Da den andre verdenskrig endte i 1945, lå mye av Tyskland i ruiner. Byer var ødelagt, skoler sto tomme, sykehus var ubrukelige, og det lå udetonerte bomber overalt. Dessuten var det matvaremangel, noe som gjorde at prisene skjøt i været. På svartebørsen kostet for eksempel et halvt kilo smør det som tilsvarte seks ukelønner!

 Blant dem som var berørt av dette, var mange hundre Jehovas vitner som hadde vært i fengsel eller konsentrasjonsleir i årevis på grunn av sin tro. Da de ble befridd i 1945, hadde de ikke noe annet enn den fangedrakten de sto og gikk i. Også andre Jehovas vitner hadde mistet eiendommer og eiendeler. Noen var så svake på grunn av sult at de besvimte under menighetsmøtene.

 Jehovas vitner i andre deler av verden reagerte raskt da de fikk vite om det store behovet for mat og klær. Brødrene ved hovedkontoret i USA ba avdelingskontoret i Bern i Sveits om å hjelpe brødrene og søstrene i Tyskland. Nathan H. Knorr, en representant for hovedkontoret, reiste til Europa for å koordinere og sette fart i hjelpearbeidet.

 Vitnene i Sveits ga gavmildt mat, klær og penger. Gavene ble først sendt til Bern, der de ble sortert og pakket før de ble sendt videre til Tyskland. Jehovas vitner i andre land, deriblant Sverige, Canada og USA, var også med på å gi nødhjelp. Dette var til nytte for Jehovas folk ikke bare i Tyskland, men også i mange andre krigsherjede land i Europa og Asia.

 Allerede etter noen få måneder hadde avdelingskontoret i Sveits sendt kaffe, melk, sukker, kornprodukter, tørket frukt, grønnsaker og hermetisert kjøtt og fisk. Det ble også gitt penger.

 I tillegg sendte vitnene i Sveits fem tonn med klær, blant annet kåper, kjoler og drakter til søstre og frakker og dresser til brødre. I Vakttårnet for 1. juni 1946 sto det: «Vennene hadde ikke gitt det dårligste de hadde, men alt var virkelig av det beste. De hadde sannelig gjort et offer for å hjelpe sine tyske venner.»

 Vitnene i Sveits ga også nesten 1000 par sko. Man sjekket alle skoene for å se om de var i god stand, før de ble sendt videre. De brødrene og søstrene i Wiesbaden i Tyskland som pakket ut klærne og skoene, var imponert over kvaliteten og variasjonen. «Det finnes neppe en klesbutikk i hele Tyskland som har så stort utvalg», skrev en bror.

 Det ble sendt hjelpeforsyninger helt fram til august 1948. Vitnene i Sveits sendte i alt 444 kasser med nødhjelp, totalt 25 tonn, til sine trosfeller i Tyskland. Som nevnt var vitnene i Sveits ikke de eneste som var med på dette hjelpearbeidet. Men av de landene som bidro, var Sveits et av de landene som hadde færrest Jehovas vitner. På den tiden var det bare 1600 forkynnere der!

 Jesus Kristus sa: «Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Johannes 13:34, 35) Det var kjærlighet som fikk Jehovas tjenere til å ikke bare gi det de hadde til overs, men det aller beste de hadde. (2. Korinter 8:1–4) I et brev fra Zürich sto det at «ganske mange av de vennene som har veldig lite selv, men som likevel ønsker å hjelpe til, har gitt rasjoneringskortene sine og penger».

 Jehovas folk i Tyskland kom seg raskt etter forfølgelsen og krigens herjinger. En av grunnene var den godt organiserte og gavmilde hjelpen de fikk av trosfellene sine, som viste ekte selvoppofrende kjærlighet.