(Sạkkai) [muligens en kortform av Sakarja, som betyr «Jehova har husket»].

Stamfar til en slekt i Israel. Sju hundre og seksti av hans mannlige etterkommere vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 9; Ne 7: 14.