1. Kongebok 3:1–28

3  Salomo inngikk en ekteskapsallianse med farao, Egypts konge. Han giftet seg med* faraos datter+ og førte henne til Davidsbyen,+ og hun bodde der til han var ferdig med å bygge sitt eget hus,+ Jehovas hus+ og muren rundt Jerusalem.+  Men folket ofret fortsatt på offerhaugene,+ for det var ikke blitt bygd noe hus for Jehovas navn ennå.+  Salomo fortsatte å elske Jehova, og han fulgte sin far Davids forskrifter, bortsett fra at han ofret slaktofre og røykofre på offerhaugene.+  Kong Salomo dro til Gịbeon for å ofre der, for det var den fremste* offerhaugen.+ Han ofret 1000 brennofre på alteret der.+  I Gịbeon viste Jehova seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»+  Til dette sa Salomo: «Du har vist stor lojal kjærlighet mot din tjener David, min far, fordi han vandret framfor deg i trofasthet og rettferdighet og med et oppriktig hjerte. Du har fortsatt å vise ham stor lojal kjærlighet helt til i dag ved å gi ham en sønn til å sitte på hans trone.+  Og nå, Jehova, min Gud, har du gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg er ung* og uerfaren.*+  Din tjener er blant ditt folk, som du har utvalgt,+ et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles.  Gi derfor din tjener et lydig hjerte, så jeg kan dømme ditt folk+ og skille mellom godt og ondt.+ For hvem er i stand til å dømme dette store* folket ditt?» 10  Det gledet Jehova at Salomo ba om dette.+ 11  Gud sa til ham: «Fordi du ba om dette og ikke ba om å få et langt liv* eller rikdom eller om død over dine fiender, men du ba om forstand til å dømme i* rettssaker,+ 12  skal jeg gjøre det du har bedt om.+ Jeg skal gi deg et vist og forstandig hjerte,+ slik at det aldri før har vært noen som deg og heller aldri skal bli noen som deg igjen.+ 13  Men jeg vil også gi deg det du ikke har bedt om,+ både rikdom og ære,+ så det ikke vil være noen annen konge som deg så lenge du lever.*+ 14  Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine forskrifter og bud, slik din far David gjorde,+ vil jeg også gi deg et langt liv.»*+ 15  Da Salomo våknet, forsto han at det hadde vært en drøm.* Så dro han til Jerusalem og stilte seg framfor Jehovas paktsark. Han ofret brennofre og fellesskapsofre+ og holdt en fest for alle tjenerne sine. 16  På den tiden kom to prostituerte kvinner inn til kongen og trådte fram for ham. 17  Den ene kvinnen sa: «Min herre, hør på meg. Denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte en sønn mens hun var hjemme. 18  Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte denne kvinnen også en sønn. Vi var sammen, bare vi to. Det var ingen andre enn oss i huset. 19  En natt døde sønnen til denne kvinnen, for hun lå på ham. 20  Hun sto da opp midt på natten og tok sønnen min fra min side mens jeg, din slavekvinne, sov. Hun la ham ved siden av seg,* og sin egen døde sønn la hun ved siden av meg. 21  Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, oppdaget jeg at han var død. Men da jeg så nøyere på ham, skjønte jeg at det ikke var min sønn, han som jeg hadde født.» 22  Da sa den andre kvinnen: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død!» Men den første kvinnen sa: «Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.» Slik kranglet de foran kongen. 23  Til slutt sa kongen: «Den ene sier: ‘Dette er min sønn, den som lever, og det er din sønn som er død!’, og den andre sier: ‘Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever!’» 24  Kongen sa: «Hent et sverd til meg.» Da kom de med et sverd til kongen. 25  Kongen sa så: «Hogg det levende barnet i to og gi halvparten til den ene kvinnen og halvparten til den andre.» 26  Da flammet morskjærligheten opp i den kvinnen som var mor til det levende barnet, og hun bønnfalt kongen: «Vær så snill, min herre! Gi henne det levende barnet! Dere må ikke drepe ham!» Men den andre kvinnen sa: «Han skal verken bli min eller din! Bare del ham i to!» 27  Da svarte kongen: «Gi det levende barnet til den første kvinnen! Dere skal ikke drepe ham, for hun er moren.» 28  Hele Israel fikk høre om den dommen som kongen hadde avsagt, og de fikk dyp respekt for* kongen,+ for de så at Gud hadde gitt ham visdom til å dømme rett.+

Fotnoter

El.: «tok».
Bokst.: «store».
El.: «en liten gutt».
Bokst.: «og ikke vet hvordan man går ut og kommer inn».
El. muligens: «vanskelige». Bokst.: «tunge».
Bokst.: «mange dager».
Bokst.: «høre».
Bokst.: «alle dine dager».
Bokst.: «forlenge dine dager».
Dvs. en drøm fra Gud.
El.: «i armene sine; ved barmen sin».
Bokst.: «fryktet».

Studienoter

Multimedia