2. Mosebok 10:1–29

10  Da sa Jehova til Moses: «Gå inn til farao. Jeg har tillatt at hans hjerte og hans tjeneres hjerte er blitt ubøyelige,+ for at jeg skal kunne gjøre disse tegnene rett foran ham,+  og for at du skal kunne fortelle barna og barnebarna dine hvor strengt jeg har handlet mot Egypt, og hvilke tegn jeg har gjort blant dem.+ Dere skal innse at jeg er Jehova.»  Moses og Aron gikk da inn til farao og sa til ham: «Dette er hva Jehova, hebreernes Gud, har sagt: ‘Hvor lenge skal du nekte å bøye deg for meg?+ La mitt folk dra, så de kan tjene meg.  For hvis du fortsatt nekter å la mitt folk dra, skal jeg sende gresshopper inn over landet ditt i morgen.  De skal dekke jordens overflate, så det blir umulig å se bakken. De skal spise opp alt dere har igjen etter haglet, og de skal snauspise alle trærne som vokser på marken.+  De skal fylle husene dine, husene til alle tjenerne dine og husene i hele Egypt. Verken fedrene eller bestefedrene dine har noensinne opplevd noe lignende.’»+ Så snudde han seg og gikk ut fra farao.  Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen fortsette å true* oss? La mennene dra, så de kan tjene sin Gud Jehova. Forstår du ennå ikke at Egypt er blitt ødelagt?»  Moses og Aron ble så hentet tilbake til farao, og han sa til dem: «Dra og tjen Jehova deres Gud. Men hvem er det egentlig som skal dra?»  Da sa Moses: «Både unge og gamle skal dra. Vi tar med oss sønnene og døtrene våre og sauer og kveg,+ for vi skal holde høytid for Jehova.»+ 10  Farao sa til dem: «Hvis jeg noensinne lar dere og barna deres dra, må det være Jehova som står bak!+ Det er tydelig at dere planlegger å gjøre noe ondt. 11  Nei! Det er bare mennene som får dra og tjene Jehova, for det var det dere ba om.» Dermed ble de jaget bort fra farao. 12  Jehova sa nå til Moses: «Rekk hånden ut over Egypt, så skal gresshoppene komme inn over Egypt og spise opp alle plantene i landet, alt som ble igjen etter haglet.» 13  Straks rakte Moses staven sin ut over Egypt, og Jehova lot en østavind blåse over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østavinden ført gresshoppene med seg. 14  Gresshoppene kom inn over hele Egypt og slo seg ned overalt i Egypts område.+ Det var en forferdelig plage.+ Aldri før hadde det vært så mange gresshopper, og det ville aldri bli så mange igjen. 15  De dekket hele landets overflate, og det ble mørkt i landet på grunn av dem. De spiste opp alle plantene i landet og all frukten på de trærne som var igjen etter haglet. Det ble ikke noe grønt igjen på trærne eller på plantene på marken i hele Egypt. 16  Farao skyndte seg da å tilkalle Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Jehova deres Gud og mot dere. 17  Vær så snill, tilgi min synd bare denne ene gangen, og bønnfall Jehova deres Gud om at han må fjerne denne dødelige plagen fra meg.» 18  Så gikk han* ut fra farao og bønnfalt Jehova.+ 19  Da fikk Jehova vinden til å snu, og det ble en veldig sterk vestavind. Den førte gresshoppene bort og drev dem ut i Rødehavet. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egypt. 20  Men Jehova tillot at faraos hjerte ble hardt,+ og farao lot ikke israelittene dra. 21  Jehova sa da til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, slik at det kommer mørke over Egypt, et mørke så tykt at man kan ta på det.» 22  Moses rakte straks hånden opp mot himmelen, og det la seg et tykt mørke over hele Egypt i tre dager.+ 23  Egypterne kunne ikke se hverandre, og ingen av dem gikk noe sted på tre dager. Men der israelittene bodde, var det lyst.+ 24  Farao tilkalte så Moses og sa: «Dra og tjen Jehova.+ Bare sauene og kveget deres skal bli igjen. Barna deres kan dra sammen med dere.» 25  Men Moses sa: «Du må også sørge for at vi har* dyr som vi kan ofre som slaktofre og brennofre til Jehova vår Gud.+ 26  Husdyrene våre skal bli med oss. Ikke et eneste dyr* skal bli igjen, for vi skal bruke noen av dem når vi skal tilbe Jehova vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Jehova, før vi kommer fram.» 27  Da tillot Jehova at faraos hjerte ble hardt, og farao gikk ikke med på å la dem dra.+ 28  Han sa til Moses: «Kom deg ut herfra! Ikke prøv å komme fram for meg igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.» 29  Til dette sa Moses: «Som du vil. Jeg skal ikke prøve å komme fram for deg igjen.»

Fotnoter

Bokst.: «være en felle for».
Sannsynligvis Moses.
El.: «la oss ta med».
Bokst.: «en klov».

Studienoter

Multimedia