seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

Dere skal være hellige: Det greske ordet for «hellige», hagiasmọs, bruker Paulus to ganger til i denne sammenhengen, i 1Te 4:4 og 4:7, der det er gjengitt med «leve på en hellig … måte» og «være hellige». De ordene i De kristne greske skrifter som er gjengitt med «hellig» og «hellighet», betegner det å være satt til side for tjenesten for Gud. Disse ordene overbringer også tanken om ren moralsk oppførsel. (Mr 6:20; 2Kt 7:1; 1Pe 1:15, 16) I denne sammenhengen sikter det å være hellig til at man holder seg unna seksuell umoral, det vil si alle former for ulovlige seksuelle handlinger. – Se Ordforklaringer: «Hellig; hellighet».

seksuell umoral: Se studienote til Apg 15:20.

sin egen kropp: Bokstavelig: «sitt eget kar». Paulus sammenligner en persons kropp med et kar. For at en person skal kunne «ha kontroll over sin egen kropp» og «leve på en hellig og ærefull måte», må han passe på at tankene og ønskene hans er i harmoni med Guds hellige morallover. Det greske ordet for «kar; redskap» er brukt i overført betydning også i Apg 9:15; Ro 9:22; 2Kt 4:7.

ukontrollerte seksuelle lyster: Dette uttrykket er en gjengivelse av et gresk ord (pạthos) som sikter til sterkt begjær, eller ukontrollert lidenskap. Det samme greske ordet forekommer i Ro 1:26 og Kol 3:5. Her i det første brevet til tessalonikerne bruker Paulus dette ordet sammen med et ord (epithymịa) som bokstavelig betyr «ønske; lyst; begjær». I denne sammenhengen betegner det et lidenskapelig begjær eller et upassende ønske, og det er derfor oversatt med grådige. Sammenhengen viser at dette sammensatte uttrykket sikter til urette seksuelle lyster. Seksuell omgang har sin rette plass i et ekteskap (1Kt 7:3, 5; He 13:4), men Paulus viser at «Jehova krever straff» for gale handlinger på det seksuelle området. – 1Te 4:3–6.

skade sin trosfelle i denne forbindelse: Det greske ordet som er gjengitt med «skade», er beslektet med et ord for «grådighet» og betegner et grådig, egoistisk syn på sex. Dette ordet kan også bety «utnytte», «frarøve», «bedra» eller «snyte». Her kan det overbringe tanken om at en kristen som egoistisk begår seksuelle synder, fratar «sin trosfelle» (bokst.: «sin bror») en ren samvittighet. Hvis en av dem er gift, blir den uskyldige ektefellen fratatt trygghet og lykke i ekteskapet. Slike handlinger kan også føre til at de involverte personene, familiene deres og menigheten mister sitt gode rykte. De som begår seksuell umoral, avviser framfor alt Gud. – 1Te 4:8.

for Jehova krever straff for alt dette: Denne formuleringen kan også gjengis med «for Jehova er Hevneren i forbindelse med alt dette». Paulus hentyder tydeligvis til Sl 94:1, der Jehova omtales som «hevnens Gud». Utnevnte eldste har riktignok ansvaret for å ekskludere syndere som ikke angrer (1Kt 5:1, 13), men til syvende og sist er det Jehova som straffer dem som synder uten å angre ved å praktisere seksuell umoral. – Les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; 1Te 4:6.

urene: Se studienote til Ef 4:19.

all slags urenhet: Begrepet «urenhet» (gresk: akatharsịa) har et bredt betydningsinnhold. Her brukes det i overført betydning og omfatter alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Se også 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. (Se studienote til Ga 5:19.) De Paulus skriver om, holdt på med denne oppførselen med grådighet. Det greske ordet pleoneksịa, som er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. Ved å føye til «med grådighet» viser Paulus at alvorlighetsgraden av «urenhet» kan variere. – Se studienote til Ro 1:29.

