2. Mosebok 14:1–31

14  Jehova sa nå til Moses:  «Si til israelittene at de skal snu og slå leir foran Pi-Hạkirot, mellom Migdol og havet, overfor Baal-Sefon.+ Der skal dere slå leir ved havet.  Da kommer farao til å si om israelittene: ‘De er forvirret og har gått seg vill i landet. De er fanget i ødemarken.’  Jeg skal tillate at faraos hjerte blir hardt.+ Han kommer til å forfølge dem, og jeg skal gjøre min storhet kjent ved å beseire farao og hele hans hær.+ Og egypterne skal innse at jeg er Jehova.»+ Da gjorde israelittene dette.  Senere ble det meldt Egypts konge at folket hadde flyktet. Straks angret farao og tjenerne hans på at de hadde satt folket fri.+ De sa: «Hva er det vi har gjort? Hvorfor lot vi Israel dra fra slavearbeidet?»  Så gjorde han klar stridsvognene sine, og han tok hæren med seg.+  Han tok de 600 beste vognene og alle de andre vognene i Egypt og bemannet dem med krigere.  Jehova tillot at hjertet til farao, Egypts konge, ble hardt, og farao satte etter israelittene, som var på vei ut og følte seg trygge.*+  Egypterne forfulgte dem,+ og alle faraos hester og vogner og hans ryttere og hele hæren nådde dem igjen mens de lå i leir ved havet, ved Pi-Hạkirot, overfor Baal-Sefon. 10  Da farao nærmet seg, fikk israelittene øye på egypterne som forfulgte dem. Israelittene ble veldig redde og begynte å rope til Jehova.+ 11  De sa til Moses: «Er det fordi det ikke finnes gravsteder i Egypt, at du har ført oss ut i ødemarken for å dø?+ Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt? 12  Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt? Vi sa jo: ‘La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne.’ Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø her i ødemarken.»+ 13  Da sa Moses til folket: «Ikke vær redde.+ Stå stille og se hvordan Jehova redder dere i dag.+ For de egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.+ 14  Jehova skal selv kjempe for dere,+ og dere skal være tause.» 15  Jehova sa nå til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp. 16  Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og dele det, så israelittene kan gå midt gjennom havet på tørr grunn. 17  Jeg skal tillate at egypternes hjerte blir hardt, så de følger etter dem. Og jeg skal gjøre min storhet kjent ved å beseire farao og hele hans hær og alle hans stridsvogner og ryttere.+ 18  Egypterne skal innse at jeg er Jehova, når jeg gjør min storhet kjent ved å beseire farao, hans stridsvogner og hans ryttere.»+ 19  Den sanne Guds engel,+ som gikk foran israelittene, flyttet seg og gikk bak dem. Og skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem.+ 20  Den kom altså mellom egypterne og israelittene.+ På den ene siden var den en mørk sky, og på den andre siden lyste den opp natten.+ Egypterne kom derfor ikke nær israelittene hele natten. 21  Moses rakte nå hånden ut over havet,+ og Jehova drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så vannet delte seg+ og havbunnen ble til tørt land.+ 22  Israelittene gikk da midt gjennom havet på tørr grunn,+ mens vannet sto som en mur til høyre og til venstre for dem.+ 23  Egypterne satte etter dem. Alle faraos hester, stridsvogner og ryttere fulgte etter dem, midt ut i havet.+ 24  Under morgenvakten* så Jehova ut over egypternes hær inne fra ild- og skysøylen,+ og han skapte kaos og panikk i hæren deres. 25  Han fikk hjulene til å falle av vognene, slik at det ble vanskelig å kjøre dem. Og egypterne sa: «Vi må flykte fra israelittene, for Jehova kjemper for dem mot egypterne!»+ 26  Da sa Jehova til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne og over stridsvognene og rytterne deres.» 27  Moses rakte straks hånden ut over havet, og da morgenen nærmet seg, vendte vannet tilbake igjen. Egypterne flyktet fra det, men Jehova ristet dem av midt i havet.+ 28  Vannet dekket stridsvognene og rytterne og hele faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i havet.+ Ikke en eneste av dem fikk overleve.+ 29  Men israelittene gikk på tørr grunn midt på havbunnen,+ og vannet sto som en mur til høyre og til venstre for dem.+ 30  Slik reddet Jehova Israel fra egypterne den dagen,+ og Israel så egypterne ligge døde på stranden. 31  Da Israel så den store makt* som Jehova brukte mot egypterne, begynte de å frykte Jehova, og de trodde på Jehova og på hans tjener Moses.+

Fotnoter

Bokst.: «med løftet hånd».
Dvs. fra ca. kl. 2 til kl. 6.
Bokst.: «hånd».

Studienoter

Multimedia