1. Korinter 3:1–23

3  Brødre, jeg kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker.+ Jeg måtte tale til dere som til fysiske* mennesker, som til spedbarn+ i forbindelse med Kristus. 2  Jeg ga dere melk, ikke fast føde, for det tålte dere ikke ennå. Og dere tåler det ikke nå heller,+ 3  for dere er fortsatt fysiske.+ Når det er misunnelse og konflikter blant dere,+ er dere ikke da fysiske,+ og lever dere ikke da slik som folk i verden gjør? 4  For når én sier: «Jeg holder meg til Paulus», og en annen: «Jeg til Apọllos»,+ er dere ikke da som alle andre mennesker? 5  Men hva er Apọllos? Ja, hva er Paulus? Vi er bare tjenere+ som hjalp dere til å bli troende ved at vi utførte det arbeidet Herren ga oss.* 6  Jeg plantet,+ Apọllos vannet,+ men det var Gud som hele tiden fikk det til å vokse. 7  Derfor er det slik at verken den som planter, eller den som vanner, er noe. Bare Gud er noe, han som får det til å vokse.+ 8  Den som planter, og den som vanner, samarbeider i enhet, men hver enkelt skal få lønn etter sitt eget arbeid.+ 9  For vi er Guds medarbeidere,+ og dere er Guds åker som blir dyrket, Guds bygning.+ 10  På grunn av den ufortjente godhet Gud har vist meg, har jeg lagt grunnvollen+ som en dyktig byggmester, men en annen bygger videre på den. Hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger på den. 11  For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det vil si Jesus Kristus.+ 12  Noen bygger på grunnvollen med gull, sølv og kostbare steiner, og noen bygger med tre, høy og halm. 13  Men det skal vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort,* for dagen skal gjøre det klart. Det skal nemlig bli åpenbart ved ild,+ og ilden skal vise kvaliteten av det hver enkelt har bygd. 14  Hvis det som noen har bygd på grunnvollen, blir stående, vil han få lønn. 15  Men hvis det som noen har bygd, brenner opp, vil han erfare et stort tap. Selv skal han bli frelst, men da vil det være som gjennom ild. 16  Vet dere ikke at dere er Guds tempel,+ og at Guds ånd bor i dere?+ 17  Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham, for Guds tempel er hellig, og dere er dette templet.+ 18  Ingen må bedra seg selv. Hvis noen av dere ser på seg selv som vis i denne verdensordningen, la ham da bli ufornuftig, slik at han kan bli virkelig vis.+ 19  For denne verdens visdom er ufornuftig for Gud. Det står jo skrevet: «Han fanger de vise i deres egen list.»+ 20  Og et annet sted: «Jehova vet at de vises resonnementer er verdiløse.»+ 21  La derfor ingen skryte av mennesker. For alt tilhører dere, 22  enten det er Paulus eller Apọllos eller Kefas,+ enten det er verden eller liv eller død eller det som er nå, eller det som skal komme – alt tilhører dere. 23  Men dere tilhører Kristus,+ og Kristus tilhører Gud.

Fotnoter

Bokst.: «kjødelige».
Bokst.: «slik Herren ga hver enkelt».
El.: «Men hver enkelts arbeid skal ses tydelig».

Studienoter

melk, ikke fast føde: Melk hjelper spedbarn til å vokse og utvikle seg. På lignende måte kan nye kristne vokse og utvikle seg åndelig sett ved å hente styrke i Bibelens grunnleggende lære. (He 5:12 til 6:2) Det er nødvendig å kjenne disse grunnleggende sannhetene for å bli frelst. (1Pe 2:2) Men Paulus ønsker at de kristne i Korint skal «gå inn for å bli modne», slik han senere formaner de kristne hebreerne i Jerusalem til å gjøre. (He 6:1) Han understreker derfor hvor viktig det er å ta til seg fast føde, eller dypere åndelige sannheter.

tjenere: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. (Se studienote til Mt 20:26.) I Ro 15:8 blir ordet brukt om Jesus. (Se studienote.) I dette verset (1Kt 3:5) beskriver Paulus seg selv og Apollos som tjenere som hjalp korinterne til å bli troende. I likhet med alle døpte kristne utførte de en tjeneste som dreide seg om å dekke andre menneskers åndelige behov. – Lu 4:16–21.

