[gunst; velvilje; nåde].

Mor til profeten Samuel. Hanna bodde sammen med sin mann, levitten Elkana, og hans andre hustru, Peninna, i Ramatajim-Sofim i Efraims fjellområde. Til tross for at Hanna lenge var ufruktbar, i motsetning til Peninna, som fikk flere barn, var det henne Elkana elsket høyest. Peninna hånte Hanna fordi hun var barnløs, særlig når Elkana tok med seg familien og drog opp til tabernaklet i Sjilo, noe han gjorde en gang i året. – 1Sa 1: 1–8.

Under et besøk i Sjilo avla Hanna et løfte til Jehova: Hvis hun fikk en sønn, skulle hun gi ham  til Jehova, til tjenesten for Ham. Da Eli la merke til at leppene hennes beveget seg mens hun bad stille, mistenkte han henne først for å ha drukket for mye vin, slik at hun var blitt beruset. Men da han fikk kjennskap til at hun var edru, og at hun hadde bedt en oppriktig bønn, uttrykte han ønske om at Jehova Gud måtte oppfylle hennes bønn. Og kort tid senere ble hun gravid. Etter at hun hadde født Samuel, reiste hun ikke mer til Sjilo før Samuel var blitt avvent. Da framstilte hun ham for Jehova, slik hun hadde lovt, og hun frambar et offer som bestod av en tre år gammel okse, en efa mel og en stor krukke med vin. (1Sa 1: 9–28) På de årlige reisene til Sjilo fra nå av hadde hun alltid med seg en ny ermeløs overkledning til sin sønn. Eli velsignet henne igjen, og Jehova åpnet igjen hennes morsliv, slik at hun med tiden fødte tre sønner og to døtre. – 1Sa 2: 18–21.

Hanna hadde mange gode egenskaper. Hun bad inderlige bønner til Gud, hun var ydmyk, og hun ønsket å behage sin mann. Hvert år drog hun sammen med sin mann for å frambære ofre ved tabernaklet. Hun brakte selv et stort offer ved å gi avkall på samværet med sønnen sin for å holde ord og for å vise sin verdsettelse av Jehovas godhet. Hun bevarte sin morsfølelse overfor Samuel, noe som framgår av at hun hvert år laget en ny overkledning til ham. De tankene hun gav uttrykk for i den takkesangen hun sang da hun og Elkana framstilte Samuel for tjenesten i templet, ligner de tankene Maria uttrykte ikke lenge etter at hun hadde fått vite at hun skulle bli mor til Messias. – Lu 1: 46–55.