Handlinger som vitner om en frekk og respektløs holdning eller direkte forakt for lov og myndighet. Det hebraiske ordet zimmạh er gjengitt med «løsaktig oppførsel» og «løsaktighet». (3Mo 18: 17; 19: 29) Det greske uttrykket asẹlgeia (løsaktig oppførsel) kan også gjengis med «tøylesløshet; lettsindighet; skamløs oppførsel; uanstendighet». (Ga 5: 19, NW, fotn.; 2Pe 2: 7, NW, fotn.) Ingen av begrepene er begrenset til å gjelde seksuell umoral. I Bibelen blir både gjengvoldtekt (Dom 19: 25; 20: 6), prostitusjon (Jer 13: 27; Ese 23: 44) og blodsutgytelse (Sl 26: 9, 10; Ese 22: 9; Ho 6: 9) klassifisert som løsaktig oppførsel. Den som fremmer løsaktige gjerninger, blir omtalt som ’prinsippløs’, og de som betrakter en løsaktig oppførsel «som atspredelse», blir regnet for ’tåper’, som moralsk fordervede mennesker. – Jes 32: 7; Ord 10: 23.

’Fra hjertet.’ Jesus påpeker at en løsaktig oppførsel viser hvordan en person er i sitt indre. Han sier: «Innenfra, fra menneskenes hjerte, utgår skadelige resonnementer: utukt, . . . ekteskapsbrudd, . . . løsaktig oppførsel . . . Alle disse onde ting kommer innenfra og besmitter et menneske.» (Mr 7: 20–23) Løsaktig oppførsel er en av «kjødets gjerninger», et av de kjødelige begjær som «fører krig mot sjelen». «De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike,» sier Guds Ord. – Ga 5: 19, 21; 1Pe 2: 11.

Til de kristne, som elsker sannhetens lys, blir det sagt: «La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i vill festing og fyllelag, ikke i ulovlig omgang og løsaktig oppførsel.» (Ro 13: 13; Joh 3: 19–21) Apostelen Peter sier til sine trosfeller: «For det er nok at dere i den tiden som er gått [før de ble tjenere for Gud], har gjort nasjonenes vilje, da dere vandret i løsaktige gjerninger.» (1Pe 4: 3) Apostelen Paulus kommer med en lignende formaning til de kristne idet han sier at de verdslige nasjoner som de tidligere var en del av, er «i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til». Han fortsetter: «Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet.» – Ef 4: 17–19.

Likevel vender noen som hevder at de tjener Gud og Kristus, seg bort fra lysets vei og viser at de har en frekk og trassig holdning til Guds lov og myndighet. Paulus sørget over dem i menigheten i Korint som ikke hadde «angret den urenhet og utukt og løsaktige oppførsel som de [hadde] praktisert», til tross for at de var blitt formant til å gjøre det. (2Kt 12: 21) Peter advarte de første kristne om at det ville framstå falske lærere i deres egne rekker, og om at mange ville følge deres løsaktige gjerninger og derved bringe vanære over sannhetens vei. (2Pe 2: 1, 2) Jesu ord til menighetene i Pergamon og Tyatira, som ble skrevet ned av apostelen Johannes omkring år 96 e.v.t., viser at Peters profeti på den tiden i en viss utstrekning var gått i oppfyllelse. (Åp 2: 12, 14, 18, 20) Både Peter og Judas taler om den dom som vil komme over dem som gjør seg skyldig i løsaktig oppførsel. – 2Pe 2: 17–22; Jud 7.

Noen av dem som har en løsaktig oppførsel og forsøker å lokke og forlede andre i den kristne menighet til å ha en lignende oppførsel, hevder at Guds ufortjente godhet er stor, og at han vil overse deres synder, ettersom han tar deres ufullkommenheter og kjødelige svakheter i betraktning. Men Jesu halvbror Judas omtalte slike som «ugudelige mennesker, som vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus». (Jud 4) Når slike hevder at de er kristne, er det tomt snakk. Deres tjeneste er ikke antagelig for Gud; det er som den israelittiske vismannen sa: «De ondes offer er en vederstyggelighet. Hvor mye mer da når en bærer det fram sammen med løsaktig oppførsel!» – Ord 21: 27.

Løsaktig oppførsel ble betraktet på samme måte under Moseloven. Gud har ikke forandret standpunkt hva dette angår. Det fantes lover som forbød løsaktig oppførsel, og straffen for slik oppførsel var døden. (3Mo 18: 17; 20: 14) David bønnfalt Gud om ikke å rive bort hans liv sammen med «menn som har blodskyld, de som har løsaktig oppførsel i sine hender». – Sl 26: 9, 10.

Gjennom sine profeter Jeremia og Esekiel advarte Jehova israelittene om at han ville dømme dem på grunn av den løsaktige oppførsel de gjorde seg skyldig i både i fysisk og i åndelig henseende. – Jer 13: 26, 27; Ese 16: 27, 43, 58; 22: 9; 23: 21–49; 24: 13.