broderkjærlighet: Det greske ordet filadelfịa betyr bokstavelig «kjærlighet til en bror». Paulus bruker det tre ganger – her i Ro 12:10, i 1Te 4:9 og i He 13:1. Peter bruker ordet tre ganger i brevene sine (én gang i 1Pe 1:22 og to ganger 2Pe 1:7). Det at Paulus og Peter bruker dette ordet, viser at båndene mellom de kristne skal være like nære, sterke og varme som de er i en familie.

broderkjærligheten: Se studienote til Ro 12:10.

opplært av Gud: Dette uttrykket er en gjengivelse av det greske ordet theodịdaktos, som forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Det er sammensatt av det greske ordet for «Gud» og ordet for «opplært». Paulus hentyder muligens til Jes 54:13, der den hebraiske teksten lyder: «Dine sønner skal være opplært av Jehova.» Som det framgår av Joh 6:45, siterte Jesus disse ordene av Jesaja. Andre skriftsteder omtaler også Jehova Gud som den som underviser sitt folk. (5Mo 6:1; Jes 48:17) Minst én oversettelse av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker Guds navn her, og det gjør også enkelte oversettelser til andre språk.

opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet: Gud skapte mennesket i sitt bilde med evnen til å vise kjærlighet. (1Mo 1:27) Ved sitt eget eksempel lærer Gud menneskene å elske andre. (Mt 5:44, 45; Apg 14:17; 1Jo 4:9–11) Hans Ord framhever gjentatte ganger hvor viktig det er å vise kjærlighet. (3Mo 19:34; 5Mo 10:18, 19; 1Jo 3:16; 4:21) Jesus sa at et av de to viktigste budene i Guds lov til Israel var: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Mt 22:39; 3Mo 19:18) Jakob kaller dette budet «den kongelige lov». (Jak 2:8) Jesus utdypet dette budet ved å si at de kristne må elske hverandre slik som han hadde elsket disiplene sine. – Joh 13:34.

har sovnet: Eller: «har sovnet inn». I Bibelen blir døden ofte sammenlignet med søvn. (Sl 13:3; Mr 5:39; Apg 7:60; 1Kt 7:39; 15:51; 1Te 4:13) Jesus skulle gi Lasarus livet tilbake. Det kan derfor være at han sa dette for å vise at det er mulig for mennesker å bli vekket opp fra døden akkurat som de kan vekkes fra en dyp søvn. Jesu makt til å gi Lasarus livet tilbake kom fra hans Far, «som gjør de døde levende og omtaler det som ikke er, som om det var». – Ro 4:17; se studienoter til Mr 5:39; Apg 7:60.

sovnet han inn i døden: Bibelen bruker ordene «sove» og «sovne» både om bokstavelig søvn (Mt 28:13; Lu 22:45; Joh 11:12; Apg 12:6) og om det å sove i døden. (Joh 11:11; Apg 7:60; 13:36; 1Kt 7:39; 15:6, 51) Når disse ordene brukes i sammenhenger som har med døden å gjøre, bruker bibeloversettere ofte slike formuleringer som «sovne inn i døden» eller rett og slett «dø» for å hjelpe leseren til å få tak i den riktige tanken. Når Bibelen bruker ordene «sove» og «sovne» i den billedlige betydningen, er det om dem som dør på grunn av den synden og døden som har gått i arv fra Adam. – Se studienoter til Mr 5:39; Joh 11:11.

dem som sover i døden: Bokstavelig: «dem som sover». Bibelen bruker ordene «sove» og «sovne» både om bokstavelig søvn (Mt 28:13; Lu 22:45; Joh 11:12; Apg 12:6) og om å sove i døden. (Joh 11:11; Apg 7:60; 13:36; 1Kt 7:39; 15:6, 51) Når disse ordene forekommer i sammenhenger som dreier seg om døden, bruker bibeloversettere ofte slike formuleringer som «sover i døden» eller ganske enkelt «er død». Det at Bibelen bruker ordene «sove» og «sovne» om døden, passer godt av minst to grunner. For det første fordi Bibelen viser at de dødes ubevisste tilstand er som søvn. (For 9:5, 10; Joh 11:11, 13) For det andre fordi Bibelen gir oss håp om at de «som sover i døden», skal «våkne» og få livet tilbake ved en oppstandelse. – Da 12:2; se studienoter til Joh 11:11; Apg 7:60.

