrede ringformede brød med olje i, usyrede tynne brød smurt med olje og ringformede brød laget av fint mel, godt blandet og gjennomvætet med olje. 13  Sammen med disse brødene skal han bære fram ringformede, syrede brød og de fellesskapsofrene han gir som takkoffer. 14  Han skal bære fram ett brød av hver type* som en hellig andel til Jehova. Det skal tilhøre den presten som stenker blodet fra fellesskapsofrene på alteret.+ 15  Kjøttet av de fellesskapsofrene han gir som takkoffer, skal spises den dagen han ofrer det. Han skal ikke spare noe av det til neste morgen.+ 16  Hvis slaktofferet hans er et løfteoffer+ eller en frivillig offergave,+ skal det spises den dagen han bærer det fram. Det som blir igjen, kan spises også dagen etter. 17  Men hvis det er noe igjen av kjøttet fra slaktofferet den tredje dagen, skal det brennes opp.+ 18  Hvis noe av kjøttet fra fellesskapsofferet blir spist den tredje dagen, vil den som bærer det fram, ikke bli godkjent. Det vil ikke bli regnet ham til gode. Det er noe motbydelig, og den personen som spiser noe av det, må ta konsekvensene av det gale han har gjort.+ 19  Kjøtt som kommer i berøring med noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Alle som er rene, kan spise det rene kjøttet. 20  Men en person som er uren og spiser kjøtt fra fellesskapsofferet, som er til Jehova, skal utryddes fra sitt folk.+ 21  Hvis noen rører ved noe urent, enten noe urent hos et menneske+ eller et urent dyr+ eller noe annet urent og motbydelig,+ og så spiser noe av kjøttet fra fellesskapsofferet, som er til Jehova, da skal den personen utryddes fra sitt folk.’» 22  Jehova sa videre til Moses: 23  «Si til israelittene: ‘Dere skal ikke spise fett+ fra en okse, en ung vær eller en geit. 24  Fettet fra et selvdødt dyr og fettet fra et dyr som er drept av et annet dyr, kan brukes til hva som helst annet, men dere må aldri spise det.+ 25  For den som spiser fett fra et dyr som han bærer fram som et ildoffer til Jehova, skal utryddes fra sitt folk. 26  Dere skal ikke spise blod+ uansett hvor dere bor, verken fra fugler eller fra andre dyr. 27  Den som spiser blod, skal utryddes+ fra sitt folk.’» 28  Jehova sa så til Moses: 29  «Si til israelittene: ‘Den som bærer fram et fellesskapsoffer til Jehova, skal gi en del av det som en offergave til Jehova.+ 30  Han skal med egne hender bære fram fettet+ sammen med brystet som et ildoffer til Jehova. Han skal svinge det fram og tilbake som et svingeoffer+ framfor Jehova. 31  Presten skal brenne fettet på alteret,+ men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.+ 32  Det høyre låret skal dere gi til presten som en hellig andel av fellesskapsofrene deres.+ 33  Den av Arons sønner som bærer fram blodet fra fellesskapsofrene og fettet, skal få det høyre låret som sin andel.+ 34  For fra israelittenes fellesskapsofre tar jeg svingeofferbrystet og låret fra den hellige andelen, og jeg gir dem til presten Aron og hans sønner. Dette er en varig forskrift for israelittene.+ 35  Dette var den delen av ildofrene til Jehova som skulle settes av til prestene, til Aron og hans sønner, den dagen de ble ført fram for å tjene som prester for Jehova.+ 36  Jehova ga befaling om at de skulle få denne delen fra israelittene, den dagen han salvet dem.+ Det er en varig forskrift i generasjon etter generasjon.’» 37  Dette er loven om brennofferet,+ kornofferet,+ syndofferet,+ skyldofferet,+ innsettelsesofferet+ og fellesskapsofferet.+ 38  Jehova ga Moses denne loven+ på Sinai-fjellet den dagen han befalte israelittene å bære fram sine offergaver for Jehova i Sinai-ødemarken.+

Fotnoter

El. muligens: «Den som ofrer».
Bokst.: «en av hver offergave».

Studienoter

Multimedia