(Pekạhja) [Jah har åpnet].

Konge over Israel i Samaria; Menahems sønn og etterfølger. Hans regjeringstid, som bare varte i to år (ca. 780–779 f.v.t.), var kjennetegnet av avguderisk kalvedyrkelse – en fortsettelse av den kalvedyrkelsen som Jeroboam hadde innført, og som Menahem hadde tillatt. Pekahjas adjutant, Pekah, dannet en sammensvergelse mot Pekahja, drepte  ham og begynte å regjere i hans sted. – 2Kg 15: 22–26.