Jehovas ord: Dette uttrykket har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der det forekommer som en kombinasjon av et hebraisk ord for «ord» og Guds navn. Det står i omkring 200 vers. (Man finner eksempler på dette i 2Sa 12:9; 24:11; 2Kg 7:1; 20:16; Jes 1:10; 2:3; 28:14; 38:4; Jer 1:4; 2:4; Ese 1:3; 6:1; Ho 1:1; Sak 9:1.) Dette uttrykket forekommer i Sak 9:1 i et tidlig Septuaginta-håndskrift, der det greske ordet lọgos etterfølges av Guds navn skrevet med gammelhebraiske bokstaver (). Dette fragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. I Tillegg C3 innledning; Apg 8:25 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas ord» i hovedteksten til Apg 8:25 selv om det i mange eksisterende greske håndskrifter står «Herrens ord».

Jehovas ord: Eller: «Jehovas budskap». Uttrykket forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter, der det ofte sikter til et inspirert profetisk budskap fra Jehova. (Noen eksempler er Jes 1:10; Jer 1:4, 11; Ese 3:16; 6:1; 7:1; Jon 1:1.) I De kristne greske skrifter sikter uttrykket til det kristne budskap som kommer fra Jehova Gud og handler om den viktige rollen Jesus Kristus har i gjennomføringen av Guds hensikt. I Apostlenes gjerninger brukes det ofte i beskrivelser av hvordan kristendommen ble utbredt.​ – Apg 8:25; 12:24; 13:44, 48, 49; 15:35, 36; 16:32; 19:20; les om bruken av Guds navn i dette verset i Tillegg C3 innledning; 1Te 1:8.

på grunnlag av Jehovas ord: I vid betydning sikter dette uttrykket til et budskap fra Jehova. – Se også studienoter til Apg 8:25; 1Te 1:8; les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; 1Te 4:15.

Herrens nærvær: Det vil si Herren Jesu Kristi nærvær. (1Te 2:19; 3:13; 5:23) Ett gammelt gresk håndskrift sier «Jesu nærvær».

Jeg er oppstandelsen og livet: Jesu død og oppstandelse åpnet veien for at de døde kan få livet tilbake. Etter at Jesus ble oppreist, ga Jehova ham makt både til å oppreise mennesker fra døden og til å gi evig liv. (Se studienote til Joh 5:26.) I Åp 1:18 omtaler Jesus seg selv som «den levende», som «har nøklene til døden og til graven». Jesus er derfor den som utgjør håpet for de levende og de døde. Han lovte å åpne gravene og gi de døde liv, enten i himmelen som hans medregenter eller på hans nye jord under hans himmelske regjerings styre. – Joh 5:28, 29.

Herren: Det vil si Jesus Kristus.

skal stige ned fra himmelen: Herren Jesus skal stige ned i symbolsk forstand ved å vende sin oppmerksomhet mot jorden og bruke den makten han har fått. I De hebraiske skrifter blir slike uttrykk som «gå ned» og «bøyer seg ned» brukt på lignende måte. (1Mo 11:5; 18:21; Sl 113:6) I 1Mo 11:5 sies det for eksempel at ‘Jehova steg ned for å se på byen’ Babel. Det gjorde han for å undersøke situasjonen i Babel og avgjøre hva han skulle gjøre med innbyggerne der.

et befalende rop: Det greske ordet som er brukt her, forekommer bare én gang i De kristne greske skrifter. Det kan sikte til en ordre som blir gitt til en hær om å angripe, eller til en befaling som blir gitt av en konge. Herren Jesus stiger i symbolsk forstand ned fra himmelen for å komme med dette befalende ropet, som fører til at de døde som var forent med Kristus, det vil si hans salvede disipler, blir vekket opp fra dødens søvn. Bibelen viser andre steder at det er Jesu «røst» de døde skal høre (Joh 5:25), og at «alle [skal] bli gjort levende på grunn av Kristus». – 1Kt 15:22; se studienote til 1Kt 15:55.