Jeg plantet, Apollos vannet: Paulus bruker en bondes arbeid som illustrasjon på den kristne tjeneste. Han plantet, eller sådde Rikets såkorn, i ‘åkeren’ i Korint da han forkynte det gode budskap for innbyggerne der. Apollos vannet dette såkornet og lot det få næring da han senere kom for å gi korinterne ytterligere undervisning. (Apg 18:24; 19:1) Men det var Gud som ved sin ånd fikk de nye disiplene til å vokse åndelig sett. Poenget i Paulus’ illustrasjon er at åndelig vekst ikke avhenger av noen enkeltperson. Alle er tjenere som samarbeider med hverandre som «Guds medarbeidere». (1Kt 3:9) Gud velsigner sine tjeneres uselviske, forente virksomhet, og det er han som er ansvarlig for veksten.

samarbeider i enhet: Eller: «har samme mål». Bokstavelig: «er ett». Paulus beskriver her hvor forent de kristne er i sitt samarbeid med hverandre og med Gud. (1Kt 3:9) Det greske ordet for «ett» som er brukt her, står i intetkjønn (som betegner «én ting»), ikke i hankjønn (som ville ha betegnet «én person»). Paulus sikter altså til det å være «ett» i den forstand at man er forent i handlemåte og samarbeid. – Se studienoter til Joh 10:30; 17:11, 21, der det greske ordet for «ett» blir brukt på lignende måte.

Guds medarbeidere: Det greske ordet for «medarbeider», synergọs, står over ti ganger i De kristne greske skrifter, for det meste i de brevene Paulus skrev. Det blir brukt om dem som samarbeidet om å utbre det gode budskap. (Ro 16:9, 21; 2Kt 1:24; 8:23; Flp 2:25; 4:3; Kol 4:11; Flm 1, 24) Her fokuserer Paulus på at kristne tjenere har det store privilegiet å få være «Guds medarbeidere». (Se studienote til 1Kt 3:6.) Han kommer også inn på denne tanken i 2Kt 6:1, der han bruker et beslektet ord for «medarbeidere». – 2Kt 5:20; se studienote til Ro 16:3.

dere er Guds åker som blir dyrket: Det var Gud, ikke Paulus, som var den sanne og rettmessige eieren av den åkeren som besto av kristne i vekst. Alt det arbeidet Paulus og Apollos gjorde, ville ha vært til ingen nytte hvis ikke Gud hadde velsignet det ved sin ånd. (Se studienote til 1Kt 3:6.) Det ordet som er gjengitt med «åker som blir dyrket» (gresk: geọrgion), forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Selv om Korints økonomi hovedsakelig var basert på handel, var området kjent for å være fruktbart. I tillegg til denne illustrasjonen basert på jordbruk introduserer Paulus en annen illustrasjon i dette verset, nemlig en som er basert på byggearbeid. (Se studienoten til Guds bygning i dette verset.) Paulus appellerer til forskjellige medlemmer av menigheten, ettersom byggearbeid og jordbruk var to vanlige aktiviteter i oldtidens verden.

Guds bygning: Paulus sammenligner her den kristne menighet med en bygning. I det neste verset sammenligner han seg selv med en byggmester som samarbeider med Gud i et åndelig byggearbeid for å frambringe kristne disipler som har solide egenskaper. (1Kt 3:10–15) I 1Kt 3:16 (se studienote) omtaler Paulus menigheten som «Guds tempel». I Ef 2:21, 22 blir menigheten kalt «et hellig tempel» der Gud kan bo «ved sin ånd». Det betyr at Gud bruker sin hellige ånd, sin usynlige, virksomme kraft, til å motivere menighetens medlemmer, til å holde dem oppe og til å hjelpe dem til å utvikle åndens frukt. (Ga 5:22, 23) Apostelen Peter bruker en lignende sammenligning når han kaller disiplene «levende steiner». (1Pe 2:5) Apostlene og profetene sammenlignes med grunnvollen, og Jesus er «grunnhjørnesteinen». – Ef 2:20.

en dyktig byggmester: Eller: «en klok arbeidsleder». Generelt sett var «en ... byggmester» (gresk: arkhitẹkton, som bokstavelig kan gjengis med «en sjefhåndverker») en som hadde ansvaret for byggingen, og som arbeidet på byggeplassen. Han ansatte håndverkerne og førte tilsyn med arbeidet deres. I dette verset sammenligner Paulus seg selv med en byggmester som samarbeider med Gud i et åndelig byggearbeid for å frambringe kristne disipler som har solide egenskaper. (1Kt 3:9–16) I De kristne greske skrifter er dette ordet brukt bare her. Det beslektede greske ordet tẹkton blir gjengitt med «snekker» og blir brukt om Jesus og hans adoptivfar, Josef. – Se studienoter til Mt 13:55; Mr 6:3.

