1. Mosebok 1:1–31

¹I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.

²Nå viste jorden seg å være formløs og øde, og det var mørke over vanndypets overflate; og Guds virksomme kraft beveget seg fram og tilbake over vannenes overflate.

³Og Gud tok til å si: «La det bli lys.» Da ble det lys.⁴Deretter så Gud at lyset var godt, og Gud forårsaket et skille mellom lyset og mørket.⁵Og Gud begynte å kalle lyset Dag, men mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

⁶Og Gud sa videre: «La det bli et utstrakt rom midt i vannene, og la det finne sted en atskillelse mellom vannene og vannene.»⁷Så gikk Gud i gang med å danne det utstrakte rom og å danne et skille mellom vannene som skulle være under det utstrakte rom, og vannene som skulle være over det utstrakte rom. Og slik ble det.⁸Og Gud begynte å kalle det utstrakte rom Himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.

⁹Og Gud sa videre: «La vannene under himlene samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne.» Og slik ble det.¹⁰Og Gud begynte å kalle det tørre land Jord, men samlingen av vannene kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.¹¹Og Gud sa videre: «La jorden få gress til å skyte opp, planter som setter frø, frukttrær som etter sine slag bærer frukt med frø i, på jorden.» Og slik ble det.¹²Og jorden begynte å bære fram gress, planter som setter frø, etter deres slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter deres slag. Og Gud så at det var godt.¹³Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

¹⁴Og Gud sa videre: «La det bli lyskilder i himlenes utstrakte rom til å danne et skille mellom dagen og natten; og de skal tjene som tegn og til å avmerke tidsperioder og til å avmerke dager og år.¹⁵Og de skal tjene som lyskilder i himlenes utstrakte rom til å lyse på jorden.» Og slik ble det.¹⁶Og Gud gikk i gang med å danne de to store lyskilder, den største lyskilden til å ha herredømme over dagen og den minste lyskilden til å ha herredømme over natten, og likeså stjernene.¹⁷Slik satte Gud dem i himlenes utstrakte rom til å lyse på jorden¹⁸og til å herske om dagen og om natten og til å danne et skille mellom lyset og mørket. Og Gud så at det var godt.¹⁹Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.

²⁰Og Gud sa videre: «La det i vannene vrimle fram en vrimmel av levende sjeler, og la flygende skapninger fly over jorden i himlenes utstrakte rom.»²¹Og Gud gikk i gang med å skape de store havuhyrene og hver levende sjel som beveger seg omkring, og som vrimlet fram i vannene, etter deres slag, og hver vinget flygende skapning etter dens slag. Og Gud så at det var godt.²²Dermed velsignet Gud dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannene i havbassengene, og la de flygende skapninger bli mange på jorden.»²³Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.

²⁴Og Gud sa videre: «La jorden frambringe levende sjeler etter deres slag, husdyr og andre dyr som beveger seg, og jordens ville dyr, etter deres slag.» Og slik ble det.²⁵Og Gud gikk i gang med å danne jordens ville dyr etter deres slag, og husdyrene etter deres slag og hvert dyr som beveger seg på jorden, etter dets slag. Og Gud så at det var godt.

²⁶Og Gud sa videre: «La oss danne mennesker i vårt bilde, i vår likhet, og la dem rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og husdyrene og hele jorden og hvert dyr som beveger seg og rører seg på jorden.»²⁷Og Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.²⁸Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.»

²⁹Og Gud sa videre: «Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, på hele jordens overflate, og hvert tre som bærer trefrukt med frø i. Det skal tjene til føde for dere.³⁰Og til alle jordens ville dyr og alle himmelens flygende skapninger og alt som beveger seg på jorden, alt som det er liv som en sjel i, har jeg gitt alle grønne planter til føde.» Og slik ble det.

³¹Deretter så Gud på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.