med en overengels røst: Det greske ordet for «overengel» (arkhạggelos) forekommer bare to ganger i De kristne greske skrifter og begge gangene i entall. Den andre gangen dette ordet forekommer, i Jud 9, knyttes det til navnet Mikael. I Bibelen er altså Mikael den eneste som blir kalt «overengelen». Det er ham Gud har satt til å være leder for alle englene. Her i 1Te 4:16 sies det at Herren Jesus har «en overengels røst» og har makt til å oppreise mennesker fra døden. (Se studienote til Joh 11:25.) Med uttrykket «en overengels røst» retter Paulus tydeligvis oppmerksomheten mot den myndigheten Jesus gir sine befalinger med. – Joh 5:26–29.

med Guds trompet: Trompeter ble brukt på forskjellige måter i bibelsk tid. (Se Ordforklaringer: «Trompet».) Hensikten med at Herren Jesus her blåser i «Guds trompet», er å samle Jehovas tjenere. Det minner om at man på Moses’ tid blåste i to sølvtrompeter for å samle Israels tolv stammer. (4Mo 10:1–10) I 1Kt 15:52 knytter Paulus lyden av en slik trompet til salvede kristnes oppstandelse.

Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?: Paulus siterer her Ho 13:14. Hoseas profeti sa ikke at de ulydige israelittene skulle bli oppreist fra døden. Men Paulus’ anvendelse av Ho 13:14 viser at denne profetien pekte fram til den tiden da de døde skulle få livet tilbake og graven (Sjeol, eller Hades) skulle bli gjort maktesløs. Paulus’ sitat er delvis hentet fra Septuaginta, som sier: «Hvor er din straff, død? Hades, hvor er din brodd?» Ved å rette disse retoriske spørsmålene til fienden døden (1Kt 15:25, 26) sier Paulus i virkeligheten: «Død, du kommer ikke til å seire igjen! Død, din brodd har ikke lenger noen virkning!»

bli rykket bort i skyer … for å møte Herren i luften: I denne sammenhengen brukes både «skyer» og «luften» i overført betydning. «Skyer» står ofte for usynlighet. – Se studienoter til Mt 24:30; Apg 1:11.

møte Herren: Det vil si Herren Jesus Kristus, slik det framgår av sammenhengen. – 1Te 4:15, 16.

være sammen med Herren: Det vil si Herren Jesus Kristus. – 1Te 4:15, 16.

skal komme igjen på samme måte: Bokstavelig: «skal komme på samme måte». Det greske ordet for «komme» (ẹrkhomai) brukes i Bibelen mange ganger og på forskjellige måter. I noen sammenhenger sikter det til at Jesus kommer for å avsi og fullbyrde dommen under den store trengsel. (Mt 24:30; Mr 13:26; Lu 21:27) Men dette greske ordet brukes om Jesus også i andre sammenhenger. (Mt 16:28 til 17:2; 21:5, 9; 23:39; Lu 19:38) Det er derfor sammenhengen som viser i hvilken betydning ordet «komme» er brukt her. Englene sa at Jesus skulle «komme igjen» på samme «måte» (gresk: trọpos) som han steg opp til himmelen. Ordet trọpos sikter ikke til skikkelse eller kropp, men til måte. Som sammenhengen viser, var ikke verden i sin alminnelighet vitne til den måten Jesus steg opp til himmelen på. Det var bare apostlene som så at Jesus forlot jorden for å vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus hadde fortalt at han skulle komme tilbake som Konge i «Guds rike» på en måte som ikke alle ville legge merke til – det var bare disiplene hans som skulle vite at det hadde skjedd. (Lu 17:20; se studienote.) Når Åp 1:7 sier at Jesus «kommer», siktes det til noe annet, for da ‘skal hvert øye se ham’. (Åp 1:7) Sammenhengen tyder altså på at ordet «komme» i Apg 1:11 sikter til det at Jesus skulle komme usynlig som Konge i Riket ved begynnelsen av sitt nærvær. – Mt 24:3.

himmelens skyer: Skyer gjør det ofte vanskeligere, ikke lettere, å se noe klart, men det er mulig å «se» med forstandens øyne. – Apg 1:9.