gull, sølv og kostbare steiner ... tre, høy og halm: Paulus oppfordret de kristne i Korint som fulgte opp forkynnelsesarbeidet hans, til å gi de nye disiplene god undervisning og hjelpe dem til å bygge opp kristne egenskaper hos seg selv. (1Kt 3:6) For å illustrere dette poenget nevnte han det å bygge med gode, holdbare, brannsikre materialer som en kontrast til det å bygge noe provisorisk med brennbare materialer. I en rik, men sammensatt by som Korint var det helt sikkert mange bygninger av begge typer. Byen hadde imponerende templer bygd med store, kostbare steinblokker, kanskje med utsmykninger i gull og sølv. Disse holdbare byggverkene sto antagelig i nærheten av stråtekte skur og markedsboder med bindingsverk av ubehandlede trematerialer. I det billedlige byggearbeidet står gullet, sølvet og de kostbare steinene for slike egenskaper som sterk tro, visdom, åndelig vurderingsevne, lojalitet, kjærlighet til Jehova og verdsettelse av hans lover. En kristen er nødt til å ha slike egenskaper for å kunne ha et sterkt forhold til Jehova Gud og stå fast under trosprøver.

vil det være som gjennom ild: En kristen forkynner må bruke brannsikre materialer for å bygge opp kristne egenskaper hos den nye, det vil si hjelpe ham til å utvikle egenskaper som vil tåle trosprøver. (1Kt 3:10–14) Hvis han ikke utfører arbeidet på den måten han har fått beskjed om, vil han kanskje oppleve at det billedlige byggverket «brenner opp» hvis det blir utsatt for en ildprøve. (Mt 28:19, 20; Ro 2:21, 22; 1Ti 4:16; 2Ti 2:15; 4:2) Det kan også være smertefullt for ham selv, som om han mister alt han eier, i en brann og bare med nød og neppe berger livet. Paulus bruker ordet «ild» i billedlig betydning, i likhet med andre av oldtidens greskspråklige skribenter som brukte uttrykket «gjennom ild» som en metafor for å overbringe den tanken at noen så vidt kom seg igjennom en prøvelse eller en vanskelig situasjon.

dere er Guds tempel: Dette er ett av flere steder i Bibelen der mennesker blir sammenlignet med et tempel. Jesus brukte en slik sammenligning om seg selv i Joh 2:19, og Skriftene forutsa at han skulle være «hovedhjørnesteinen» i et slikt åndelig byggverk. (Sl 118:22; Jes 28:16, 17; Apg 4:10, 11) Det greske verbet som er brukt i uttrykket «dere er», står i andre person flertall, noe som viser at hele menigheten utgjør «Guds tempel», der Gud bor ved sin ånd. Disse salvede kristne som tjener som underprester, er «Guds bygning» (1Kt 3:9; se studienote), og vers 17 understreker at dette åndelige templet er hellig, og kommer med en advarsel til alle som vil prøve å gjøre det urent. I Ef 2:20–22 og 1Pe 2:6, 7 bruker Paulus og Peter lignende sammenligninger om Jesus og hans disipler.

denne verdensordningen: Se studienote til 1Kt 1:20.

Det står jo skrevet: Paulus siterer her temanitten Elifas. Da Elifas sa at «han [det vil si Gud] fanger de vise i deres egen list», anvendte han dette feilaktig på Job. (Job 4:1; 5:13) Paulus sa seg ikke enig i alt Elifas sa, for mye av det var enten usant eller ble anvendt feil. (Job 42:7) Men Elifas’ uttalelse i Job 5:13 gjenspeiler en generell observasjon som ligner på tanker som blir uttrykt andre steder i Bibelen. (Sl 10:2; sammenlign Job 5:17 med Sl 94:12.) Under inspirasjon siterer Paulus disse ordene for å vise at menneskers visdom overhodet ikke kan måle seg med Guds visdom.

Jehova: I dette sitatet fra Sl 94:11 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C1 og C2.

Multimedia