(ẹlul).

Det navnet som etter landflyktigheten i Babylon ble brukt på den sjette  månemåneden i den jødiske hellige kalender; den tolvte i den verdslige kalender. Den svarer til en del av august og en del av september. Navnets betydning er uviss.

I elul, som var den siste sommermåneden, ble dadlene modne, og det ble også størstedelen av fikenene. Vinhøsten var allerede i gang, og ved utgangen av måneden var det rikelig med ny vin tilgjengelig. – 3Mo 26: 5; 4Mo 13: 23; Jer 8: 13.

Det var i måneden elul Nehemja fullførte gjenoppbyggingen av Jerusalems murer, et prosjekt som tok 52 dager. (Ne 6: 15) Ellers i Bibelen er elul bare omtalt som den sjette måneden. – 1Kr 27: 9; Ese 8: 1; Hag 1: 1, 15.

Tabeller som er utarbeidet av Parker og Dubberstein og offentliggjort i boken Babylonian Chronology, 626 B.C.–​A.D. 75 (1971, s. 27–47), viser at babylonerne brukte månedene elul og adar som skuddmåneder.