3. Mosebok 17:1–16

17  Jehova sa videre til Moses:  «Tal til Aron og sønnene hans og alle israelittene og si til dem: ‘Dette er hva Jehova har befalt:  «Hvis en person av Israels hus slakter en okse, en ung vær eller en geit i leiren eller utenfor leiren  i stedet for å komme med den til inngangen til møteteltet for å bære den fram som en offergave til Jehova foran Jehovas tabernakel, da regnes det som blodskyld for den personen. Han har utøst blod og skal utryddes fra sitt folk.  Det er for at israelittene ikke lenger skal slakte dyrene på den åpne marken, men komme med dem til Jehova, til inngangen til møteteltet, til presten. De skal ofre dem som fellesskapsofre til Jehova.+  Og presten skal stenke blodet på Jehovas alter ved inngangen til møteteltet og brenne fettet til en behagelig* duft for Jehova.+  De skal altså ikke lenger ofre slaktofre til de geitlignende demonene,*+ som de driver åndelig prostitusjon med.+ Dette skal være en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon.»’  Du skal si til dem: ‘Hvis en person av Israels hus eller en utlending som bor blant dere, ofrer et brennoffer eller et slaktoffer  og ikke kommer med det til inngangen til møteteltet for å ofre det til Jehova, skal han utryddes fra sitt folk.+ 10  Hvis en person av Israels hus eller en utlending som bor blant dere, spiser noe slags blod,+ skal jeg vende meg imot den* som spiser blodet, og jeg skal utrydde ham fra hans folk. 11  For en skapnings liv* er i blodet,+ og jeg har gitt dere blodet så dere kan gjøre soning for dere selv* på alteret.+ Blodet gjør soning+ fordi livet* er i det. 12  Derfor har jeg sagt til israelittene: «Ingen* av dere må spise blod, og ingen utlending som bor blant dere,+ må spise blod.»+ 13  Hvis en av israelittene eller en utlending som bor blant dere, er på jakt og fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, skal han la blodet renne ut+ og dekke det med jord. 14  For blodet er livet* i alle slags skapninger, ettersom livet* er i blodet. Derfor sa jeg til israelittene: «Dere må ikke spise blodet fra noen slags skapning, for blodet er livet* i alle slags skapninger. Den som spiser det, skal utryddes.»+ 15  Hvis noen,* enten en israelitt eller en utlending, spiser et selvdødt dyr eller et som er revet i hjel av et vilt dyr,+ skal han vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden.+ Så er han ren. 16  Men hvis han ikke vasker klærne og bader, må han ta konsekvensene av sin synd.’»+

Fotnoter

El.: «formildende; beroligende».
Bokst.: «til geitene».
El.: «den sjelen».
El.: «sjel».
El.: «deres sjeler».
El.: «sjelen».
El.: «Ingen sjel».
El.: «sjelen».
El.: «sjelen».
El.: «sjelen».
El.: «en sjel».

Studienoter

Multimedia