1. Samuelsbok 10:1–27
10 Samuel tok så flasken+ med olje og helte den ut over hodet hans og kysset+ ham og sa: «Er det ikke fordi Jehova* har salvet deg til leder+ for sin arv?+
2 Når du i dag går bort fra meg, vil du med sikkerhet treffe to menn like ved Rakels grav+ i Bẹnjamins område ved Sẹlsah, og de vil med sikkerhet si til deg: ’Eselhoppene som du drog for å lete etter, er blitt funnet, men nå har din far lagt dette med eselhoppene+ bak seg og er blitt urolig for dere, idet han sier: «Hva skal jeg gjøre når det gjelder min sønn?»’+
3 Og du skal gå videre derfra, enda lenger, og komme til det store treet ved Tạbor, og der skal tre menn som er på vei opp til den sanne Gud i Betel,+ treffe på deg; én bærer tre kje,+ og én bærer tre runde brød,+ og én bærer en stor krukke med vin.+
4 Og de kommer visselig til å spørre om det står vel til med deg,+ og gi deg to brød, og du skal ta imot dem av deres hånd.
5 Etter dette kommer du til den sanne Guds+ høyde, hvor det er en garnison+ av filistere. Og det skal skje, når du kommer dit til byen, at du med sikkerhet vil møte en gruppe profeter+ som er på vei ned fra offerhaugen,+ og foran dem er det strengeinstrument+ og tamburin+ og fløyte+ og harpe,+ mens de taler som profeter.
6 Og Jehovas ånd+ skal i sannhet begynne å virke på deg, og du kommer til å tale som en profet+ sammen med dem og bli forandret så du blir en annen mann.
7 Og når så disse tegnene+ inntreffer for deg, gjør da selv hva din hånd finner mulig,+ for den sanne Gud er med deg.+
8 Og du skal gå ned til Gịlgal+ foran meg; og se, jeg kommer ned til deg for å ofre brennofre, for å frambære fellesskapsofre.+ I sju dager+ skal du vente, inntil jeg kommer til deg, og jeg skal med sikkerhet la deg vite hva du skal gjøre.»
9 Og det skjedde, så snart han vendte skulderen til for å gå fra Samuel, at Gud begynte å forandre hans hjerte til et annet;+ og deretter inntraff alle disse tegnene+ samme dag.
10 De gikk altså derfra til høyden, og se, en gruppe profeter kom ham i møte. Straks begynte Guds ånd å virke på ham,+ og han begynte å tale som en profet+ midt iblant dem.
11 Og det skjedde at da alle de som kjente ham fra før, så ham, se, da profeterte han sammen med profeter. Derfor sa folk til hverandre: «Hva er det som har hendt med sønnen til Kisj? Er også Saul blant profetene?»+
12 Da svarte en mann der fra stedet og sa: «Men hvem er deres far?» Derfor er det blitt et ordspråk:+ «Er også Saul blant profetene?»
13 Omsider sluttet han med å tale som en profet og kom til offerhaugen.
14 Senere sa Sauls farbror til ham og til tjeneren hans: «Hvor gikk dere hen?» Da sa han: «For å lete etter eselhoppene,+ og vi gikk videre for å se etter, men de var ikke der. Derfor gikk vi til Samuel.»
15 Da sa Sauls farbror: «Fortell meg, det ber jeg deg om: Hva sa Samuel til dere?»
16 Og Saul sa til sin farbror: «Han sa uttrykkelig til oss at eselhoppene var blitt funnet.» Men det om kongedømmet, som Samuel hadde talt om, fortalte han ham ikke.+
17 Og Samuel gikk i gang med å kalle folket sammen til Jehova i Mịspa+
18 og å si til Israels sønner: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt:+ ’Det var jeg som førte Israel opp fra Egypt, og som så utfridde dere av Egypts hånd+ og av alle de rikers hånd som undertrykte dere.+
19 Men dere — dere har i dag forkastet DERES Gud,+ som frelste dere ut av alle DERES ulykker og DERES trengsler, og dere sa videre: «Nei,* en konge skal du sette over oss.» Og nå, still dere opp framfor Jehova etter DERES stammer+ og etter DERES tusener.’»*
20 Samuel lot så alle Israels stammer tre fram,+ og Bẹnjamins stamme ble utpekt.+
21 Deretter lot han Bẹnjamins stamme tre fram etter sine slekter, og matrittenes slekt ble utpekt.*+ Til slutt ble Saul, sønn av Kisj, utpekt.+ Og de begynte å lete etter ham, men han var ikke å finne.
22 De spurte+ derfor Jehova enda en gang: «Er mannen kommet hit?» Til dette sa Jehova: «Han er her, og han har gjemt seg+ blant oppakningen.»
23 Da løp de bort og hentet ham der. Da han stilte seg midt iblant folket, var han høyere enn alt folket for øvrig, fra skuldrene og opp.*+
24 Samuel sa nå til hele folket: «Har dere sett ham som Jehova har utvalgt,+ at det ikke er noen som ham blant hele folket?» Og hele folket begynte å rope og si: «Leve kongen!»+
25 Deretter talte Samuel til folket om kongedømmets rettigheter+ og skrev det i en bok og la den ned framfor Jehova. Så sendte Samuel hele folket bort, hver til sitt hus.
26 Hva Saul angår, så drog han til sitt hjem i Gịbea,+ og de tapre menn hvis hjerte Gud hadde rørt ved, gav seg i vei med ham.+
27 Men de udugelige mennene+ sa: «Hvordan skal denne mannen redde oss?»+ Så de foraktet+ ham, og de kom ikke med noen gave til ham.+ Men han forble som en som er blitt stum.*+
Fotnoter
^ Her kan den hebr. avskriveren ha utelatt noe av teksten (på grunn av homeoteleuton, det at to setninger el. linjer slutter på samme el. lignende måte). LXX: «Har ikke Jehova salvet deg til leder for sitt folk, for Israel? Og du skal herske over Jehovas folk, og du skal frelse dem av deres fienders hånd rundt omkring. Og dette skal være tegnet for deg på at Jehova». Vgc har en lignende ordlyd.
^ «sa videre: ’Nei’», LXXSyVg og 35 hebr. hss.; M: «sa videre til ham: ’Men’».
^ El.: «DERES stammers underavdelinger».
^ LXX tilføyer: «og de fører (førte) fram matrittenes slekt, mann for mann».
^ «Men han forble som en som er blitt stum», M; ved en tekstrettelse i overensstemmelse med LXX: «Og det skjedde omkring en måned senere». I LXX begynner kap. 11 med disse ordene.
